Fremmedartsvurdering av Phytophthora austrocedri Gresl. & E.M. Hansen

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Oomyceten Phytophthora austrocedri er en dørstokkart som er vurdert til å utgjøre svært høy risiko SE. Arten har stort invasjonspotensial og forventes å ha betydelige økologiske konsekvenser for einer Juniperus communis dersom den etablerer seg. Basert på dagens kunnskap antas det at P. austrocedri kan bli utbredt på Sør-Vestlandet. Arten kan komme til Norge med import av grøntanleggsplanter fra EU og Storbritannia. Selv om einer ikke nødvendigvis inngår i sortimentet som importeres, må det understrekes at mange Phytophthora-arter, inkludert P. austrocedri, kan følge med i jordklumpen til et bredt spekter av plantearter. Arten kan introduseres til naturen med infiserte planter, vann, jord og planterester (f.eks. hageavfall). Den kan også spres som blindpassasjer ved transport. 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial, basert på estimater som indikerer både høy forventet levetid i Norge og rask ekspansjonshastighet. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til disse vurderingene, hovedsakelig på grunn av datamangel om P. austrocedri under norske forhold. Erfaringer fra Storbritannia viser at arten kan overleve og spre seg, noe som tyder på at den har gode forutsetninger for etablering også i Norge. Dette gjelder særlig på Sør-Vestlandet der klimaet ligner klimaet på på de britiske øyer og hvor viltvoksende einer er utbredt. Her vil nok invasjonspotensialet kunne være stort dersom skadegjøreren blir introdusert. I resten av landet er trolig kaldt klima en barriere.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 10 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 379 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til høyeste skår.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Kystlynghei Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Naturlig beitebetinget eng Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Blåbær-bærlyngskog, dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Naturtypeareal km2: 204 Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Naturtypeareal km2: 3740 Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Naturtypeareal km2: 1250 Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Intermediær til litt kalkrik bakli-hei og kystlynghei Kategori Rødlista 2025: CR -Kritisk truet Naturtypeareal km2: Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Introduksjon og spredningen av P. austrocedri kan i framtida gjøre stor skade på einer i norske naturområder. Flere ulike naturtyper der einer inngår vil bli berørt og effekten er forventet å bli størst i den kritisk trua naturtypen Intermediær til litt kalkrik bakli-hei og kystlynghei. Den økologiske effekten kunne berøre minst 5 % av bestandsstørrelsen eller forekomstarealet av einer, sett hele landet under ett.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

F.eks. Kystlynghei, som står som Sterkt truet (EN) på den norske rødlista, risikere å bli skadet.  

Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Blåbær-bærlyngskog, dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Intermediær til litt kalkrik bakli-hei og kystlynghei Kategori Rødlista 2025: CR -Kritisk truet Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: einer
Juniperus communis 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Dokumentert patogen på einer i England og Skottland (Green et al. 2012, 2015).

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Kan medføre tilstandsendring i f.eks. intermediær til litt kalkrik bakli-hei og kystlynghei, som står som kritisk truet CR i Rødlista for naturtyper (2025).

Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Kystlynghei Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Naturlig beitebetinget eng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene D, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Phytophthora austrocedri ikke funnet i Norge ennå, men det er stor risiko for at den vil komme hit med planteimport slik mange andre Phytophthora-arter har gjort. Klimaendringene øker sannsynligheten for at P. austrocedri vil overleve og trives på mange plasser i Norge. Arten vil trolig være avgrensa til kystnære område med fuktig, mildt klima som i Storbritannia. Det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 1 8 36 km2
Beste 3 10 76 km2
Høyt 9 12 388 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Det er stor sannsynlighet for at Phytophthora austrocedri vil overleve på mange steder i Norge da den overlever i Storbritannia. I Norge kan arten få fotfeste i kystnære strøk i Sør-Norge, og spesielt Sør-Vestlandet, om den blir introdusert. Dessuten er einer Juniperus communis også utbredt i dette området.Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. austrocedri overlever i Norge øke ytterligere. Estimatene er usikre siden arten ennå ikke er dokumentert i Norge. Antakelsene bygger på kunnskap fra utlandet og fra andre Phytophthora-arter.

Referanser

  • Greslebin, A. G., Hansen, E. M., & Sutton, W. (2007). Phytophthora austrocedrae sp. nov., a new species associated with Austrocedrus chilensis mortality in Patagonia (Argentina). Mycological Research, 111(3), 308-316.
  • mGreslebin, A. G., & Hansen, E. M. (2010). Pathogenicity of Phytophthora austrocedrae on Austrocedrus chilensis and its relation with mal del ciprés in Patagonia. Plant Pathology, 59(4), 604-612.
  • Green, S., Hendry, S. J., MacAskill, G. A., Laue, B. E., & Steele, H. (2012). Dieback and mortality of Juniperus communis in Britain associated with Phytophthora austrocedrae. New Disease Reports, 26(2), 2044-0588.
  • Green, S., Elliot, M., Armstrong, A., & Hendry, S. J. (2015). Phytophthora austrocedrae emerges as a serious threat to juniper (J uniperus communis) in B ritain. Plant Pathology, 64(2), 456-466.
  • Vélez, M. L., La Manna, L., Tarabini, M., Gomez, F., Elliott, M., Hedley, P. E., ... & Greslebin, A. (2020). Phytophthora austrocedri in Argentina and co-Inhabiting phytophthoras: roles of anthropogenic and abiotic factors in species distribution and diversity. Forests, 11(11), 1223.
  • Forestry Commission. (2014). Phytophthora austrocedrae pest alert.
  • Jung, T., Orlikowski, L. , Henricot, B., Abad-Campos, P., Aday, A.G., Aguin Casal, O., Bakonyi, J., Cacciola, S.O., Cech, T., Chavarriaga, D., Corcobado, T., Cravador, A., Decourcelle, T., Denton, G., Diamandis, S., Dogmus-Lehtijarvi, H.T., Franceschini, A., Ginetti, B., Green, S., Glavendekic, M., Hantula, J., Hartmann, G., Herrero, M. , Ivic, D., Horta Jung, M., Lilja, A., Keca, N., Kramarets, V., Lyubenova, A., Machado, H., Magnano di San Lio, G., Mansilla Vazquez, P.J., and Marcais, B. 2016. Widespread Phytophthora infestations in European nurseries put forest, semi-natural and horticultural ecosystems at high risk of Phytophthora diseases. Forest Pathol. 46(2): 134-163. (49372)

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Foreløpig vurdering av Phytophthora austrocedri for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2135

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning