Fremmedartsvurdering av Moraria sphagnicola Gurney, 1930
map Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
map Arten reproduserer utendørs i Norge
map Arten er limnisk
Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Moraria sphagnicola tilhører gruppen av harpacticoide hoppekreps og er registrert en gang i Norge I Tromsø. Det er såvidt vides det eneste funn utenfor dens naturlige utbredelsesområde på de Britiske øyer.Arten er vurdert å ha til lav risiko LO på bakgrunn av begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt. Grunnet kunnskapsmangel om arten er det knyttet noe usikkerhet til evalueringen. Arten spres anytakelig ved menneskelig hjelp og ved egenspredning.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
M. sphagnicola er vurdert til å ha begrensa invasjonspotansial med usikkerhet mot moderat. Siden arten er utbredt på de Britiske Øyer kan det tenkes at et varmere klima medfører økt invasjonspotensial i Norge. Arten er funnet ved en liokalitet i Tromsø, og den er antakelig reletivt sjelden på verdensbasis.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
artens levetid er minimum 650 år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (12 km²) og om 50 år (24 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Etter justering strekker usikkerheten seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (12 km2) og om 50 år (24 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 16 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Åpen jordvannsmyr | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Myr- og sumpskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Nedbørsmyr-skogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Semi-naturlig våteng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
M. sphagnicola har ingen kjent økologisk effekt. Mangelen på informasjon om arten gjør det vanskelig å vurdere mulige skadevirkninger. Negative effekter kan ikke utelukkes i et 50-års perspektiv.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.
Arten er utbredt på de Britiske Øyer med varmere klima enn i Norge. Det er derfor sannsynlig at et varmere klima vil medfører økt invasjonspotensial. Økologisk effekt vil sannsynligvis også øke ved høyere tetthet av arten.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Arten er funnet ved en lokalitet i Norge. Vi kan med rimelig grad av sikkerhet anta at arten er selvstendig reproduserende ved lokaliteten siden det ble funnet fire individer av arten og den har kort generasjonstid. Vi kan anta at arten er etablert ved lokaliteten, men dette er forbundet med høy usikkerhet siden lokaliteten ikke har vært undersøkt de seneste årene. Vi velger derfor å sette arten sin status om C2.
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur | Først observert: 2010 (± > 5 år) |
| Type observasjon: Individ i norsk natur | Først observert: 2010 (± > 5 år) |
Utbredelse i Norge
Fire individer av arten er funnet i Norge i en liten utendørs dam i Arktisk-alpin botanisk hage i Tromsø (Jensen m.fl. 2015, Sandvik m.fl. 2020). Funnsted og øvrig utbredelse kan indikere at arten er introdusert. Det finnes få undersøkelser og informasjon om denne arten. Det vil kreve ytterligere undersøkelser for å sannsynliggjøre om arten er introdusert til Norge, og det er spesielt viktig å undersøke området i Tromsø der funnet ble gjort.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 4 km2 | |
| Forekomstareal: Lavt anslag | I dag: 4 km2 | Fremtidig (om 50 år): 4 km2 |
| Forekomstareal: Beste anslag | I dag: 12 km2 | Fremtidig (om 50 år): 24 km2 |
| Forekomstareal: Høyt anslag | I dag: 64 km2 | Fremtidig (om 50 år): 128 km2 |
Fra og med 5 % til 25 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Regionvis utbredelse
- Nordland Antatt i fremtiden
- Troms Kjent Antatt i fremtiden
- Finnmark Antatt i fremtiden
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Svalbard
- Jan Mayen
- Nordsjøen og Skagerrak
- Norskehavet
- Grønlandshavet
- Barentshavet nord og Polhavet
- Barentshavet sør
For Moraria sphagnicola er det bare funnet noen få voksne hunner . Arten har antakelig et begrenset utbredelsesområde i Norge. Dette er avspeilet i at den bare ble funnet i en av 543 prøver som ble undersøkt i.f.m. kartleggingsprosjektet HARPOST (Jensen m.fl. 2015).
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
Åpen jordvannsmyrVåtmarkssystemer
Åpen jordvannsmyr
Hvordan spres arten hit?
- Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
- Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
- Blindpassasjer med transport øvrige blindpassasjerer
- Egenspredning naturlig
kolonisert -
Myr- og sumpskogsmarkVåtmarkssystemer
Myr- og sumpskogsmark
Hvordan spres arten hit?
- Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
- Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
- Blindpassasjer med transport øvrige blindpassasjerer
- Egenspredning naturlig
kolonisert -
Nedbørsmyr-skogsmarkVåtmarkssystemer
Nedbørsmyr-skogsmark
Hvordan spres arten hit?
- Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
- Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
- Blindpassasjer med transport øvrige blindpassasjerer
- Egenspredning naturlig
kolonisert -
Semi-naturlig våtengVåtmarkssystemer
Semi-naturlig våteng
Hvordan spres arten hit?
- Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
- Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
- Blindpassasjer med transport øvrige blindpassasjerer
- Egenspredning naturlig
kolonisert
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Det finnes ingen spesifikke undersøkelser av hvordan M. spagnicola sprer seg. Generelt er introduksjon av fremmede arter i forbindelse med import av organismer til hagedammer regnet som en viktig spredningsvektor for ferskvannsorganismer til Norge (Johnsen m. fl. 2010). Dessuten vil all transport eller flytting av organisk materiale (mose) som inneholder levende individer kunne utgjøre en spredningsrisiko.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Forurensning av vare: som øvrig forurensning av planter
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Blindpassasjer med transport: øvrige blindpassasjerer
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Etter introduksjon er det sannsynlig at arten kan spre seg videre i naturen på samme måten som den ble introdusert og ved egenspredning.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Forurensning av vare: som øvrig forurensning av planter
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Lær mer om arten
Moraria sphagnicola er relativt stor hoppekreps og hunnen blir opp til 4 mm (Gurney 1930). De fleste andre arter harpacticoide hoppekreps er mindre enn en millimeter. Moraria sphagnicola er bare kjent fra de Britiske øyer (England, Hebridene, Skotland, Irland; Defaye og Dussart 2011). Harpacticoide hoppekreps finnes i vidt forskjellige akvatiske og fuktige habitater. M. sphagnicola er knyttet til mose, og spesielt til Spagnum (Gurney 1930).
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,25 år.
Referanser
- Defaye, D. & Dussart, B. (2011). World Directory of Crustacea Copepoda III - Harpacticoida IV - Gelyelloida. . - Backhuys Publishers, Weikersheim, Germany. 449 s.
- Jensen, T. C., Dimante-Deimantovica, I. & Walseng, B. (2015). Kartlegging av harpacticoide hoppekreps i ferskvann i Norge - HARPOST-prosjektet, delrapport 2/2. Norsk institutt for naturforskning. 1207: 36 s.
- Johnsen, T. M., Sandlund, O. T., Often, A., Jelmert, A. & Hobæk, A. (2010). Kartlegging og overvåking av fremmede skadelige arter i Norge. NIVA rapport 5969: 57 s.
- Gurney, R. (1930). Notes on certain species of fresh-water Copepoda. Zoologischer Anzeiger 90: 105-112.
- Sandvik, H., Taugbøl, A., Bærum, K.M., Hesthagen, T., Jensen, T.C., Johnsen, S.I., Schartau, A.K. & Walseng, B. 2020. Fremmede arter og vannforskriften. Metoder for å vurdere påvirkning fra fremmede organismer på økologisk tilstand i ferskvann. NINA Rapport 1845. Norsk institutt for naturforskning.
Siden siteres som
Jensen TC, Kjærstad G og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av Moraria sphagnicola for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2225
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
LOLav risiko
-
2018:
LOLav risiko
-
2012:
NRIkke risikovurdert