Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Phytophthora cryptogea er en oomycet som er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet mot potensielt høy risiko PH. Arten har et relativt stort invasjonspotensial, da den antas overleve og spre seg langs vassdrag i Sør-Norge. Den økologiske effekten er vanskelig å estimere, men P. cryptogea er sannsynligvis ikke er like aggressiv som enkelte andre Phytophthora-arter, for eksempel P. cambivora som har dokumentert betydelig økologisk påvirkning. Det er imidlertid svært begrenset kunnskap om P. cryptogea under norske forhold, og det er derfor viktig å følge utviklingen nøye – både nasjonalt og internasjonalt – for å kunne vurdere eventuelle endringer i risikobildet.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial, og det skyldes at P. cryptogea har en forventet høy levealder og høy ekspansjonshastighet. Den har mange vertsplanter på verdensbasis (141 slekter i 49 familier), og det er sannsynlig at P. cryptogea kan forårsake rotråte på ulike planter i Norge, slik dette er vist for eksempel i England (Beal et al. 2021). På grunn av spredning i vann og vassdrag kan patogenet i prinsippet spre seg langt og raskt med vann.

Vi regner med at P. cryptogea har mye større utbredelse i Norge enn de tilfellene som er oppdaget per 2024 tilsier. Nye introduksjoner skjer trolig kontinuerlig, ettersom importerte planter ofte bærer på dette patogenet (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020, Pettersson et al. 2024).

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (400 km²) og om 50 år (1 200 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (400 km2) og om 50 år (1 200 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 165 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Naturtypeareal km2: 37,5 Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet Naturtypeareal km2: 40 Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Naturtypeareal km2: 55 Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Naturtypeareal km2: Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Det er vanskelig å estimere den økologiske effekten av P. cryptogea da det mangler informasjon om norske vertsplanter og aggressiviteten på disse under norske forhold, men P. cryptogea er assosiert med sykdom og/eller høy aggressivitet i smitteforsøk på vanlige europeiske tre-, avlings- eller prydplantearter (Jung et al. 2016).    

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Når det gjelder Phytophthora cryptogea er det mest sannsynlig at løvskog vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Det er mindre sannsynlighet for at P. cryptogea vil gjøre skade på skandinavisk barskog.

F.eks. flomskogsmark, som står som sårbar (VU) på den norske rødlista, risikere å bli skadet.  

Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Effekter på truede arter eller nøkkelarter er uklart (mangler informasjon under norske forhold) men, Phytophthora cryptogea er assosiert med sykdom og/eller høy aggressivitet i smitteforsøk på vanlige europeiske tre-, avlings- eller prydplantearter (Jung et al. 2016).   

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: morell
Prunus avium
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: bringebær
Rubus idaeus
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: sommereik
Quercus robur
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: eple
Malus domestica
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora cryptogea er så langt bare funnen i vann og jord fra rotsonen til trær i Norge. Ennå er den ikke isolert fra syke trær med tydelige symptomer. 

Økologiske effekter etter kriteriene G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko (LO) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

Siden vurdering 2017 er Phytophthora cryptogea funnen på nye plasser i Norge og på importerte planter til Norge (Talgø et al. 2019, Pettersson mfl. 2020, Pettersson et al. 2021), og 2024 i rotsonen til skadet og døende Quercus frainetto. Fordi bare en brøkdel av importplantene ble kontrollert er det stor sannsynlighet for at arten kontinuerlig introduseres til norske grøntanlegg/natur.  

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Ekspertenes kommentar:

Phytophthora cryptogea er funnen på tomat og salat i veksthus i Norge (Herrero et al. 2003). Den er også funnet ute i Norsk natur og mye på import av grøntanleggsplanter.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge er P. cryptogea påvist i vassdrag i Rogaland og Hedmark, samt i jord fra tre i Oslo og Akershus (Strømeng mfl. 2015, Talgø mfl. 2017, Pettersson et al. 2021). Det er derfor stor sannsynlighet for at P. cryptogea overlever på mange steder i Norge. Det er rimelig å anta at P. cryptogea i dag forekommer mellom de ulike stedene der den er funnet i dag. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. cryptogea vil overleve og trives i Norge øke ytterligere. Utbredelsen til P. cryptogea vil nokk vare fremst Sør-Norge og langs vestkysten der Golfstrømmen gir milde vintrer, men den klarer seg visstnok også lenger nord med tanke på funnet i Hedmark. Phytophthora cryptogea er også påvist i grønnsakskulturer i veksthus i Norge og skader er dokumentert på tomat og salat (Herrero 2003).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2012 til 2024.

Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Kjent 80 km2
Lavt anslag 160 km2 320 km2
Beste anslag 400 km2 1200 km2
Høyt anslag 2000 km2 4000 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Forekomstareal er basert på antall observasjoner av patogenet. Ca. 20 funn fra 2012 til 2024, basert på kartlegging ved NIBIO (de fleste fra 2018 og utover).
Grovt estimat av forekomstareal 20 * 4 km2 = 80 km2.

Spredningshastigheten for ulike Phytophthora-arter er vanskelig å anslå, da artene har ulike spredningsmekanismer. Disse kan inkludere spredning via jord, overflatevann, regnsprut, luft (bare noen få arter og kun ved fuktig vær), dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet som handel med planter og flytting av jord. Spredningshastigheten påvirkes av både spredningsmekanismene og miljøforhold som tilgjengelighet av vertsplanter, topografi, klima, vanntilgang og nedbør.

Det er rimelig å anta at denne arten finns i flere fylker i Norge enn der det er gjort funn per 2024. Det er sannsynlig at arten vil være introdusert og etablert i betydelig flere områder i Norge om 50 år (men det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller i nordboreal- og alpine sone). 

For de fleste Phytophthora-artene i Norge (fremmede, invaderende patogener, ofte med opprinnelse fra varmere land) vil ekspansjonshastigheten (perioden t₁ til t₂) sannsynligvis bli størst i fremtiden (med et varmere og våtere klima). Derfor under fanen «Invasjonspotensial” på spørsmålet Er perioden mellom t₁ og t₂ minst 10 år? Blir svaret Nej. Da blir også ekspansjonshastigheten mer rimelig.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Oppretta final - Baiting poster 1.1.pdf Last ned
Phytophthora-Tyskland.pdf Last ned

Referanser

  • Pethybridge, G. H., & Lafferty, H. A. (1919). A disease of tomato and other plants caused by a new species of Phytophthora. In Science Proceedings of the Royal Dublin Society. (Vol. 15, pp. 487-503).
  • Beal, E. J., Waghorn, I. A., Perry, J. N., Clover, G. R., & Cromey, M. G. (2021). Susceptibility of Garden Plants to Phytophthora Root Rot. Plant Disease, 105(6), 1610-1620.
  • Erwin, D. C., & Ribeiro, O. K. (1996). Phytophthora diseases worldwide. American Phytopathological Society (APS Press).
  • Herrero, M. L., Hermansen, A., & Elen, O. N. (2003). Occurrence of Pythium spp. and Phytophthora spp. in Norwegian greenhouses and their pathogenicity on cucumber seedlings. Journal of Phytopathology, 151(1), 36-41.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
  • Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
  • Jung, T., Orlikowski, L., Henricot, B., Abad‐Campos, P., Aday, A. G., Aguín Casal, O., ... & Peréz‐Sierra, A. (2016). Widespread Phytophthora infestations in European nurseries put forest, semi‐natural and horticultural ecosystems at high risk of Phytophthora diseases. Forest Pathology, 46(2), 134-163.
  • Jung, T., Vettraino, A. M., Cech, T. L. & Vannini, A. 2013. The impact of invasive Phytophthora species on European forests. Phytophthora: A global perspective, 146-158.
  • Herrero, M. L., Talgø, V., Brurberg, M. B. & Toppe, B. 2011. Phytophthora species in woody plants in Norway. Programme and abstracts, Cost Action FP080 I, Budapest 21-22 nov. 2011: s 31.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021. Kartlegging av Phytophthora langs vassdrag i Oslo kommune 2021. NIBIO Rapport 7(207), 1-43 https://hdl.handle.net/11250/2836110
  • Strømeng, G. M., Brurberg, M. B., Ørstad, K. & Talgø, V. 2015. Kartlegging av Phytophthora-arter i Åkersvika naturreservat. NIBIO Rapport 1(4), 1-18. http://hdl.handle.net/11250/2374477
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggs-og hageplanter til Norge – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport 10(55), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3126889

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Foreløpig vurdering av Phytophthora cryptogea for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2139