Fremmedartsvurdering av Diaporthe juniperivora (G.G. Hahn) Rossman & Udayanga

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som er utendørs i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Diaporthe juniperivora er vurdert til lav risiko LO, med usikkerhet mot potensiell høy risiko PH. Arten er en plantepatogen sekksporesopp som kan gi nålskader på vertsarter i einer- og sypressgruppene, og den er i Norge påvist flere steder, særlig i Sør-Norge. Arten antas i hovedsak å kunne introduseres gjennom import og utplanting av koloniserte vertsplanter til gartnerier, planteskoler og grøntanlegg, og videre spredning kan skje ved egenspredning av sporer samt ved flytting av infisert plantemateriale. Invasjonspotensialet vurderes som moderat, fordi arten kan opprettholde seg over tid og følge utbredelsen av vertsarter, men videre ekspansjon synes i stor grad å være koblet til vertsplantetilgang og menneskemediert forflytning. Den økologiske effekten er knyttet til angrep på stedegen einer Juniperus communis av et begrenset omfang med moderat styrke, der nåleskader kan redusere fotosyntese og vekst, og arten kan også gi betydelige skadevirkninger i sterkt kulturpåvirkede miljøer som sypress-/klippegrøntfelt.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år, men med usikkerhet. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt lav, og er estimert til under 50 til 160 m per år, men med stor usikkerhet. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et moderat invasjonspotensial, men med usikkerhet. Soppen har spredt seg relativt raskt i Oslofjordområdet etter de første funnene og det anses at arten vil kunne spre seg til områder der det finnes einer.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 139 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet, skriftlig dok. fra Norge, obs. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge, skriftlig dok. fra Norge, skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Åpen grunnlendt mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet, skriftlig dok. fra utlandet, obs. fra Norge og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Diaporthe juniperivora er vurdert til å ha en viss økologisk effekt. Dette er frem for alt på grunn av at arten påvirker den stedegne arten einer Juniperius communis. Artens økologiske effekt er redusert fotosyntese, dødt nålverk med følgelig tidsvis død av vertsplanten. Likevel ser vertsplanten einer ikke ut til å være direkte truet av angrepet fra soppen og så langt har man ikke sett større angrep på einer utenfor grøntanlegg. Soppens effekt på einer vurderes derfor til å ha moderat styrke og begrenset omfang.  Her i landet gjør soppen inn til videre størst skade på den fremmede arten sypress i klippegrøntfelt. 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har både svake og moderate negative interaksjoner med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: einer
Juniperus communis 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet, skriftlig dok. fra utlandet, obs. fra Norge og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Åpen grunnlendt mark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet, skriftlig dok. fra utlandet, obs. fra Norge og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

Vertsplanten einer forefinnes i en rekke naturtyper som vil kunne påvirkes av kolonisering av soppen.

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Høyere temperaturer og mer nedbør fremmer spredning og etablering av soppen.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1) Gjeldende etableringsklasse
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Arten er registrert med ett ubelagt funn fra Gjerdes gartneri,Spjelkavik, Ålesund i 2021, flere funn etter 2000 fra kluturpåvirkede naturtyper i Akershus, samt historiske funn fra Norges Landbrukshøyskole i Ås og Dømmesmoen park i Grimstad i 1968. Det foreligger ingen registrerte gjennfunn i ettertid. Det er derfor usikkerhet rundt grunnlaget for å vurdere arten som etablert eller selvstendig reproduserende i norsk natur. Det hersker også usikkerhet rundt det spesifikke artsepithet for funnene registrert av Talgø & Stensvand (20023a,b), og disse funnen er heller ikke representert i de offentlige databasene. 

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering på artens eget produksjonsareal Først observert: 2000 (± > 5 år)
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon på artens eget produksjonsareal Først observert: 2000 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ på artens eget produksjonsareal Først observert: 1968
Ekspertenes kommentar rundt tidligere observasjoner av arten i Norge

Arten er registrert fra Norges Landbrukshøyskole i Ås, Akershus fra planteskolen med tre funn i 1968, samt Dømmesmoen i Grimstad samme år. I tillegg er det registrert étt ikke belagt funn fra 2021. Da funnene i 1968 stammer fra sterkt kulturpåvirkede områder og funnene etter 2000 samt 2021 stammer fra Akershus og Gjerdes gartneri, Spjelkavik, Ålesund er det ikke grunnlag for å vurdere arten som etablert i norsk natur. Funnene er ikke registrert med gjennfunn, og det hersker derfor usikkerhet rundt artens etablering eller selvstendige reproduksjon i Norge.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Diaporthe juniperivora ble først påvist i Norge i 1968 ved Norges landbrukshøgskole på Ås og i parkområdet ved Dømmesmoen i Grimstad. Etter år 2000 er arten registrert flere steder i Sør-Norge, blant annet i Akershus på einer Juniperus communis, sabinaeiner Juniperus sabina og på sypress Chamaecyparis spp. Arten er også rapportert på Juniperus spp. i Møre og Romsdal i 2021. For en betydelig andel av funnene rapportert av Talgø & Stensvand (2003a,b) fra Akershus er artsidentiteten usikker, og disse funnene er derfor ikke representert i offentlige databaser.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 20 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 44 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i dag
  • Oppland Antatt i dag
  • Buskerud Antatt i dag
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent
  • Aust-Agder Kjent
  • Vest-Agder Kjent
  • Rogaland Kjent
  • Hordaland Kjent
  • Sogn og Fjordane Kjent
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i dag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Einer Juniperus communis finnes i hele landet og soppen klimatiske amplityde tilsier at arten potensielt kan spre seg til hele landet over de neste 50 årene. Likevel motsiger svært lave funnregistreringer dette argumentet, samtidig som arten er svært lite ettersøkt. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til artens reele invasjonspotensiale. Det hersker noe usikkerhet rundt det spesifikke artsepithet for av Talgø & Stensvand (20023a,b) registrerte funnene og disse er ikke heller representert i de offentlige databaser.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Bilde av naturtypen Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark
    Fastmarkssystemer

    Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Åpen grunnlendt mark Bilde av naturtypen Åpen grunnlendt mark
    Fastmarkssystemer

    Åpen grunnlendt mark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land
    Gjelder einer Juniperus communis

    Les mer om livsmediet

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan spres til innendørs- og produksjonsareal (planteskoler, gartnerier og produksjonsarealer) som patogen på importerte planter fra einerslekten Juniperus spp. og Lawsonsypress-slekten Chamaecyparis spp.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan introduseres til naturen med utplantering av importerte og koloniserte vertsplanter fra gartnerier og planteskoler. Arten spres også med lutftransporterte sporer. Soppen anses å ha kommet til landet via import av eksotiske einerplanter (Talgø & Stensvand, 20023a,b)

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan spres videre i naturen med egenspredning av sporer.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Diaporthe juniperivora (= Phomopsis juniperivora) er en patogen, biotrof sopp fra taggvorteordenen som koloniserer arter i einerslekten Juniperus spp. og lawsonsypress-slekten Chamaecyparis spp., hvorav vår stedegne eier Juniperus communis er en av vertene. Soppen medfører rask misfarging av angrepne nåler på vertsplanten og en infisert nål blir først askegrå og deretter brun før den dør. Spredning på vertsplanten starter som regel i ytre nåler og beveger seg innover til eldre deler og barken kan også angripes. På grener som er større enn 1 cm i diameter vil deler av barken utvikle kreftsår, mens mindre grener, under 1 cm i diameter, kan dø slik som unge trær kan. På skadet bark og døde nåler danner soppen svarte, små ukønnete sporehus med konidie-sporer. Etterhvert dannes kønnet formering i perithecier med ascosporer (Talgø og Stensvand 2003a,b).  

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
VT Berlin 1.0.scr.pdf Last ned

Referanser

  • G.G. Hahn, 10: 249 (1920) (1920). Phomopsis juniperovora, a new species causing blight of nursery cedars. Phytopathology 10: 249.
  • GBIF database. http://www.gbif.org
  • Talgø, V. og Stensvand, A. (2003a). Phomopsis spp. Grønn kunnskap e 7(101A): 4 s.
  • Talgø, V., Ørstad, K. & Stensvand, A. (2003). Cryptocline taxicola. Grønn kunnskap e 7(101D): 2 s.

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av Diaporthe juniperivora for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2131


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning