Fremmedartsvurdering av Phytophthora gregata T. Jung, Stukely & T.I. Burgess

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko (PH) til lav risiko (LO) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:

• Ny kunnskap

Ekspertenes kommentar

Årsaken til endringen er at arten i 2023 ikke var rapportert på like mange plasser og artens status er også endret til etablering i norsk natur

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Ekspertenes kommentar:

Phytophthora gregata har blitt funnet i jord og på hegg i Åkersvika naturreservat ved Hamar i 2014 (Strømeng et al. 2015), og i jord i en kartlegging av Phytophthora langs den nye E18 traséen mellom Retvet og Vinterbro i 2020 (Pettersson et al. 2020). Arten er også funnet på importerte grøntanleggsplanter i 2018 og 2019 (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020), samt i en bekk langs E39 mellom Staurset og Stormyra i 2022 (Pettersson et al. 2022).

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge er Phytophthora gregata funnen i jord og på hegg (Prunus padus) i Åkersvika naturreservat ved Hamar i 2014 (Strømeng et al. 2015), et til tider flomutsatt område. Den er også funnen i jord i en kartlegging langs den nye E18 traséen mellom Retvet og Vinterbro i 2020 (Pettersson et al. 2020), samt i en bekk langs E39 mellom Staurset og Stormyra i 2022 (Pettersson et al. 2022). Det er derfor stor sannsynlighet for at P. gregata overlever på mange steder i Norge. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. gregata vil trives i Norge øke ytterligere. Det er vanskelig å estimere utbredelsen av P. gregata i Norge, spesielt ettersom nye introduksjoner troligvis skjer på regelbunden basis då P. gregata er en av mange fremmede invaderende Phytophthora-arter som er oppdaget på importerte planter (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020). Det er imidlertid usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells, i barskog, eller langt nord.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2014 til 2024.

Forekomstareal	I dag	Fremtidig (om 50 år)
Kjent	28 km2
Lavt anslag	56 km2	112 km2
Beste anslag	140 km2	420 km2
Høyt anslag	1400 km2	2800 km2

Fra og med 5 % til 25 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Det er stor sannsynlighet for at Phytophthora gregata vil overleve på mange steder i Norge da den mest sannsynlig har overlevd i flere år i Hedmark og Viken. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. gregata vil trives godt i Norge øke ytterligere (men det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller i nordboreal- og alpine sone). 

Spredningshastigheten for ulike Phytophthora-arter er vanskelig å anslå, da artene har ulike spredningsmekanismer. Disse kan inkludere spredning via jord, overflatevann, regnsprut, luft (bare noen få arter og kun ved fuktig vær), dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet som handel med planter og flytting av jord. Spredningshastigheten påvirkes av både spredningsmekanismene og miljøforhold som tilgjengelighet av vertsplanter, topografi, klima, vanntilgang og nedbør.

For de fleste Phytophthora-artene i Norge (fremmede, invaderende patogener, ofte med opprinnelse fra varmere land) vil ekspansjonshastigheten (perioden t₁ til t₂) sannsynligvis bli størst i fremtiden (med et varmere og våtere klima). Derfor under fanen «Invasjonspotensial” på spørsmålet Er perioden mellom t₁ og t₂ minst 10 år? Blir svaret Nej. Da blir også ekspansjonshastigheten mer rimelig.

Forekomstareal er basert på antall observasjoner av patogenet. Ca. 7 funn fra 2014 til 2025, basert på kartlegging av NIBIO.
Grovt estimat av forekomstareal 7 * 4 km2 = 28 km2

• Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Kartlegging av Phytophthora langs ny E18 trasé mellom Retvet og Vinterbro. NIBIO Rapport 6(139), 1-17. https://hdl.handle.net/11250/2689717
• Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
• Strømeng, G. M., Brurberg, M. B., Ørstad, K. & Talgø, V. 2015. Kartlegging av Phytophthora-arter i Åkersvika naturreservat. NIBIO Rapport 1(4), 1-18. http://hdl.handle.net/11250/2374477
• Wan, J. S., McDougall, K. L., & Liew, E. C. (2020). The susceptibility of seven threatened species to Phytophthora gregata and the aetiology of the disease caused by it. Australian Journal of Botany, 68(8), 595-601.
• Belhaj, R., McComb, J., Burgess, T. I., & Hardy, G. S. J. (2018). Pathogenicity of 21 newly described Phytophthora species against seven Western Australian native plant species. Plant Pathology, 67(5), 1140-1149.
• Szabó, I., Lakatos, F., & Sipos, G. (2013). Occurrence of soilborne Phytophthora species in declining broadleaf forests in Hungary. European Journal of Plant Pathology, 137(1), 159-168.
• Sims, L. L., Sutton, W., Reeser, P., & Hansen, E. M. (2015). The Phytophthora species assemblage and diversity in riparian alder ecosystems of western Oregon, USA. Mycologia, 107(5), 889-902.
• Khdiar, M. Y., Barber, P. A., Hardy, G. E., Shaw, C., Steel, E. J., McMains, C., & Burgess, T. I. (2020). Association of phytophthora with declining vegetation in an urban forest environment. Microorganisms, 8(7), 973.
• Jung, T., Stukely, M. J. C., Hardy, G. S. J., White, D., Paap, T., Dunstan, W. A., & Burgess, T. I. (2011). Multiple new Phytophthora species from ITS Clade 6 associated with natural ecosystems in Australia: evolutionary and ecological implications. Persoonia-Molecular Phylogeny and Evolution of Fungi, 26(1), 13-39.
• Huai, W. X., Tian, G., Hansen, E. M., Zhao, W. X., Goheen, E. M., Grünwald, N. J., & Cheng, C. (2013). Identification of Phytophthora species baited and isolated from forest soil and streams in northwestern Y unnan province, C hina. Forest Pathology, 43(2), 87-103.
• Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
• Chavarriaga, D., Bodles, W. J., Leifert, C., Belbahri, L., & Woodward, S. (2007). Phytophthora cinnamomi and other fine root pathogens in north temperate pine forests. FEMS Microbiology Letters, 276(1), 67-74.
• Pettersson, M., Brurberg, M. B., Haukeland, S., Vennatrø, M. S. & Talgø, V. 2022. Kartlegging av Phytophthora og nematoder langs E39 mellom Staurset og Stormyra 2022. NIBIO Rapport 8(150), 1-26.
• Grigel, J., Černý, K., Mrazkova, M., Havrdova, L., Zahradnik, D., Jilkova, B., & Hrabětová, M. (2019). Phytophthora root and collar rots in fruit orchards in the Czech Republic. Phytopathologia Mediterranea, 58(2), 261-276.