Fremmedartsvurdering av Phytophthora pini Leonian

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko (PH) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:

• Ny kunnskap

Ekspertenes kommentar

Siden siste vurdering 2017 er Phytophthora pini funnen på nye plasser i Norge. Den er også funnen på importerte planter til Norge i 2018, 2019 og 2021 der den følger med som blindpassasjerer i rotklumpen (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2022, Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse). Fordi bare en brøkdel av importplantene ble kontrollert er det stor sannsynlighet for at arten kontinuerlig introduseres til norske grøntanlegg/natur.  

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Ekspertenes kommentar:

Fyrste funn i Norge var i 2011 på en tujahekk i et bustadfelt i Oslo (Herrero et al. 2013). Seinere vart same skadegjørere isolert fra jord ved ei sjuk søyleeik i Oslo sentrum (Strømeng et al. 2015) og fra vatn i en bekk i Drammen (Strømeng et al., upubliserte data). Etter det er den funnen i en planteskole som produserer trær på Østlandet. Derfor er det rimelig å anta at patogenet er spredd til Oslofjordregionen og vil spre seg til resten av Østlandet innen 50 år. Phytophthora pini er også funnen på importerte grøntanleggsplanter til Norge og derfor er det sannsynlig at den også har blitt spredd til andre steder i Norge.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Det første funnet i Norge ble gjort i 2011 på en tujahekk i et boligfelt i Oslo (Herrero mfl. 2013). Senere ble samme skadegjører isolert fra jord ved en syk søyleeik (Quercus robur 'Fastigiata') i Oslo sentrum (Strømeng mfl. 2015) og fra vann i en bekk i Drammen (Strømeng mfl., upubliserte data). Deretter er den funnet i en planteskole som produserer trær på Østlandet. Derfor er det rimelig å anta at patogenet har spredt seg i Oslofjordregionen og vil spre seg til resten av Østlandet innen 50 år. Phytophthora pini er også funnet i jord fra rotsonen til importerte grøntanleggsplanter til Norge (Talgø mfl. 2019, Pettersson mfl. 2020, Pettersson mfl. 2024), og derfor er det sannsynlig at den også kan dukke opp andre steder i Norge. Det er usannsynlig at P. pini vil etablere seg høyt til fjells, i barskog eller langt nord.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2011 til 2025.

Forekomstareal	I dag	Fremtidig (om 50 år)
Kjent	60 km2
Lavt anslag	120 km2	240 km2
Beste anslag	300 km2	1000 km2
Høyt anslag	1500 km2	3000 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Spredningshastigheten for ulike Phytophthora-arter er vanskelig å anslå, da artene har ulike spredningsmekanismer. Disse kan inkludere spredning via jord, overflatevann, regnsprut, luft (bare noen få arter og kun ved fuktig vær), dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet som handel med planter og flytting av jord. Spredningshastigheten påvirkes av både spredningsmekanismene og miljøforhold som tilgjengelighet av vertsplanter, topografi, klima, vanntilgang og nedbør.

Det er rimelig å anta at Phytophthora pini finns i flere fylker i Sør-Norge enn der det er gjort funn per 2024. I og med at P. pini har vist seg å væra aggressiv på tuja, og er kjent fra boreale strøk, ser vi ikke bort fra framtidig spredning i hele landet (men det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller i nordboreal- og alpine sone). 

For de fleste Phytophthora-artene i Norge (fremmede, invaderende patogener, ofte med opprinnelse fra varmere land) vil ekspansjonshastigheten (perioden t₁ til t₂) sannsynligvis bli størst i fremtiden (med et varmere og våtere klima). Derfor under fanen «Invasjonspotensial” på spørsmålet Er perioden mellom t₁ og t₂ minst 10 år? Blir svaret Nej. Da blir også ekspansjonshastigheten mer rimelig.

Forekomstareal er basert på antall observasjoner av patogenet. Ca. 15 funn fra 2011 til 2025, basert på kartlegging og prøver sendt til Planteklinikken ved NIBIO.
Grovt estimat av forekomstareal 15* 4 km2 = 60 km2.

• Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
• Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/27120477
• Strømeng, G.M., Brurberg, M.B. & Talgø, V. 2014. Analyse av prøver fra sjuk eik for mulige plantepatogener. Prøver tatt ut i grøntanlegg i Oslo i 2013 på oppdrag fra Oslo kommune og Statens vegvesen. Bioforsk Raport 9(33):21 s.
• Herrero, M.L., Talgø, V., Brurberg, M.B., Ørstad, K., Fløistad, E. & Stensvand, A. 2013. Phytophthora pini på tuja. Bioforsk FOKUS 8(2):338-339.
• Hong, C.X., Gallegly, M.E., Richardson, P.A. & Kong, P. 2011. Phytophthora pini Leonian resurrected to distinct species status. Mycologia 103:351-360.
• Farr, D.F. & Rossman, A.Y. Fungal Databases, U.S. National Fungus Collections, ARS, USDA. Retrieved September 15, 2022, from https://nt.ars-grin.gov/fungaldatabases/
• Rytkönen, A., Lilja, A., Werres, S., Sirkiä, S., & Hantula, J. (2013). Infectivity, survival and pathology of Finnish strains of Phytophthora plurivora and Ph. pini in Norway spruce. Scandinavian Journal of Forest Research, 28(4), 307-318.
• Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggs-og hageplanter til Norge – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport 10(55), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3126889
• Linaldeddu, B. T., Bregant, C., Montecchio, L., Favaron, F., & Sella, L. (2020). First report of Phytophthora acerina, P. pini, and P. plurivora causing root rot and sudden death of olive trees in Italy. Plant Disease, 104(3), 996-996.