Fremmedartsvurdering av Cryptocline taxicola (Allesch.) Petr.
Utført av ekspertkomité for sopper
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Cryptocline taxicola er en patogen sopp som angriper barlind Taxus baccata, og den er i Norge kjent fra både importerte og stedegne barlindpopulasjoner. Soppen antas å ha moderat invasjonspotensial, basert på høy median levetid og begrenset, men ikke ubetydelig, ekspansjonshastighet. Videre spredning i naturen skjer hovedsakelig ved egenspredning av sporer samt via forflytning og utplanting av infiserte planter fra planteskoler eller hagebruk. Langdistansespredning og varig etablering synes avhengig av fortsatt import av infisert plantemateriale. Soppen kan svekke stedegne eller naturaliserte barlindbestander ved å forårsake infeksjoner som gir redusert fotosyntese, nåleskader og svekket vitalitet, men den dreper normalt ikke trærne og arten er vurdert til å en viss økologisk effekt med usikkerhet knyttet særlig til mulig akkumulert svekkelse i små og isolerte bestander av den stedegne barlind Taxus baccata VU samt fremmedarter av barlind. Kombinasjonen av moderat invasjonspotensial og artens økologisk effekt under norske forhold gir en samlet vurdering i lav risiko LO, men med usikkerhet mot høy risiko HI.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt lav, og er estimert til under 50-159 m per år, men med usikkerhet. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et moderat til høyt invasjonspotensial, men med noe usikkerhet.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (100 km²) og om 50 år (500 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (100 km2) og om 50 år (500 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 139 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Arten har potensiale til å kunne kolonisere våre stedegne og sårbare barlind Taxus baccataI. Vurderingsmessig er interaksjonens styrke svak og begrenset av geografisk omfang da egenspredning med sporer er relativ lokal og da soppen vil ha vanskelig ved å spre seg til hele den norske bestanden av barlind som forekommer sporadisk og ofte med større avstand imellom trær. Arten kan derimot få større innvirking på kultiverte og fremmede arter av Taxus spp. i parker og hager. Det er grunn til å tro at smittetrykket fra importplanter kan føre til en parallell spredning til vertplanter i naturen. Redusert fotosyntese, skudd skader og dødt nåleverk er den økologiske effekten av soppen (redusert fittness).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
barlind Taxus baccata |
Kategori Rødlista 2021: VU - Sårbar | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Arten kan spre seg til stedegne bestander av barlind. Bestanden av barlind er spredt og soppens evne til sporespredning er begrenset over større avstander. Derfor vurderes vi for nåværende interaksjonens styrke til "svak" og geografisk omfang som "begrenset".
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
hybridbarlind Taxus ×media |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori
Arten kan spre seg til stedegne bestander av barlind. Bestanden av barlind er spredt og soppens evne til sporespredning er begrenset over større avstander. Derfor vurderes vi for nåværende interaksjonens styrke til "svak" og geografisk omfang som "begrenset".
Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Cryptocline taxicola ble funnet på barlind Taxus baccata i Ås, Akershus for første gang i Noreg i 2001 (Talgø & Stensvand 2003, 2005). Etter den tid har arten ved flere tilfelle blitt funnet på barlind i grøntanlegg både på Øst- og Sørlandet, blandt annet på Dømmesmoen ved Grimstad i 2005 og igjen i 2017, men det største observerte skadeomfanget var i Oslo-området i 2016 (Talgø et al. 2017). Det foreligger ikke kartlegging av kolonisering på vår stedegne barlind bestander.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 20 km2 | |
| Lavt anslag | 20 km2 | 100 km2 |
| Beste anslag | 100 km2 | 500 km2 |
| Høyt anslag | 200 km2 | 1000 km2 |
Fra 75 % til og med 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Det er ikke foretatt noen kartlegging, men siden soppen trives der det er mildt og fuktig, er vurderingen at arten kan spre seg til kyststrøk på Sør-Vestlandet. Det er realistisk at arealet om 50 år er betydelig mindre enn arealet av barlindartene soppen vokser på, siden egenspredningen med sporer er relativ lokal og bestanden av barlind ofte forekommer sporadisk og med større avstand imellom trær
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Plakat_Oregon_scr.pdf | Last ned | |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- GBIF database. http://www.gbif.org
- NORSK SOPPDATABASE (NSD) (2022). https://nhm2.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm
- Talgø, V., Ørstad, K. & Stensvand, A. (2003). Cryptocline taxicola. Grønn kunnskap e 7(101D): 2 s.
- Talgø, V., Ørstad, K. & Strømeng, G. M. (2017). Brune skot på barlind etter angrep av sopp. Park & anlegg 4: 34-35.
Siden siteres som
Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av Cryptocline taxicola for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2130
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
LOLav risiko
-
2018:
LOLav risiko
-
2012:
NRIkke risikovurdert