Fremmedartsvurdering av Phytophthora pseudosyringae T. Jung & Delatour

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Phytophthora pseudosyringae er en oomycet som er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet mot lav risiko LO. Arten er en jord- og luftbåren patogen som kan angripe blad, kvist, stamme og røttene til vedaktige planter og kan forårsake sjukdom på forskjellige trær og busker. Phytophthora pseudosyringae er oppdaga et par ganger i Norge, og skadegjøreren vil trolig kunne etablere seg på blåbær og løvtre og/eller i grøntanlegg i områder med fuktig klima i kystfylker i Sør-Norge. I Larvik er P. pseudosyringae oppdaga og gjorde relativt stor skade på blåbær, men bare ved en lokalitet. Rundt om i Europa er skader rapportert på løvtrær, bl.a. eike- og bøketrær. Det er imidlertid begrenset kunnskap om P. pseudosyringae under norske forhold, og det er derfor viktig å følge utviklingen nøye – både nasjonalt og internasjonalt – for å kunne vurdere eventuelle endringer i risikobildet.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten vurderes å ha et stort invasjonspotensial, med usikkerhet mot moderat, hovedsakelig fordi P. pseudosyringae antas å ha lang levetid og høy ekspansjonshastighet. På grunn av vindbåren spredning kan denne arten spre seg raskt (dersom de rette forholdene oppstår). Likt mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres også P. pseudosyringae over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og patogenet er funnet i planteskoler i Europa og i Norge (Jung et al. 2016, Sansford 2009, Herrero mfl. 2011). 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (80 km²) og om 50 år (800 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (80 km2) og om 50 år (800 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 218 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Naturtypeareal km2: 55 Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Naturtypeareal km2: 37,5 Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Naturtypeareal km2: Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Det er vanskelig å estimere den økologiske effekten av P. pseudosyringae i Norge ettersom det mangler informasjon om vertsplanter og samt aggressiviteten på disse under norske forhold. Men P. pseudosyringae kan få betydelig økologisk effekt om parasitten får de rette klima forhold og begynner å drepe blåbær (Vaccinium myrtillus) som er vanlig i hele landet. I Larvik gjorde P. pseudosyringae relativ stor skade på blåbær, men bare ved en lokalitet. Phytophthora pseudosyringae kan også angripe flere løvtre arter, men så langt har vi i Norge vært forskånet fra lignende angrep som i Europa. En økt temperatur og fuktighet i Norge vil trolig øke dens invasjonspotensiale og økologisk effekt.  

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: blåbær
Vaccinium myrtillus 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: bøk
Fagus sylvatica 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: sommereik
Quercus robur 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora pseudosyringae viltrolig kunne etablere seg på blåbær og løvtre og/eller i grøntanlegg i område med fuktig klima i kystfylker i Sør-Norge. I Larvik gjorde P. pseudosyringae relativ stor skade på blåbær, men bare ved en lokalitet. Rundt om i Europa er skader rapportert på løvtrær, bl.a. eike- og bøketrær.

Økologiske effekter etter kriteriene D, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko (LO) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap
  • Ny tolkning av tidligere data
  • Endrede avgrensninger eller retningslinjer
  • Endret tolkning av retningslinjer
Ekspertenes kommentar

Endring i estimert forekomstarealet om 50 var sannsynligvis avgjørende 

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Ekspertenes kommentar:

I Norge er Phytophthora pseudosyringae funnet i vann i en park i Bergen i 2011, og på ville blåbærplanter (Vaccinium myrtillus) ved Farrisvatnet i Larvik i 2012 (Talgø mfl. 2013).  I 2015 ble skadegjøreren funnen på ny på blåbær i Larvik ved same lokalitet som tidligere. I 2021 ble skadegjøreren funnet i vann fra en bekk i Sørkedalen i en kartlegging av Phytophthora langs vassdrag i Oslo kommune (Pettersson mfl 2021). 

Phytophthora pseudosyringae er også påvist i jord på importerte potteplanter til Norge (Herrero mfl. 2011)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Phytophthora pseudosyringae er ble først funnen i Norge i en bekk i en park i Bergen i 2011 og neste gang på ville blåbær (Vaccinium myrtillus) ved Farrisvatnet i Larvik i 2012 (Talgø mfl. 2013). I 2015 ble skadegjøreren funnen på ny på blåbær i Larvik ved same lokalitet som tidligere. I 2021 ble den funnen på blad fiska opp fra bekk i Sørkedalen (Pettersson mfl. 2021). Det er rimelig å anta spredning til nabofylke innen de neste 50 årene. Phytophthora pseudosyringae er også påvist i jord på importerte potteplanter til Norge (Herrero mfl. 2011), så skadegjøreren kan også dukke opp på nye steder. Så langt P. pseudosyringae bare funnet i kystnære områder, og det er helt usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2011 til 2024.

Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Kjent 16 km2
Lavt anslag 32 km2 64 km2
Beste anslag 80 km2 800 km2
Høyt anslag 400 km2 2000 km2

Fra og med 5 % til 25 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Phytophthora pseudosyringae er ble først funnen i Norge i en bekk i en park i Bergen i 2011 og neste på ville blåbær ved Farrisvatnet i Larvik i 2012. I 2021 ble den funnen på blad fiska opp fra bekk i Sørkedalen (Pettersson et al. 2021). Det er rimelig å anta spredning til nabofylke innen de neste 50 årene. Arten finnes også i mange andre land i Europa. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. pseudosyringae vil overleve i Norge øke ytterligere. 

For de fleste Phytophthora-artene i Norge (fremmede, invaderende patogener, ofte med opprinnelse fra varmere land) vil ekspansjonshastigheten (perioden t₁ til t₂) sannsynligvis bli størst i fremtiden (med et varmere og våtere klima). Derfor under fanen «Invasjonspotensial” på spørsmålet Er perioden mellom t₁ og t₂ minst 10 år? Blir svaret Nej. Da blir også ekspansjonshastigheten mer rimelig.

Et estimert forekomstarealet på 800 km2 (200 forekomster) om 50 år tilsvarer ca 4 nye forekomster i snitt per år. Det er stor usikkerhet knyttet til estimatet.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Baiting_A3.pdf Last ned
Blaabaer v 0 5.pdf Last ned

Referanser

  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021. Kartlegging av Phytophthora langs vassdrag i Oslo kommune 2021. NIBIO Rapport 7(207), 1-43 https://hdl.handle.net/11250/2836110
  • Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/27120477
  • Talgø, V., Herrero, M. L., Sundbye, A., Brurberg, M. B., Kitchingman, L., Telfer, K. H., & Strømeng, G. 2013. Phytophthora spp.-en trussel mot blåbær i Skandinavia?. Bioforsk TEMA 8(4), 1-4. http://hdl.handle.net/11250/2445721
  • Herrero, M. L., Talgø, V., Brurberg, M. B. & Toppe, B. 2011. Phytophthora species in woody plants in Norway. Programme and abstracts, Cost Action FP080 I, Budapest 21-22 nov. 2011: s 31.
  • Sansford, C. (2014). Revised Rapid Assessment of the need for a detailed Pest Risk Analysis for Phytophthora pseudosyringae.
  • Thomas, J. U. N. G., Nechwatal, J., Cooke, D. E., Hartmann, G., Blaschke, M., OßWALD, W. F., ... & Delatour, C. (2003). Phytophthora pseudosyringae sp. nov., a new species causing root and collar rot of deciduous tree species in Europe. Mycological research, 107(7), 772-789.
  • Mullett, M. S., Harris, A. R., Scanu, B., Van Poucke, K., LeBoldus, J., Stamm, E., ... & Jung, T. (2024). Phylogeography, origin and population structure of the self‐fertile emerging plant pathogen Phytophthora pseudosyringae. Molecular plant pathology, 25(4), e13450.

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Foreløpig vurdering av Phytophthora pseudosyringae for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2138

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning