Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Sphaeropsis sapinea er vurdert til høy risiko HI, med usikkerhet mot lav risiko LO. Arten er en nålepatogen sekksporesopp som kan angripe mange bartreslag, særlig furu, og den kan gi skuddvisning, barnålskader og redusert vekst, og på sikt også føre til døde greiner og trær. I Norge er den kjent siden 2001 og er påvist flere steder, blant annet i Ås, på Vestfold og i Aust-Agder, og den kan innføres med smittede planter og frø, særlig småplanter til skogplanting, gartnerier og planteskoler. Arten kan introduseres til natur ved utplanting av importerte vertsplanter og spres videre både med lufttransporterte sporer og ved egenspredning. Den økologiske effekten er vurdert som liten fordi arten i hovedsak angriper svekkede trær, men den kan også gi skade på stedegne bartrær og påvirke trær i naturtyper der bartrær inngår. Samlet sett kan arten overleve lenge og ha høy spredning, og videre etablering og skadeomfang vil særlig være knyttet til varme og tørre forhold som fremmer sykdomsutvikling.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er høy, og er estimert til 160-499 m per år, men med usikkerhet ned til 50 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et høytinvasjonspotensial, men med noe usikkerhet. Soppen sprer seg i det sør-østlige Norge etter de første funnene og vil kunne spre seg til alle område der det finnes nåletrær og busker. Etter kraftige utbrott av S. sapinea på furu i Sverige kan vi forvente at soppen vil kunne gjøre skade i Norge. Soppen er også funnen i Finland (Drenkhan m.fl. 2017) og klima ser altså ikke ut til å hindre spredning i Norden.   

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (56 km²) og om 50 år (500 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 2005 Kjent forekomstareal (km2): 8 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak:
8
År: 2025 Kjent forekomstareal (km2): 56 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak:
56

Ekspansjonshastigheten er estimert til 185 m/år, med usikkerhet fra 131 m/år til 285 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2005 til 2025, og et anslått mørketall på 2. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 1 til 4.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sterkt endret skogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Klart endret skogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Sphaeropsis sapinea er vurdert til å ha liten økologisk effekt på grunn av en moderat styrke og storskala omfang på vår stedegne furu, gran og einer. Artens økologiske effekt er redusert fotosyntese, dødt nåleverk med følgelig tidvis død av vertsplanten. Soppen kan få en negativ rolle for stedegne bartrebestander i rødlistede naturtyper og dermed en økt økologisk effekt, men det er på nåværende tidspunkt vanskelig å estimere og bevise akkurat hvor alvorlig skade S. sapinea kan gjøre. Manglende motstandskraft (manglende resistens) overfor soppen hos stedegne bartrær i Norge er å forvente og er foruroligende i forhold til artens fremtidige rolle.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: furu
Pinus sylvestris
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: gran
Picea abies
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: einer
Juniperus communis
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Skade av S. sapinea er dokumentert på nåletrær fra flere kontinenter (e.g.  Stantosz 1997).  Talgø og Stensvand (2003) rapporterte funn i Norge på einer og Talgø og Thomsen (2015) funn i Norge og Danmark på gran. I 2017 var soppen stadfestet på furu i Norge (Talgø, upubliserte data).

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Ås, Akershus ble soppen funnet på einer i grøntanlegg i 2001 (Talgø og Stensvand 2003), på gran i skog i 2015 (Talgø og Thomsen 2015) og på furu i skog i 2017 (Talgø, upubliserte data). I Ås kan soppen ha blitt spredt fra einer i grøntanlegg til skog. I tillegg ble soppen funnen på gran i Vestfold i 2012 (Talgø og Thomsen 2015), på en furukongle i Son, Akershus og en barkbille i Grue, Hedmark (Solheim, pers. com.). I tillegg er det registrert seks bekreftede funn av arten på Artskart i Arendal, Aust-Agder.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.

Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Kjent 28 km2
Lavt anslag 28 km2 100 km2
Beste anslag 56 km2 500 km2
Høyt anslag 132 km2 1000 km2

Fra 75 % til og med 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Soppen er funnet i ulike klimasonar i alle verdsdeler (Butin 1995) og har potensial til å spre seg til alle nåletresområder i Norge. I Hedmark er soppen funnen på barkebille i Grue (Solheim, upubliserte data), Samt flere bekreftede funn i Arendal, Aust-Agder, og vurderingen er at soppen finnes på nåletre der i dag. Det er rimelig å anta at soppen kan være spredt til nabofylker på Østlandet og at soppen innenfor 50 år vil være spredt til hele Sør-Norge (http://www.extrakt.se/skogsfragor/ny-skadegorare-hotar-svensk-tall/).

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Plakat-VT-Dsap-v TR.pdf Last ned
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • CABI Invasive Species Compendium. Sphaeropsis sapinea. https://www.cabidigitallibrary.org/doi/10.1079/cabicompendium.19160
  • Oliva J., Boberg J. & Stenlid J. (2013). First report of Sphaeropsis sapinea on Scots pine (Pinus sylvestris) and Austrian pine (P. nigra) in Sweden. New Disease Reports 27(23): 214.
  • Whitehill, J., Lehman, J, & Bonello P. (2007). Ips pini (Curculionidae: Scolytinae) is a vector of the fungal pathogen, Sphaeropsis sapinea (Coelomycetes), to Austrian pines, Pinus nigra (Pinaceae). Environ Entomol. 36(1): 114-120.
  • Talgø, V. & Stensvand, A. (2003). Sphaeropsis sapinea. Grønn kunnskap e 7(101Y): 2 s.
  • Burgess & Wingfield (2002). Quarantine is important in restricting the spread of exotic seed-borne tree pathogens in the southern hemisphere. The International Forestry Review 4(1): 56-65. https://www.jstor.org/stable/43740945
  • Butin H. (1995). Tree diseases and disorders. Causes, biology and control in forest and amenity trees. Oxford University Press. 252 s.
  • Ny skadegörare hotar svensk tall - Extrakt.se http://www.extrakt.se/skogsfragor/ny-skadegorare-hotar-svensk-tall/
  • Talgø, V. & Thomsen, I. M. (2015). Diplodia sapinea found on Picea spp. in Norway and Denmark. In Joint IUFRO 7.02.02 “Foliage, shoot and stem diseases of forest trees” and 7.03.04 “Diseases and insects in forest nurseries”, Uppsala, Sweden 7 -12 June 2015. Side 99.
  • Solheim, H. (2013.). Klimavinnere blant patogene sopper: Noen har vært her i årevis, andre har nettopp ankommet, mens atter andre venter på tur. Skog og landskap http://www.skogoglandskap.no/filearchive/klimavinnerne_blant_soppene_hefte.pdf
  • Zlatkovic, M., Keca, N., Wingfield, M. J., Jami, F., Slippers, F. (2016.). New and unexpected host associations for Diplodia sapinea in the Western Balkans. Forest Pathology DOI: 10.1111/efp.12328
  • Drenkhan R, Solheim H, Bogachevac A, Riit T, Adamsona K , Drenkhan T, Maatena T and Hietala AM. 2016. (2016). Hymenoscyphus fraxineus is a leaf pathogen of Fraxinus species in the Russian Far East. Plant Pathology 66: 490-500.
  • GBIF database. http://www.gbif.org

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av Sphaeropsis sapinea for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2133