Fremmedartsvurdering av husmuseedderkopp Scotophaeus blackwalli (Thorell, 1871)
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
Arten er etablert i Norge
Arten er terrestrisk
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- PH
- HI
- SE
- SE
- LO
- HI
- HI
- SE
- LO
- LO
- LO
- HI
- NK
- LO
- LO
- PH
Husmuseedderkopp Scotophaeus blackwalli kan regnes som en etablert art i Norge ut fra flere utendørs funn i Agder. Arten er utbredt i Europa og har blitt innført til Nord- og Sør-Amerika. I Norge påvises arten hovedsakelig ved og i hus, og vi antar at spredningen til landet først og fremst er som blindpassasjer på bagasje og varer. Arten er varmekjær og vil fortrinnsvis kunne etablere seg i kystnære områder i Sør-Norge med relativt milde vintre. Husmusedderkoppen er vurdert til lav risiko LO basert på moderat invasjonsportensiale og ingen kjente økologiske effekter.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Arten er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensiale. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til over 650 år med en ekspansjonshastighet på 84 m/år. Siden arten er varmekjær, antar vi at det er først og fremst kystnære områder i Sør-Norge med relativt milde vintre som arten kan etablere seg.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (64 km²) og om 50 år (240 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (64 km2) og om 50 år (240 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 84 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.
Siden arten er særlig utbredt i vestlige og sørlige deler av Europa kan man forvente et større invasjonspotensiale i Norge med et varmere klima.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3) Gjeldende etableringsklasse
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Etablering i norsk natur | Først observert: 2021 (± > 5 år) |
| Type observasjon: Individ i norsk natur | Først observert: 2019 |
| Type observasjon: Individ innendørs | Først observert: 1904 |
Utbredelse i Norge
Arten er første gang rapportert fra Norge i 1904 (Strand 1904). Det andre norske funnet ble trolig gjort i 2019, og det finnes flere norske funn fra Agder i perioden 2019 og frem til i dag, hvor flere funn er gjort ute. Arten er varmekjær, og må overvintre på et varmt sted.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 32 km2 | |
| Forekomstareal: Lavt anslag | I dag: 40 km2 | Fremtidig (om 50 år): 140 km2 |
| Forekomstareal: Beste anslag | I dag: 64 km2 | Fremtidig (om 50 år): 240 km2 |
| Forekomstareal: Høyt anslag | I dag: 128 km2 | Fremtidig (om 50 år): 340 km2 |
Fra 75 % til og med 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Regionvis utbredelse
- Østfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
- Buskerud Antatt i fremtiden
- Vestfold Antatt i fremtiden
- Telemark Antatt i fremtiden
- Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
- Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
- Rogaland Antatt i fremtiden
- Hedmark
- Oppland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Svalbard
- Jan Mayen
- Nordsjøen og Skagerrak
- Norskehavet
- Grønlandshavet
- Barentshavet nord og Polhavet
- Barentshavet sør
Arten er varmekjær og vil trolig kun etablere seg på de mest klimatisk gunstige lokalitetene langs kysten av Sør-Norge.
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpregFastmarkssystemer
Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
Hvordan spres arten hit?
- Egenspredning naturlig
- Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
kolonisert -
Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet markFastmarkssystemer
Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark
Hvordan spres arten hit?
- Egenspredning naturlig
- Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
antatt kolonisert i fremtiden
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Det er ikke dokumentert spredningsveier for denne arten i Norge. Siden den hovedsakelig påvises ved og i hus, antar vi at spredningsveien hovedsakelig er som blindpassasjer på bagasje og varer.
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Blindpassasjer med transport: med container/last
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Arten vil trolig kunne introduseres til norsk natur som blindpassasjer på bagasje og varer. Funn i nærheten av hus indikerer også at arten vil kunne spre seg ut i norsk natur fra innendørsmiljøer gjennom egenspredning.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Blindpassasjer med transport: med container/last
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Videre spredning i norsk natur vil kunne skje som blindpassasjer på varer og bagasje, samt gjennom egenspredning.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Blindpassasjer med transport: med container/last
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Lær mer om arten
Husmuseedderkopp Scotophaeus blackwalli er opprinnelig utbredt i Europa og østover til Kaukasus og Iran. Den er innført til Nord- og Sør-Amerika. Arten påtreffes oftest innendørs i bygninger, men i England også utenpå eller rett ved bygninger, og i Sør-Europa også under bark på trær (Nentwig m.fl. 2021).
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Roberts, M.J. (1995). Collins Field Guide to the Spiders of Britain and Northern Europe, first ed.
- Strand, E. (1904). Die Dictyniden, Drassiden, Clubioniden und Ageleniden der Collet'chen Spinnensamlung. Forh.Vidensk.Selsk.Krist. 1904: 1-16.
- http://artskart.artsdatabanken.no
- Nentwig, W., Blick, T., Bosmans, R., Gloor, D., Hänggi, A. & Kropf, C. (2021). Spiders of Europe. https://araneae.nmbe.ch/
Siden siteres som
Hatteland BA, Amundsen M, Gammelmo Ø, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av husmuseedderkopp Scotophaeus blackwalli for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2222