Fremmedartsvurdering av Tuta absoluta (Meyrick 1917)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som er utendørs i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Søramerikansk tomatmøll Tuta absoluta er en dørstokkart for Norge, men det er gjort flere observasjoner av arten i Sør-Norge. Arten kan komme med import av plantemateriale, men det kan også komme som en tilfeldig migrant til landet. Den vil formodentlig klare å etablere livskraftige populasjoner i de varmeste delene av landet i et 50 årsperspektiv, og den kan forventes å bli et problem for norsk tomat- og potetnæring i fremtiden. Arten kan også gå på stedegne planter i søtvierfamilen, men effekten er vurdert som ubetydelig. Tuta absoluta er vurdert til potensielt høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Det er sannsynlig at Tuta absoluta vil klare å etablere seg i Norge i et 50 årsperspektiv. Allerede nå er den en tilfeldig migrant sørfra, og den kan bli importert med planteprodukter. Med et mildere klima er det mulig at arten etablerer populasjoner utendørs i de varmeste delene av landet, og at den derfra vil kunne opptre som en regelmessig migrant til større deler av Sør-Norge i sommermånedene. Artens forventede levetid er estimert til over 650 år og ekspansjonshastigheten til over 500 m/år, men med usikkerhet i begge estimatene. Trolig har arten et stort invasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 10 forekomst(er) i løpet av 10 år og 5 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 10 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 5 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 515 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Løs sterkt endret fastmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er først og fremst en alvorlig skadegjører på tomat, men det har også blitt registrert skade på poteter og andre søtvier-vekster (Sundbye og Johansen 2010; Mahlangu, Sibisi et al, 2022). Arten vil sannsynligvis ikke påføre større negative konsekvenser for ville vekster. Det er imidlertid en fare for at arten vil bli et fremtidig problem i veksthus med tomater, og det er mulig at den vil kunne angripe potetavlinger på friland. Arten kan også gå på stedegne arter i søtvierfamilien, men den økologiske effekten er forventet å være ubetydelig.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: svartsøtvier
Solanum nigrum 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: slyngsøtvier
Solanum dulcamara 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Artens foretrukne næringsplante i Europa er tomat, Solanum, Solanum lycopersicum, men den er kjent for å kunne livnære seg på andre arter i søtvierfamilien, Solanaceae, som potet, aubergin og paprika. Mange arter av nattsommerfugler er kjent for å leve på flere arter av næringsplanter, særlig der hvor disse er nærtstående eller i samme slekt. Dette er også tilfelle med Tuta absoluta, og det er derfor å formode at den også vil kunne leve på stedegne arter i søtvierfamilien.

Størst fare utgjør Tuta absoluta for tomat- og potetdyrking, hvor den har potensiale til å gjøre meget stor skade. Fra sydligere strøk er den kjent som en fryktet skadegjører som kan forårsake opp til 100% avlingstap. Mildere klima gjør at en rekke nye arter av småsommerfugler etablerer seg i Norge, og det er grunn til å frykte at Tuta absoluta vil klare seg her og etablere seg i Sør- Norge i de kommende årene.

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko (NK) til potensielt høy risiko (PH) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny tolkning av tidligere data
  • Ny kunnskap
Ekspertenes kommentar

Ny kunnskap og tolkning av tidligere data gjør at artens invasjonspotensial er estimert til å være større nå enn i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2016
Ekspertenes kommentar rundt tidligere observasjoner av arten i Norge

Pr. september 2025 er arten funnet fem ganger i norsk natur, fra Egersund til Ringsaker, alle med lysfeller på friland. Alle funnene er gjort på høsten, september og oktober, og dette indikerer at alle funnene skyldes migranter sørfra. Det er lite trolig at arten vil klare å overvintre i norsk natur idag.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten forekommer i hovedsak innendørs og på produksjonsarealet for tomatproduksjon. I et 50 års perspektiv vil arten trolig kunne reprodusere utendørs der klimaet er gunstig. Dette understøttes av at eksemplarer er funnet i lysfeller de siste årene. Dette er trolig migranter sørfra. Det er fem funn av arten i Artskart, to fra Agder (2016), to fra Vestfold og Telemark (2019) og ett fra Rogaland (2020).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 5 Forekomstareal etter 10 år: 124 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 20 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 6 Forekomstareal etter 10 år: 804 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Buskerud
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten har potensiale til å etablere seg, både på friland og i veksthus i Sør-Norge. Den vil kunne overleve vinteren i kystnære strøk når klimaet blir mildere der hvor minimumstemperaturen ikke går under +4 grader. Den kan også bli en årlig tilflyver fra sørligere strøk, og har også da potensiale til masseforekomst i Sør-Norge.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Løs sterkt endret fastmark Bilde av naturtypen Løs sterkt endret fastmark
    Fastmarkssystemer

    Løs sterkt endret fastmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør potensielt høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten vil kunne ankomme innendørs- eller produksjonsareal ved flytting av tomatplanter.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som øvrig forurensning av planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Tuta absoluta er blitt innført til Europa fra Sør-Amerika med import av tomater og tomatemballasje, dette har skjedd i flere europeiske land og kan også skje til Norge. I de senere år har vi sett en egenspredning til Norge idet arten opptrer som migrant sørfra.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som øvrig forurensning av planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten vil potensielt kunne spre seg på egen hånd mellom tomatplantasjer i Norge.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Søramerikansk tomatmøll, Tuta absoluta (Gelechiidae) kommer opprinnelig fra Sør-Amerika. Den er introdusert til Europa og nå etablert i Sør-Europa. Arten er registrert i EPPO´s lister som karanteneskadegjører. Arten ble vurdert av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) i 2017 som konkluderte med at denne arten trolig vil påføre norsk tomatnæring stor skade dersom den sprer seg i Norge. VKM fokuserer særlig på skader i tomatnæringen, men det er viktig å være oppmerksom på at Tuta absoluta også kan forårsake store skader på potetavlinger. (NIH, Mahlangu, Sibisi et al, 2022) 

Tuta absolutas næringsplanter er arter i familien Solanaceae, særlig tomat, men også potet. Ved gode livsbetingelser (tilgang på næringsplanter og stabilt, varmt klima) kan den opptre i enorme mengder. For eksempel på Kreta er den obeservert i titusentalls ved plantasjer sør på øya. (Voith og Berggren pers. med.)

I The menace of Tuta absoluta, skriver Ajibade et al. at larvene til Tuta absoluta er i istand til å overleve i ukesvis ved +4 grader. Dette gjør at arten vil kunne overleve vinteren i drivhus og lignende mange steder, samt på friland i de varmeste delene av landet. I tropene har den kontinuerlige generasjoner året rundt, og det er å forvente at den vil kunne klare to til tre generasjoner i sommerhalvåret hos oss. Ved snittemperatur på 14 grader bruker arten omlag 76 døgn på utviklingen, og 39 døgn ved 19 grader. 

 

 

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,2 år.

Referanser

  • Sundbye, A. & Johansen, N.S. (2010). Vær oppmerksom på Tuta absoluta i tomat. Bioforsk - Tema 5: Nr. 17.
  • CABI/EPPO (2013). Tuta absoluta. Distribution maps of plant pests. December.: Wallingford, UK.
  • Lepiforum. https://lepiforum.org/wiki/page/Tuta_absoluta
  • Gregersen, K. & Karsholt, O. (2022). The Gelechiidae of North-West Europe. Norwegian Entomological Society, Oslo, Norway 939pp.
  • The Menace of Tuta Absoluta: A Review on the World Spread https://www.researchgate.net/publication/394403539_The_Menace_of_Tuta_Absoluta_A_Review_on_the_World_Spread
  • Parthenogenesis in UK field populations of the tomato leaf miner, Tuta absoluta, exposed to the mating disruptor Isonet T https://www.pherobase.com/literature/data/details/C/40579#:~:text=In%20this%20study%20we%20investigated%20the%20reproductive%20capacity,delayed%20onset%20of%20egg%20laying%20and%20increased%20lifespan.
  • Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) om Tuta absoluta https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/tomatmollkanpaforetomatnaringenstorskade.4.773639b215c8657f2a482db4.html
  • The Differential Effects of Tuta absoluta Infestations on the Physiological Processes and Growth of Tomato, Potato, and Eggplant https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9409810/

Siden siteres som

Voith R, Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av Tuta absoluta for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2236


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    NK
    Ingen kjent risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning