Fremmedartsvurdering av Sphaeropsis sapinea (Fr.) Dyko & B. Sutton

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Sphaeropsis sapinea er vurdert til høy risiko HI, med usikkerhet mot lav risiko LO. Arten er en nålepatogen sekksporesopp som kan angripe mange bartreslag, særlig furu, og den kan gi skuddvisning, barnålskader og redusert vekst, og på sikt også føre til døde greiner og trær. I Norge er den kjent siden 2001 og er påvist flere steder, blant annet i Ås, på Vestfold og i Aust-Agder, og den kan innføres med smittede planter og frø, særlig småplanter til skogplanting, gartnerier og planteskoler. Arten kan introduseres til natur ved utplanting av importerte vertsplanter og spres videre både med lufttransporterte sporer og ved egenspredning. Den økologiske effekten er vurdert som liten fordi arten i hovedsak angriper svekkede trær, men den kan også gi skade på stedegne bartrær og påvirke trær i naturtyper der bartrær inngår. Samlet sett kan arten overleve lenge og ha høy spredning, og videre etablering og skadeomfang vil særlig være knyttet til varme og tørre forhold som fremmer sykdomsutvikling.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er høy, og er estimert til 160-499 m per år, men med usikkerhet ned til 50 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et høytinvasjonspotensial, men med noe usikkerhet. Soppen sprer seg i det sør-østlige Norge etter de første funnene og vil kunne spre seg til alle område der det finnes nåletrær og busker. Etter kraftige utbrott av S. sapinea på furu i Sverige kan vi forvente at soppen vil kunne gjøre skade i Norge. Soppen er også funnen i Finland (Drenkhan m.fl. 2017) og klima ser altså ikke ut til å hindre spredning i Norden.   

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (56 km²) og om 50 år (500 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 2005 Kjent forekomstareal (km2): 8 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 8
År: 2025 Kjent forekomstareal (km2): 56 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 56

Ekspansjonshastigheten er estimert til 185 m/år, med usikkerhet fra 131 m/år til 285 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2005 til 2025, og et anslått mørketall på 2. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 1 til 4.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sterkt endret skogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Klart endret skogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Sphaeropsis sapinea er vurdert til å ha liten økologisk effekt på grunn av en moderat styrke og storskala omfang på vår stedegne furu, gran og einer. Artens økologiske effekt er redusert fotosyntese, dødt nåleverk med følgelig tidvis død av vertsplanten. Soppen kan få en negativ rolle for stedegne bartrebestander i rødlistede naturtyper og dermed en økt økologisk effekt, men det er på nåværende tidspunkt vanskelig å estimere og bevise akkurat hvor alvorlig skade S. sapinea kan gjøre. Manglende motstandskraft (manglende resistens) overfor soppen hos stedegne bartrær i Norge er å forvente og er foruroligende i forhold til artens fremtidige rolle.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: furu
Pinus sylvestris 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: gran
Picea abies 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: einer
Juniperus communis 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Skade av S. sapinea er dokumentert på nåletrær fra flere kontinenter (e.g.  Stantosz 1997).  Talgø og Stensvand (2003) rapporterte funn i Norge på einer og Talgø og Thomsen (2015) funn i Norge og Danmark på gran. I 2017 var soppen stadfestet på furu i Norge (Talgø, upubliserte data).

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

S. sapinea er en kjent skadegjører lenger sør i Europa, men spredning nordover har gjort at soppen i dag blir omtalt som en klimavinner (Solheim 2013). 

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2011 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2001

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Ås, Akershus ble soppen funnet på einer i grøntanlegg i 2001 (Talgø og Stensvand 2003), på gran i skog i 2015 (Talgø og Thomsen 2015) og på furu i skog i 2017 (Talgø, upubliserte data). I Ås kan soppen ha blitt spredt fra einer i grøntanlegg til skog. I tillegg ble soppen funnen på gran i Vestfold i 2012 (Talgø og Thomsen 2015), på en furukongle i Son, Akershus og en barkbille i Grue, Hedmark (Solheim, pers. com.). I tillegg er det registrert seks bekreftede funn av arten på Artskart i Arendal, Aust-Agder.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 28 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 28 km2 Fremtidig (om 50 år): 100 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 56 km2 Fremtidig (om 50 år): 500 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 132 km2 Fremtidig (om 50 år): 1000 km2

Fra 75 % til og med 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Soppen er funnet i ulike klimasonar i alle verdsdeler (Butin 1995) og har potensial til å spre seg til alle nåletresområder i Norge. I Hedmark er soppen funnen på barkebille i Grue (Solheim, upubliserte data), Samt flere bekreftede funn i Arendal, Aust-Agder, og vurderingen er at soppen finnes på nåletre der i dag. Det er rimelig å anta at soppen kan være spredt til nabofylker på Østlandet og at soppen innenfor 50 år vil være spredt til hele Sør-Norge (http://www.extrakt.se/skogsfragor/ny-skadegorare-hotar-svensk-tall/).

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare av frø (ikke mat)
    kolonisert
  • Sterkt endret skogsmark Bilde av naturtypen Sterkt endret skogsmark
    Fastmarkssystemer

    Sterkt endret skogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av frø (ikke mat)
    kolonisert
  • Klart endret skogsmark Bilde av naturtypen Klart endret skogsmark
    Fastmarkssystemer

    Klart endret skogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare av frø (ikke mat)
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land
    Gjelder furu Pinus sylvestris

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land
    Gjelder gran Picea abies

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land
    Gjelder einer Juniperus communis

    Les mer om livsmediet

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan spres til innendørs- og produksjonsareal som patogen på importerte planter av nåletrær til planteskoler, gartnerier og produksjonsarealer, blandt annet fra Danmark med juletrær og Sverige med småplanter til skogsplantering.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan introduseres til naturen med utplanting av importerte og koloniserte vertsplanter fra gartnerier, planteskoler og småplanter til skogsplantering. Arten spres også med lufttransporterte sporer. Det er kjent at soppen er frøoverført (Burgess og Wingfield 2002).

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av frø (ikke mat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan spres videre i naturen med egenspredning av sporer.    

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Sphaeropsis sapinea er en tykksekksopp som er patogen på nåletreslektene furuslekten Pinus spp., edelgranslekten Abies spp., kranstreslekten Araucaria spp., sederslekten Cedrus spp., lawsonsypress-slekten Chamaecyparis spp., ekte sypress-slekten  Cupressus spp., lerkeslekten Larix spp., granslekten Picea spp., douglasgranslekten Pseudotsuga spp. og tujaslekten Thuja spp. På infiserte småplanter blir siste års nåler først gule, så brune og til slutt askegrå. Angrepne skudd blir ofte krøllet. Ved basis av nålene eller i kreftsår dannes sporehus (pyknidier). På større tre finnes ofte pyknidar på 2 år gamle kongleskjell i tillegg til på brune nåler på årsskudd. Arten kan være frøoverført (Talgø og Stensvand 2003, Butin 1995) og spredning av konidier med insekter er også en potensiel vektor for spredning. Soppen er også dokumentert på bøk Fagus sylvatica (Zlatković m.fl. 2016)

Arten har aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Plakat-VT-Dsap-v TR.pdf Last ned
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • CABI Invasive Species Compendium. Sphaeropsis sapinea. https://www.cabidigitallibrary.org/doi/10.1079/cabicompendium.19160
  • Oliva J., Boberg J. & Stenlid J. (2013). First report of Sphaeropsis sapinea on Scots pine (Pinus sylvestris) and Austrian pine (P. nigra) in Sweden. New Disease Reports 27(23): 214.
  • Whitehill, J., Lehman, J, & Bonello P. (2007). Ips pini (Curculionidae: Scolytinae) is a vector of the fungal pathogen, Sphaeropsis sapinea (Coelomycetes), to Austrian pines, Pinus nigra (Pinaceae). Environ Entomol. 36(1): 114-120.
  • Talgø, V. & Stensvand, A. (2003). Sphaeropsis sapinea. Grønn kunnskap e 7(101Y): 2 s.
  • Burgess & Wingfield (2002). Quarantine is important in restricting the spread of exotic seed-borne tree pathogens in the southern hemisphere. The International Forestry Review 4(1): 56-65. https://www.jstor.org/stable/43740945
  • Butin H. (1995). Tree diseases and disorders. Causes, biology and control in forest and amenity trees. Oxford University Press. 252 s.
  • Ny skadegörare hotar svensk tall - Extrakt.se http://www.extrakt.se/skogsfragor/ny-skadegorare-hotar-svensk-tall/
  • Talgø, V. & Thomsen, I. M. (2015). Diplodia sapinea found on Picea spp. in Norway and Denmark. In Joint IUFRO 7.02.02 “Foliage, shoot and stem diseases of forest trees” and 7.03.04 “Diseases and insects in forest nurseries”, Uppsala, Sweden 7 -12 June 2015. Side 99.
  • Solheim, H. (2013.). Klimavinnere blant patogene sopper: Noen har vært her i årevis, andre har nettopp ankommet, mens atter andre venter på tur. Skog og landskap http://www.skogoglandskap.no/filearchive/klimavinnerne_blant_soppene_hefte.pdf
  • Zlatkovic, M., Keca, N., Wingfield, M. J., Jami, F., Slippers, F. (2016.). New and unexpected host associations for Diplodia sapinea in the Western Balkans. Forest Pathology DOI: 10.1111/efp.12328
  • Drenkhan R, Solheim H, Bogachevac A, Riit T, Adamsona K , Drenkhan T, Maatena T and Hietala AM. 2016. (2016). Hymenoscyphus fraxineus is a leaf pathogen of Fraxinus species in the Russian Far East. Plant Pathology 66: 490-500.
  • GBIF database. http://www.gbif.org

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av Sphaeropsis sapinea for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2133


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning