Fremmedartsvurdering av Diaporthe vaccinii Shear

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Diaporthe vaccinii er dørstokkart som er vurdert til lav risiko LO, med usikkerhet mot potensiell høy risiko PH. Arten er en planteskadegjører på lyngbærfamilien Vaccinium spp. og enkelte Oxycoccus-arter, og den er ikke påvist i Norge. Eventuell introduksjon til norsk natur antas å ville skje med import av bærplanter og koloniserte vertsplanter til planteskoler og hagebruk, mens videre spredning i naturen kan skje med sporespredning og luftbårne sporer. Arten har et moderat invasjonspotensial, med usikkerhet mot større omfang, basert på høy levetid i Norge og en lav til moderat ekspansjonshastighet, men med rom for raskere spredning under gunstige forhold. Dersom arten etablerer seg i Norge, kan den påvirke stedegne Vaccinium-arter ved kolonisering av skudd og bær, men dagens datagrunnlag tyder på at den økologiske effekten vil være lav, siden arten i hovedsak er kjent fra kultiverte og fremmede arter i områder utenfor Norge. Samlet sett tilsier kombinasjonen av moderat invasjonspotensial og lav dokumentert økologisk effekt at Diaporthe vaccinii vurderes til lav risiko LO, men med betydelig usikkerhet knyttet til mulig økning i risiko dersom arten skulle introduseres og etableres.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4.

Ekspertenes begrunnelse

Diaporthe vaccinii har hvis den introduseres til landet et moderat invasjonsportensiale med usikkerhet mot stort. Dette er en kombinasjon av en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg er estimert til under 50-159 m per år, men med usikkerhet opp til 159 m/år. Langdistanse-spredning er mulig men etablering i Norge vil være avhengig av import av infisert plantemateriale og fortsatt import og utplantering av vertplanter vil trolig føre til at arten kommer til landet. Arten finnes i Latvia og Estland, et område med temperert klima (nemoralt) hvilket tilsier at soppen klimamessig vil kunne etablere seg i deler av Norge på f.eks. hageblåbær. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har en begrenset invasjonspotensial, men med noe usikkerhet.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 139 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Åker Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Åpen jordvannsmyr Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Myr- og sumpskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt. Dette er fram for alt på grunn av artens potensiale for kolonisereing av stedegne vertsplanter fra lyngbærslekten Vaccinium spp. og tranebærslekten Oxycoccus spp. Redusert fotosyntese, skudd skader og dødt bladvert med følgelig tidsvis død av vertsplanten er den økologiske effekten av soppen. Men arten er kun vurdert til liten effekt da soppen først og fremst angriber kultiverte og fremmede arter for Norge og muligens trenger høyere gjennomsnittstemperaturer for å kunne få større effekt på stedegne arter.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: mellomtranebær
Oxycoccus hagerupii 		Kategori Rødlista 2021: NE - Ikke vurdert Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: småtranebær
Oxycoccus microcarpus 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: stortranebær
Oxycoccus palustris 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: blåbær
Vaccinium myrtillus 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Berre kjent frå kommersiell produksjon av hageblåbær og tranebær. Kor vidt stadeigne Vaccinium artar kan få angrep er uvisst.

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Ekspertenes kommentar:

Arten er funnet i stigende grad i Estland siden 2005 og da spesielt igjennom molekylær data siden 2019 (GBIF 2025). Jeger et al. 2017 lister Latvia som eneste land med arten som tilstedeværende, mens Nederland, Tyskland, Litauen, Polen, Romania, Storbritannien har hatt patogenen men har utryddet den.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke påvist i Norge. Arten har vært innført til en rekke Europæiske land, men angivelig utryddet igjen, men er muligens fortfarende tilstede i Latvia og Estland.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 3 0 12 km2
Beste 4 1 20 km2
Høyt 5 2 32 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Potensielt (dersom introduksjon til landet) kan soppen spres de neste 50 årene i lavlandet i kystfylke (Sør-Noreg) der det er produksjon av hageblåbær.

Referanser

  • Michael Jeger,Claude Bragard,David Caffier,Thierry Candresse,Elisavet Chatzivassiliou,Katharina Dehnen-Schmutz,Gianni Gilioli,Jean-Claude Grégoire,Josep Anton Jaques Miret,Alan MacLeod,Maria Navajas Navarro,Björn Niere,Stephen Parnell,Roel Potting,Trond Rafoss,Vittorio Rossi,Gregor Urek,Wopke Van Der Werf,Jonathan West,Stephan Winter,Ciro Gardi,Olaf Mosbach-Schulz,Ioannis Koufakis,Ariena Van Bruggen (2017). Pest risk assessment of Diaporthe vaccinii for the EU territory. EFSA Journal 15(9) https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.2903/j.efsa.2017.4924
  • GBIF database. http://www.gbif.org
  • https://doi.org/10.1111/j.1365-2338.2009.02245.x https://doi.org/10.1111/j.1365-2338.2009.02245.x
  • European and Mediterranean Plant Protection Organization Organisation Européenne et Méditerranéenne pour la Protection des Plantes https://doi.org/10.1111/j.1365-2338.2009.02245.x

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av Diaporthe vaccinii for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2128

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    NK
    Ingen kjent risiko
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning