Fremmedartsvurdering av niland Alopochen aegyptiaca (Linnaeus, 1766)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som er utendørs i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for fugler

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Niland Alopochen aegyptiaca er en afrikansk art som ble introdusert til Sør-England og til flere andre land i Europa som prydfugl i hager og parker. Arten foretrekker vegetasjonsfattige strender langs innsjøer og elver. Arten er en dørstokkart. Den har etablert frittlevende bestander i mange land i Europa, blant annet i Danmark, Tyskland og Nederland. I Danmark hekker 30-40 par. Individer som observeres i Norge stammer fra innvandring fra etablerte hekkebestander i naboland. Nilanda er dominerende og aggressiv overfor andre fuglearter i hekkeperioden, som for eksempel ender, gjess, sothøne og rovfugl. Hybridisering er kjent med en rekke ande- og gåsearter, men stort sett gjelder dette fugler i fangenskap. Invasjonspotensialet er vurdert som stort med usikkerhet til moderat. Økologisk effekt er vurdert som moderat på grunn av territoriell adferd og konkurranse om fødesøksområder og hekkeplasser, men effekten synes å være begrenset. Niland er vurdert til å ha svært høy risiko, med usikkerhet til høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Nilanda er vurdert å ha et stort invasjonspotensial i Norge, men usikkerhet til moderat. Arten har økt kraftig i forekomst i mange av våre naboland, spesielt i Danmark. Dette avspeiles ikke av funn i Sverige eller Norge. Det er trolig klimatisk betinget. Dette kan endre seg med et varmere klima. Det er derfor grunn til å anta, på bakgrunn av kunnskap fra naboland, at arten kan etablere seg som hekkefugl i det sørlige Norge i et 50 års perspektiv. Det er en rekke våtmarker som kan være aktuelle hekkeområder for arten i Norge. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 10 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 439 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk fast saltvannsbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Økologisk effekt er vurdert som moderat. Arten forekommer på flere kontinenter som er typisk for invasive arter. Nilanda er dominerende og aggressiv overfor andre fuglearter i hekkeperioden, som for eksempel ender, gjess, sothøne og rovfugl. Disse artene kan derfor fortrenges fra fødesøksområder og fra mulige hekkeområder og (Banks et al. 2008; Anonym 2017). I Danmark er arten svært territoriell og kan ikke hekke sammen med grågås og dette ser ut til å begrense nilandas utbredelse (Vikstrøm & Moshøj 2020). Arten kan hekke i hulrom, noe som kan medføre at andre hulerugende arter potensielt kan fortrenges. Arten kan ta over reir etter fiskeørn. Effekten på andre artene synes imidlertid å være lav til moderat også i områder med høye tettheter av niland, men med usikkerhet (Wright 2011; Nehring et al. 2015; Marchant 2016; Mazurska & Solarz 2016; Miljøstyrelsen 2017). Hybridisering er kjent med stokkand, gravand og grågås, men stort sett gjelder dette fugler i fangenskap. Tilbakekryssing (introgresjon) med andre arter er ikke kjent (McCarthy 2006). Nilanda ble i 2017 plassert på EU sin liste over uønskede arter, hvor den figurerer sammen med tre andre fuglearter (http://ec.europa.eu/environment/nature/invasivealien/list/index_en.htm).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: sothøne
Fulica atra 		Kategori Rødlista 2021: VU sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirka art: fiskeørn
Pandion haliaetus 		Kategori Rødlista 2021: VU sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Nilanda er dominerende og aggressiv overfor andre fuglearter i hekkeperioden, som for eksempel gjess, ender, sothøne og rovfugl. Disse artene kan derfor fortrenges fra fødesøksområder og fra mulige hekkeområder (Banks et al. 2008; Anonym 2017). I Storbritannia er det kjent at arten kan konkurrere med fiskeørn om kunstige reirplasser (Downs & Hart 2020). Arten kan hekke i hulrom, noe som kan medføre at andre hulerugende arter potensielt kan fortrenges, som gravand (Mazurska & Solarz 2016). Effekten på disse artene synes imidlertid å være lav til moderat også i områder med høye tettheter av niland, men med usikkerhet (Wright 2011; Nehring et al. 2015; Marchant 2016; Mazurska & Solarz 2016; Miljøstyrelsen 2017). Store ansamlinger av niland utenfor hekkesesongen kan ha negativ effekt på andre vannfugler gjennom konkurranse om raste- og næringsområder (Downs & Hart 2020). Dette kan også medføre nedbeiting, eutrofiering og sykdomsoverføring.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har både svake og moderate negative interaksjoner med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: gravand
Tadorna tadorna 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: stokkand
Anas platyrhynchos 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Nilanda er dominerende og aggressiv overfor andre fuglearter i hekkeperioden, som for eksempel gjess, ender, sothøne og rovfugl. Disse artene kan derfor fortrenges fra fødesøksområder og fra mulige hekkeområder (Banks et al. 2008; Anonym 2017). I Storbritannia er det kjent at arten kan konkurrere med fiskeørn om kunstige reirplasser (Downs & Hart 2020). Arten kan hekke i hulrom, noe som kan medføre at andre hulerugende arter potensielt kan fortrenges, som gravand (Mazurska & Solarz 2016). Effekten på disse artene synes imidlertid å være lav til moderat også i områder med høye tettheter av niland, men med usikkerhet (Wright 2011; Nehring et al. 2015; Marchant 2016; Mazurska & Solarz 2016; Miljøstyrelsen 2017). Store ansamlinger av niland utenfor hekkesesongen kan ha negativ effekt på andre vannfugler gjennom konkurranse om raste- og næringsområder (Downs & Hart 2020). Dette kan også medføre nedbeiting, eutrofiering og sykdomsoverføring.

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er sårbar overfor kalde vinterforhold (Mazurska & Solarz 2016). Et mildere klima vil være fordelaktig for artens antall og utbredelse i Nord-Europa og Norge. Ved et varmere klima er det å forvente flere funn av arten i Norge, og kanskje også hekkefunn. 

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2002

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Niland Alopochen aegyptiaca ble første gang observert i Norge i 2002 i Synneren NR (Buskerud). Arten er observert regelmessig siden da, men i lave antall. 2-3 ind. er registrert sammen ved noen få tilfeller (Oslo og Akershus nov-des 2014 og Innlandet mai 2016). Det er ingen dokumenterte hekkefunn av arten i Norge. Det er heller ingen økende tendens til observasjon av par i Norge. 20 observasjoner av 23 individer er observert i Norge totalt fram til og med 2024 (Winnem 2025). Det er Rogaland og Viken som har flest antall funn med 5 funn i hvert fylke. Arten er ikke observert i Troms og Finnmark eller Møre og Romsdal, men er observert i alle andre fylker. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 8 Forekomstareal etter 10 år: 16 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 10 Forekomstareal etter 10 år: 96 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 12 Forekomstareal etter 10 år: 304 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Niland ble første gang observert i Norge i 2002 i Synneren NR (Buskerud). Arten er observert regelmessig siden da, men i lavt antall. 2-3 ind. er registrert sammen ved noen få tilfeller (Oslo nov-des 2014 og Innlandet mai 2016). Det er ingen dokumenterte hekkefunn av arten i Norge. Det er heller ingen økende tendens til observasjon av par i Norge. 20 observasjoner av 23 individer er observert i Norge totalt fram til og med 2020 (Winnem 2021). 

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Eufotisk innsjø-sedimentbunn Bilde av naturtypen Eufotisk innsjø-sedimentbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk innsjø-sedimentbunn

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Eufotisk fast saltvannsbunn Bilde av naturtypen Eufotisk fast saltvannsbunn
    Marine bunnsystemer

    Eufotisk fast saltvannsbunn

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn svært høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Ekspertenes begrunnelse

Arten forekommer i habitater med tilknytning til vann i nemoral, subtropisk og tropisk sone, men arten er observert i Norge også i boreal sone (nord til Nordland). 

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Individer som observeres i Norge stammer fra egenspredning fra etablerte og forvillede hekkebestander i naboland.     

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: 2-10
    Pågående

  • Rømning/forvilling: fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Egenspredning anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i norsk natur. 

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Niland Alopochen aegyptiaca er en afrikansk art som ble introdusert til Sør-England og til flere andre land i Europa som prydfugl i hager og parker (også til USA og Emiratene) (Keller m. fl. 2020). Opprinnelsen til hekkebestanden i Nord-Europa er utsetting i fire parker i England, Nederland og Belgia (Vikstrøm & Moshøj 2020). Den har etablert frittlevende bestander i mange land i Europa, blant annet i Storbritannia, Tyskland og Nederland.  Bestanden i Storbritannia har økt fra 300-400 individer tidlig på 1960-tallet, til omkring 1100 par i 2014 (Holling et al. 2017). I Nederland hekker 4500-5000 par (Banks et al. 2008; Marchant 2016). I Tyskland hekker det mellom 5000 og 7500 par (Gedeon et al. 2014). I Danmark ble første hekkefunn gjort i 2000, og nå hekker 30-40 par (Vikstrøm & Moshøj 2020). I Danmark er opptil 138 individer registrert samlet på en lokalitet (kilde DOF-basen). I Sverige har arten hekket i 2004, 2006 og 2008 (og muligens i 2012). Antall funn og hekkefunn i Sverige har ikke økt nevneverdig (Friberg & Corell 2020) sammenlignet med for eksempel Danmark. Dette er trolig klimatisk betinget, og med et varmere klima kan ekspansjonen øke (Friberg & Corell 2020). Gyimesi & Lensink (2012) anslår hekkebestanden i Nordvest-Europa til mer enn 26000 par. I for eksempel Tyskland jaktes arten aktivt og over 20 000 nilgjess skytes årlig (Deutscher Jagdverband 2020). Arten foretrekker vegetasjonsfattige strender langs innsjøer og elver, og hekker ikke i områder med takrørbredder. 

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 7 år.

Referanser

  • Rehfish, M.M., Allan, J.R. & Austin, G.E. (2010). The effect on the environment of Great Britain’s naturalized Greater Canada Branta canadensis and Egyptian Geese Alopochen aegyptiacus. (http://www.bou.org.uk/bouproc-net/non-natives/rehfisch-etal.pdf ).
  • Olsen, T.A., Bunes, V., Egeland, Ø., Gullberg, A., Mjølsnes, K.R. & Tveit, B.O. (2010). Sjeldne fugler i Norge i 2008. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). 33:. Ornis Norvegica 33: 4-48.
  • McCarthy, E.M. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford.
  • Anselin, A. & Devos, K. (2007). Review of the status of introduced non-native waterbirds and their effects in Flandern, Belgium. INBO.A.2007.115. Brussels: Instituut voor Natuur – en Bosonderzoek.
  • Olsen, T. A., Heggland, H., Mjølsnes, K., Rix, S., Tveit, B. O., Egeland, Ø. & Heggøy, O. (2016). Sjelden fugler i Norge i 2013 og 2014. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleårene 2013 og 2014: 4-69
  • Miljøstyrelsen (2017). Faktaark for invasive arter – Nilgås (Alopochen aegyptiaca) fra www.mst.dk. Hentet 01.06.2017.
  • Gyimesi, A. & Lensink, R. (2010). Risk analysis of the Egyptian Goose in The Netherlands. Report no. 10-029. Bureau Waardenburg bv 78.
  • Marchant, J. (2016). Egyptian Goose, Alopochen aegyptiacus. NNSS, GB non-native species secretariat. http://www.nonnativespecies.org/
  • Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. (2008). Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update. BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
  • Holling, M. (2017). Non-native breeding birds in the UK, 2012–14. British Birds 110: 92–108.
  • Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. (2014). Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider.
  • Gyimesi, A. & Lensink, R. (2012). Egyptian Goose Alopochen aegyptiaca: an introduced species spreading in and from the Netherlands. Wildfowl 62: 126-143.
  • Wright, L. (2011). GB Non-native Organism Risk Assessment for Alopochen aegyptiacus. www.nonnativespecies.org www.nonnativespecies.org
  • Mazurska, K. & Solarz, W. (2016). Risk Assessment of Egyptian goose Alopochen aegyptiacus.
  • Nehring, S., Rabitsch, W., Kowarik, I. & Essl, F. (2015). Naturschutzfachliche Invasivitätsbewertungen für in Deutschland wild lebende gebietsfremde Wirbeltiere. Bundesamt für Naturschutz BfN-Skripten 409
  • Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2017). Egyptian Goose (Alopochen aegyptiaca). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/52834 on 4 August 2017).
  • Anonymous (2017). Harmonia. Invasive species in Belgium. http://ias.biodiversity.be/species/all.
  • Winnem. A. 2021. Fugler i Norge i 2020. Rapport fra Norsk faunakomite for fugl (NFKF). Fugleåret 2020. 68-151.
  • Vikstrøm, T. & Moshøj, C. 2020. Fugleatlas. De danske ynglefugles utbredelse 2014-2017. 840s.
  • Friberg, F. & Corell. M. (red.) (2020). Fågelrapport 2019. Fågelåret 2020. Vår fågelvärld 60: 71-193.
  • Deutscher Jagdverband (2020). Wildtier-Informationssystem der Länder Deutschlands - Jahresbericht 2018.
  • Downs CT og Hart LA. (Red). (2020). Invasive birds: Global trends and impacts. CABI, Wallingford, Oxfordshire, UK.
  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. 2020. European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions,
  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.

Siden siteres som

Solvang R og Stokke BG (2026). Fugler: Vurdering av niland Alopochen aegyptiaca for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 20.10.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2208


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    PH
    Potensielt høy risiko
  • 2012:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning