Fremmedartsvurdering av Batrachochytrium dendrobatidis Longcore, Pessier & D.K. Nichols
Utført av ekspertkomité for sopper
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Batrachochytrium dendrobatidis er vurdert til svært høy risiko. Arten er en patogen sopp som forårsaker chytridiomykose hos amfibier og kan føre til alvorlig sykdom og bestandsnedgang hos frosk og salamander. Den er påvist i Norge gjennom miljø-DNA i et flertal dammer i Akershus, Buskerud og Østfold. Arten kan spres til Norge med med importerte frosker fra terrarier og til naturen gjennom forurenset vann et c, samt via naturlig innvandring fra Sverige. Den sprer seg ved hjelp av zoosporer som kan bevege seg over korte avstander i vann, men som har begrenset levetid. Batrachochytrium dendrobatidis har høyt invasjonspotensial. Arten kan redusere bestander av frosk og salamander og vurderes derfor å ha potensielt stor økologisk effekt.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt lav, og er estimert til 160 - 499 m per år, men med usikkerhet fra 50 til >/=500 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har en høyt invasjonspotensial, men med noe usikkerhet mot lavere nivå.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 000 km²) og om 50 år (4 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (1 000 km2) og om 50 år (4 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 356 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Ekspertenes begrunnelse
Arten kan slå ut populationer av frosker og påvirke våre amfibie-bestander negativt og har dermed potentielt stor økologisk effekt. Det er viktig å følge utviklingen i våre naboland og skritt bør tas for å unngå innføring av dyr fra akvarier, terrarier, laboratorier, undervisning etc.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter
Gjeldende skår |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
Ekspertenes begrunnelse for usikkerhetEffekten på nordpadde og damfrosk ble vurdert til å være moderat. Disse artene er mer mottakelige for sykdommen enn de andre norske amfibieartene. Soppen vil kunne føre til noe dødelighet og muligens svekke lokale bestander.
Effekten på spissnutefrosk ble vurdert til lav. For buttsnutefrosk, storsalamander og småsalamander er effekten vurdert til å være minimal. Det finnes få eller ingen dokumenterte effekter av Bd-infeksjon på buttsnutefrosk og salamandere (Vitenskapskomiteen for mat og miljø 2019).
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
damfrosk Pelophylax lessonae |
Kategori Rødlista 2021: CR - Kritisk truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
|
Påvirka art:
spissnutefrosk Rana (Rana) arvalis |
Kategori Rødlista 2021: VU - Sårbar | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Arten kan være dødelig for amfibier, spesielt for frosker. Kunne sannsynligvis lett utrydde for eksempel den lille populationen av Rana Lessonae (Damfrosk, CR) i Aust-Agder (Kolenda et al. 2017).
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
Ekspertenes begrunnelse for usikkerhetEffekten på nordpadde og damfrosk ble vurdert til å være moderat. Disse artene er mer mottakelige for sykdommen enn de andre norske amfibieartene. Soppen vil kunne føre til noe dødelighet og muligens svekke lokale bestander.
Effekten på spissnutefrosk ble vurdert til lav. For buttsnutefrosk, storsalamander og småsalamander er effekten vurdert til å være minimal. Det finnes få eller ingen dokumenterte effekter av Bd-infeksjon på buttsnutefrosk og salamandere (Vitenskapskomiteen for mat og miljø 2019).
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
nordpadde Bufo (Bufo) bufo |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
buttsnutefrosk Rana (Rana) temporaria |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
storsalamander Triturus (Triturus) cristatus |
Kategori Rødlista 2021: NT - Nær truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Arten kan være dødelig for amfibier, spesielt for frosker. Kunne sannsynligvis lett utrydde for eksempel den lille populationen av Rana Lessonae (Damfrosk, CR) i Aust-Agder (Kolenda et al. 2017).
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
påvirkning er usannsynlig
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
Økologiske effekter etter kriteriene H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Ekspertenes kommentar:
Arten er registrert i Norge første gang i 2017.
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Arten er påvist i Norge med miljø-DNA i fem dammer i Akershus (Taugbøl m.fl. 2017) og det er likeledes registrert med miljø-DNA fra ytterligere et antal vann i Akershus og Østfold efterfølgende (Omneya m.fl. 2020, Artskart).
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 76 km2 | |
| Lavt anslag | 100 km2 | 1000 km2 |
| Beste anslag | 1000 km2 | 4000 km2 |
| Høyt anslag | 2000 km2 | 8000 km2 |
Fra og med 5 % til 25 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Beste anslag basert på 10% av Norges vannflate. Potensiell utbredelse basert på att arten vist svært rask spredning i andre land, og at arten kan overleve ved lave temperaturer.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Taugbøl, A., Dervo B.K., Bærum, K.M., Brandsegg, H., Sivertsgård, R., Ytrehus, B., Miller, A. og Fossøy, F. (2017). Første påvisning av den patogene soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) i Norge- Bruk av miljø-DNA for påvisning av fremmede arter. NINA Rapport 1399: 25. ISBN: 978-82-426-3126-8
- Omneya Ahmed Osman, Johan Andersson, Pedro M. Martin-Sanchez, Alexander Eiler (2020). ?National eDNA-based monitoring of Batrachochytrium dendrobatidis and amphibian species in Norway. Metaborcoding og metagenomics 6 https://doi.org/10.3897/mbmg.6.85199
- Vitenskapskomiteen for mat og miljø - De sykdomsfremkallende soppene Batrachochytrium dendrobatidis og Batrachochytrium salamandrivorans og risiko for biologisk mangfold. https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/desykdomsfremkallendesoppenebatrachochytriumdendrobatidisogbatrachochytriumsalamandrivoransogrisikoforbiologiskmangfold.4.791267701686d40a5c99ad27.html
Siden siteres som
Nordén B, Andreasen M og Pettersson M (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av Batrachochytrium dendrobatidis for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2108
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
SESvært høy risiko
-
2018:
SESvært høy risiko
-
2012:
NRIkke risikovurdert