Fremmedartsvurdering av Phytophthora kernoviae Brasier, Beales & S.A. Kirk

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Oomyceten Phytophthora kernoviae er en dørstokkart som er vurdert til svært høy risiko SE. Invasjonspotensialet er vurdert til stort, ettersom arten sannsynligvis vil overleve i norge (då den overlever i England) og den kan spre seg raskt siden P. kernoviae er en av få luftbårne Phytophthora-arter. Arten forventes å få betydelige økologiske konsekvenser dersom den etablerer seg i Norge, ettersom det er en aggressiv patogen som kan angripe mange vedaktige vertsplanter. Det vi frykter er en epidemi på ville blåbær Vaccinium myrtillus eller andre stedegne arter.

 
 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Patogenet er en dørstokkart som av den Europeiske plantevernorganisasjonen (EPPO) er vurdert som et stor trussel for Europa. I Storbritannia og Irland har P. kernoviae også vist stort invasjonspotensiale og er vidt utbredt. Phytophthora kernoviae er, på likhet med P. ramorum, tilpasset luftspredning og gitt gode forhold kan den få epidemiske utbrudd. Som et eksempel ville patogenet få store, negative økologisk effekter dersom det blir en epidemi på blåbær eller andre stedegne arter, f.eks. bøk (Fagus sylvatica) og eik (Quercus robur). Likt mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres også P. kernoviae over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og er funnet i engelske planteskoler (Sansford 2008). Introduksjon til Norge kan skje ettersom Norge importerer mye prydplanter.  

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 10 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 379 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til høyeste skår.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Naturtypeareal km2: 40 Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Naturtypeareal km2: 55 Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 4.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert til middels. Phytophthora kernoviae har betydelig økologisk effekt ved at parasitten dreper vedplanter i mange slekter, inkludert Fagus spp. og Quercus spp. (Fagaceae), og Rhododendron spp. (Ericaceae) (Sansford 2008). Funnet av P. kernoviae på ville blåbær (Vaccinium myrtillus) i Storbritannia gir en indikasjon på at arten potensielt kan angripe blåbær i Norge (gitt en introduksjon og gode forhold). Patogenet kan derfor få store, negative økologisk effekter dersom det blir en epidemi på blåbær eller andre stedegne planter. Patogenet kan medføre tilstandsendringer i trua naturtyper, som f.eks blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon. 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 4
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora kernoviae har mange vertplanter i slektene Rhododendron, Quercus, Fagus, Lirodendron, Magnolia, Camellia, Pieris, Hedera, Vaccinium. Angrepne planter får svarte bladflekker og sår på stam og greiner. Patogenet lager kreftsår som dreper store tre, men det vi frykter mest er at patogenet kan tilpasse seg og lage storskala epidemier på viltvoksende blåbær (V. myrtillus) i norsk natur.

Siden en rekke forskjellige arter har blitt angrepet i England, er det ikke usannsynlig at det også kan skje her i Norge. Som eksempel er det derfor lagt til en effekt på trær i Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon, som er en trua naturtype. Det er også en risiko at patogenet kan tilpasse seg og lage storskala epidemier på viltvoksende blåbær i norsk natur. Dette kan bidra til tilstandsendringer i for eksempel trua naturtyper av blåbær-bærlyngskog. Siden arten kan angripe blåbær kan flere naturtyper innenfor artens potensielle utbredelsesområde være relevant, og dette er vist ved å legge til fastmarksskogmark.

Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: blåbær
Vaccinium myrtillus 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: bøk
Fagus sylvatica 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: sommereik
Quercus robur 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora kernoviae har et vidt vertplanteregister. Fagus, Rhododendron. Quercus, Magnolia er eksempler på planteslekter som er skadet av patogenet. Pinus radiata og Vaccinium myrtillus er sterkt skadet på flere lokaliteter i UK. 

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Phytophthora kernoviae er ennå ikke funnet i Norge, men det er risiko for at den vil komme hit med planteimport som så mange andre Phytophthora-arter har gjort. Sannsynligvis vil arten i Norge bli begrenset til kystnære områden, men med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. kernoviae vil overleve og trives på flere plasser i Norge øke. Det er imidlertid usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 1 8 36 km2
Beste 3 10 76 km2
Høyt 6 12 192 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Phytophthora kernoviae er ikke funnet i Norge, men regnes som dørstokkart. Arten finnes i UK and Irland.

Det er stor sannsynlighet for at Phytophthora kernoviae vil overleve på mange steder i Norge da den har overlevd i flere år i Storbritannia. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. kernoviae vil overleve i Norge øke ytterligere.

Referanser

  • Brasier, C. M., Beales, P. A., Denman, S., & Joan, R. O. S. E. (2005). Phytophthora kernoviae sp. nov., an invasive pathogen causing bleeding stem lesions on forest trees and foliar necrosis of ornamentals in the UK. Mycological Research, 109(8), 853-859.
  • Beales, P. A., Giltrap, P. G., Payne, A., & Ingram, N. (2009). A new threat to UK heathland from Phytophthora kernoviae on Vaccinium myrtillus in the wild. Plant Pathology, 58(2).
  • Jung, T., Durßn, A., Sanfuentes von Stowasser, E., Schena, L., Mosca, S., Fajardo, S., ... & Horta Jung, M. (2018). Diversity of Phytophthora species in Valdivian rainforests and association with severe dieback symptoms. Forest Pathology, 48(5), e12443.
  • Sansford, C. (2008). Revised summary pest risk analysis for Phytophthora kernoviae.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
  • Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
  • European and Mediterranean Plant Protection Organization (EPPO). (2013). PM 7/112 (1) Phytophthora kernoviae. EPPO Bulletin, 43(1), 81–93. https://doi.org/10.1111/epp.12022

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Foreløpig vurdering av Phytophthora kernoviae for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2137

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    HI
    Høy risiko
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning