Fremmedartsvurdering av helligibis Threskiornis aethiopicus (Latham, 1790)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er limnisk, marin og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for fugler

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Helligibis Threskiornis aethiopicus hører naturlig hjemme i Afrika sør for Sahara, samt det sørlige Irak. Arten trives i en rekke naturtyper. Den forekommer bl.a. i våtmarker, åpne kloakkanlegg, gressmarker, åkerland, laguner og fjæreområder. Helligibis er en dørstokkart som foreløpig ikke er påvist i Norge. Arten er innført til Europa hvor den er en vanlig art i fuglesamlinger og parker. Rømning fra fangenskap og egenspredning fra utlandet anses som de mest aktuelle kilder for introduksjon til norsk natur. Helligibisen har etablert hekkekolonier i Frankrike og Italia. Arten har vist seg å være svært tilpasningsdyktig og trives i en rekke ulike habitater, samtidig som den er en generalist i dietten. Den har har vist seg å raskt være i stand til å etablere seg i nye områder. Helligibisen kan predatere på egg og unger av andre våtmarksfugler, og være bærer av patogener. På bakgrunn av dette er helligibis vurdert til å ha lav risiko, med usikkerhet til høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Helligibisen er vurdert å ha moderat invasjonspotensial, med usikkerhet til begrensa potensial. Den er innført til Europa hvor den er en vanlig art i fuglesamlinger og zoologiske parker. Helligibisen har etablert naturalisert hekkekolonier i Frankrike og Italia (Keller mfl. 2020). Fra 20 fugler som ble innført fra Kenya i perioden 1975-1980 og supplert med 10 flere fugler fra en dyrehage i 1987, ble det etablert en hekkekoloni på Atlanterhavskysten i Frankrike. Unger fra denne kolonien spredte seg raskt til våtmarker opptil hundrevis av kilometer langs kysten. Bestanden økte raskt og den franske hekkebestanden var på over 1100 par i 2005 (Yesou & Clergeau 2005). Arten har vist seg å være svært tilpasningsdyktig og trives i en rekke ulike habitater, samtidig som den er en generalist i dietten. På grunn av aktive forvaltningstiltak ble den franske bestanden redusert fra omkring 1700 par til omkring 125 par i 2020 (Downs & Hart 2020). Det var også en liten bestand på 25-28 par i Italia og 15 par i Nederland i perioden 2004-2007 (Banks mfl. 2008; Smits mfl. 2010). Bestanden i Italia var i 2016 på over 4000 individer (Downs & Hart 2020). Fra 2008 er det foretatt tiltak for å fjerne bestanden i Nederland, og det er ikke blitt gjort hekkefunn siden 2016. Det observeres imidlertid fortsatt ett eller noen få individer årlig (sist i 2024, waarneming.nl). Enkeltindivider er også observert et par ganger helt sør i Sverige (Skåne, 2000 og 2015-2016, Wirdheim & Corell 2016; SLU Artdatabanken 2025) og noen få ganger i Danmark (sist i 2023, dofbasen.dk). Grunnet tiltak for å fjerne arten lenger sør i Europa er det lite sannsynlig at arten vil kunne etablere seg i Norge, men helligibisen har vist seg å raskt være i stand til å etablere seg i nye områder (Yésou mfl. 2017; Cucco mfl. 2021; Volponi mfl. 2025). Vi kan derfor ikke utelukke at dette også kan skje i Norge i et 50 års-perspektiv. I Sverige regnes invasjonspotensialet som moderat (SLU Artdatabanken 2025).

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mellom 59 og 650 år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 82 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til laveste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny sterkt endret innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Helofytt-ferskvannssump Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fjærebelte-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Marin helofyttsump Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast brakkvanns-fjærebeltebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Åker Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Oppdyrket varig eng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Semi-naturlig eng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Strandeng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert til liten, med usikkerhet til middels effekt. Det er kjent fra Frankrike at arten kan predatere på egg og unger av andre våtmarksfugler uten at det har hatt alvorlig effekt på bestandene av disse stedegne artene (Yesou & Clergeau 2005). Lokalt kan arten imidlertid utgjøre stor skade (Downs & Hart 2020). For eksempel fjernet to ibiser alle egg i en splitternekoloni i løpet av 4 timer (Marchant 2012). Reirpredasjon er også påvist hos bl.a. stokkand, knekkand, toppskarv, gråmåke, hettemåke, makrellterne, rødstilk og vipe i Frankrike (Clergeau & Yésou 2006; Yésou mfl. 2017). Reirpredasjonen i Frankrike beskrives som i mange tilfeller å være opportunitisk, men i noen tilfeller har helligibisene blitt observert i å systematisk lete etter reir og unger. Nedgang i lokale hekkebestander av noen arter grunnet reirpredasjon fra helligibis er dokumentert (Yésou mfl. 2017). Helligibisen kan være bærer av patogener. Den furasjerer i en rekke habitater, inklusive avfallsplasser, noe som kan øke risikoen for sykdomsoverføring. En ny Chlamydia-art ble isolert fra helligibiser i Frankrike (Vorimore mfl. 2013). Fugleinfluensavirus (LPAIV, H5N2) er blitt detektert hos arten i Italia (Mariacher mfl. 2025). Den økologiske effekten anses som "minor" i Global Invasive Species Database (2026). I Sverige regnes den økologiske effekten som middels (SLU Artdatabanken 2025).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har svak negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: makrellterne
Sterna hirundo 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: vipe
Vanellus vanellus 		Kategori Rødlista 2021: CR kritisk truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: knekkand
Spatula querquedula 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: hettemåke
Chroicocephalus ridibundus 		Kategori Rødlista 2021: CR kritisk truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: gråmåke
Larus argentatus 		Kategori Rødlista 2021: VU sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Det er kjent fra Frankrike at arten kan predatere på egg og unger av andre våtmarksfugler uten at det har hatt alvorlig effekt på bestandene av disse stedegne artene (Yesou & Clergeau 2005). Lokalt kan arten utgjøre stor skade (Downs & Hart 2020). For eksempel fjernet to ibiser alle egg i en splitternekoloni i løpet av 4 timer (Marchant 2012). Reirpredasjon er også påvist hos bl.a. stokkand, knekkand, toppskarv, gråmåke, hettemåke, makrellterne, rødstilk og vipe i Frankrike (Clergeau & Yésou 2006; Yésou mfl. 2017). Reirpredasjonen i Frankrike beskrives som i mange tilfeller å være opportunitisk, men i noen tilfeller har helligibisene blitt observert i å systematisk lete etter reir og unger. Nedgang i lokale hekkebestander av noen arter grunnet reirpredasjon fra helligibis er dokumentert (Yésou mfl. 2017).

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: rødstilk
Tringa totanus 		Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: nordpadde
Bufo (Bufo) bufo 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Det er kjent fra Frankrike at arten kan predatere på egg og unger av andre våtmarksfugler uten at det har hatt alvorlig effekt på bestandene av disse stedegne artene (Yesou & Clergeau 2005). Lokalt kan arten utgjøre stor skade (Downs & Hart 2020). For eksempel fjernet to ibiser alle egg i en splitternekoloni i løpet av 4 timer (Marchant 2012). Reirpredasjon er også påvist hos bl.a. stokkand, knekkand, toppskarv, gråmåke, hettemåke, makrellterne, rødstilk og vipe i Frankrike (Clergeau & Yésou 2006; Yésou mfl. 2017). Reirpredasjonen i Frankrike beskrives som i mange tilfeller å være opportunitisk, men i noen tilfeller har helligibisene blitt observert i å systematisk lete etter reir og unger. Nedgang i lokale hekkebestander av noen arter grunnet reirpredasjon fra helligibis er dokumentert (Yésou mfl. 2017).

I. Overføring av parasitter og patogener

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen laveste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Helligibisen kan være bærer av patogener. Den furasjerer i en rekke habitater, inklusive avfallsplasser, noe som kan øke risikoen for sykdomsoverføring. En ny Chlamydia-art ble isolert fra helligibiser i Frankrike (Vorimore mfl. 2013). Fugleinfluensavirus (LPAIV, H5N2) er blitt detektert hos arten i Italia (Mariacher mfl. 2025).

Økologiske effekter etter kriteriene F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Helligibis Threskiornis aethiopicus er foreløpig ikke observert i Norge (BirdLife Norge 2025).    

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 12 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 20 km2

Regionvis utbredelse

Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er innført til Europa hvor den er en vanlig art i fuglesamlinger og parker. Helligibisen har etablert naturalisert hekkekolonier i Frankrike og Italia (Keller mfl. 2020). På grunn av aktive forvaltningstiltak ble den franske bestanden redusert fra omkring 1700 par til omkring 125 par i 2020 (Downs & Hart 2020). Det var også en liten bestand på 25-28 par i Italia og 15 par i Nederland i perioden 2004-2007 (Banks mfl. 2008; Smits mfl. 2010). Bestanden i Italia var i 2016 på over 4000 individer (Downs & Hart 2020). Fra 2008 er det foretatt tiltak for å fjerne bestanden i Nederland, og det er ikke blitt gjort hekkefunn siden 2016. Det observeres imidlertid fortsatt ett eller noen få individer årlig (sist i 2024, waarneming.nl). Enkeltindivider er også observert et par ganger helt sør i Sverige (Skåne, 2000 og 2015-2016, Wirdheim & Corell 2016; SLU Artdatabanken 2025) og noen få ganger i Danmark (sist i 2023, dofbasen.dk). Grunnet tiltak for å fjerne arten lenger sør i Europa er det lite sannsynlig at arten vil kunne etablere seg i Norge, men helligibisen har vist seg å raskt være i stand til å etablere seg i nye områder (Yésou mfl. 2017; Cucco mfl. 2021; Volponi mfl. 2025). Vi kan derfor ikke utelukke at dette også kan skje i Norge i et 50 års-perspektiv.    

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Eufotisk fast innsjøbunn Bilde av naturtypen Eufotisk fast innsjøbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk fast innsjøbunn

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Eufotisk innsjø-sedimentbunn Bilde av naturtypen Eufotisk innsjø-sedimentbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk innsjø-sedimentbunn

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ny sterkt endret innsjøbunn Bilde av naturtypen Ny sterkt endret innsjøbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Ny sterkt endret innsjøbunn

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Helofytt-ferskvannssump Bilde av naturtypen Helofytt-ferskvannssump
    Innsjøbunnsystemer

    Helofytt-ferskvannssump

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fjærebelte-sedimentbunn Bilde av naturtypen Fjærebelte-sedimentbunn
    Marine bunnsystemer

    Fjærebelte-sedimentbunn

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Marin helofyttsump Bilde av naturtypen Marin helofyttsump
    Marine bunnsystemer

    Marin helofyttsump

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fast brakkvanns-fjærebeltebunn Bilde av naturtypen Fast brakkvanns-fjærebeltebunn
    Marine bunnsystemer

    Fast brakkvanns-fjærebeltebunn

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Brakkvanns-sedimentbunn Bilde av naturtypen Brakkvanns-sedimentbunn
    Marine bunnsystemer

    Brakkvanns-sedimentbunn

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Elvesedimentbunn Bilde av naturtypen Elvesedimentbunn
    Elvebunnsystemer

    Elvesedimentbunn

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Åker Bilde av naturtypen Åker
    Fastmarkssystemer

    Åker

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Oppdyrket varig eng Bilde av naturtypen Oppdyrket varig eng
    Fastmarkssystemer

    Oppdyrket varig eng

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Semi-naturlig eng Bilde av naturtypen Semi-naturlig eng
    Fastmarkssystemer

    Semi-naturlig eng

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Strandeng Bilde av naturtypen Strandeng
    Fastmarkssystemer

    Strandeng

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten holdes i mange zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa, bl.a. i Danmark (Zootierliste 2025). Arten ble ikke importert til Norge i perioden 2000-2020 (CITES Secretariat and UNEP-WCMC 2022).

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1
    Kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Helligibisen er foreløpig ikke observert i Norge (BirdLife Norge 2025). Rømning fra fangenskap og egenspredning fra utlandet anses som de mest aktuelle kilder for introduksjon til norsk natur. Arten er så langt observert to ganger i Sverige (2000 og 2015/2016, SLU Artdatabanken 2025), og det foreligger også noen funn fra Danmark (sist i 2023, dofbasen.dk; BirdLife Danmark 2025). Helligibisen er ikke observert i Finland (Finnish Biodiversity Information Facility 2025). Arten har vist seg å være svært tilpasningsdyktig og trives i en rekke ulike habitater, samtidig som den er en generalist i dietten. Dette gjør at den raskt er i stand til å etablere seg i nye områder (Yésou mfl. 2017; Cucco mfl. 2021; Volponi mfl. 2025). Vi kan derfor ikke utelukke at dette også kan skje i Norge i et 50-årsperspektiv.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1
    Kun i fremtiden

  • Rømning/forvilling: fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: 2-10
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Egenspredning anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i norsk natur. Arten er innført til Europa hvor den er en vanlig art i fuglesamlinger og parker. Grunnet tiltak for å fjerne arten lenger sør i Europa er det lite sannsynlig at arten vil kunne etablere seg i Norge, men helligibisen har vist seg å raskt være i stand til å etablere seg i nye områder (Yésou mfl. 2017; Cucco mfl. 2021; Volponi mfl. 2025). Vi kan derfor ikke utelukke at dette også kan skje i Norge.    

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: 2-10
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Helligibis Threskiornis aethiopicus hører naturlig hjemme i Afrika sør for Sahara, samt det sørlige Irak. Den var tidligere også vanlig i Egypt, men forsvant på begynnelsen av 1800-tallet (del Hoyo og Collar 2014). Arten er innført til Europa hvor den er en vanlig art i fuglesamlinger og parker. Helligibisen har etablert naturaliserte hekkekolonier i Frankrike og Italia (Keller mfl. 2020). Arten ble inkludert på EU sin liste over "Invasive alien species of Union concern" i 2016. I følge Nobanis (2015) er helligibisen en potensiell dørstokkart, også i Norden. Man kan derfor ikke utelukke at arten kan klare å etablere seg i Norge i framtiden. Den står på den danske invasivlisten (Strandberg 2017), men det påpekes at arten trolig er lett å bekjempe. Arten er også ansett som en høyrisikoart i Storbritannia (Roy mfl. 2014). Helligibis trives i en rekke naturtyper. Den forekommer bl.a. i våtmarker, åpne kloakkanlegg, gressmarker, åkerland, laguner og fjæreområder (Matheu mfl. 2020).

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 9 år.

Referanser

  • Yesou, P. & Clergeau, P. (2005). Sacred Ibis: a new invasive species in Europe. Birding World 18: 517-526.
  • Lensink, R., Ottens, G. & van der Have, T. (2013). Alien bird species in the Dutch avifauna: A story of colonisation and expansion. Limosa 86: 49-67.
  • Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. (2008). Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update. BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
  • del Hoyo, J. & Collar, N. J. (2014). HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 1. Lynx Edicions in association with BirdLife International.
  • Smits, R. R., van Horssen, P. & van der Winden, J. (2010). A risk analysis of the sacred ibis in The Netherlands Including biology and management options of this invasive species. Bureau Waardenburg bv.
  • Marchant, J. (2012). Sacred Ibis, Threskiornis aethiopicus. GB non-native species secretariat. http://www.nonnativespecies.org/.
  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
  • Downs CT og Hart LA. (Red). (2020). Invasive birds: Global trends and impacts. CABI, Wallingford, Oxfordshire, UK.
  • Nobanis. (2015). Invasive alien species. Pathway analysis and horizon scanning for countries in Northern Europe. Nordic Council of Ministers. TemaNord 2015: 517: 230 s.
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige.
  • Strandberg B. (2017). Vurdering af invasive arters forekomst og påvirkninger i Danmark. Teknisk rapport fra DCE - Nationalt Center for Miljø og Energi 96: 88 s.
  • Roy HE, Peyton J, Aldridge DC, Bantock T, Blackburn TM, Britton R, Clark P, Cook E, Dehnen-Schmutz K, Dines T, Dobson M, Edwards F, Harrower C, Harvey MC, Minchin D, Noble DG, Parrott D, Pocock MJO, Preston CD, Roy S, Salisbury A, Schonrogge K, Sewell J, Shaw RH, Stebbing P, Stewart AJA og Walker KJ. (2014). Horizon scanning for invasive alien species with the potential to threaten biodiversity in Great Britain. Global change biology 20: 3859-3871.
  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
  • Wirdheim, A. & Corell, M. (Red.). (2016). Fågelrapport 2015. Fågelåret 2015. Vår Fågelvärld, Supplement nr. 56, 43-169.
  • Clergeau, P. & Yésou, P. (2006). Behavioural flexibility and numerous potential sources of introduction for the sacred ibis: causes of concern in western Europe?. Biological Invasions 8: 1381-1388.
  • Yésou, P., Clergeau, P., Bastian, S., Reeber, S. & Maillard, J.-F. (2017). The sacred ibis in Europe: ecology and management. British Birds 110: 197-212.
  • Vorimore, F., Hsia, R.-C., Huot-Creasy, H., Bastian, S., Deruyter, L., Passet, A., Sachse, K., Bavoil, P., Myers, G. & Laroucau, K. (2013). Isolation of a new Chlamydia species from the feral sacred ibis (Threskiornis aethiopicus): Chlamydia ibidis. PLoS ONE 8 (9): e74823.
  • Matheu, E., J. del Hoyo, D. A. Christie, G. M. Kirwan, and E. F. J. Garcia (2020). African Sacred Ibis (Threskiornis aethiopicus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sacibi2.01
  • Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
  • CITES Secretariat and UNEP-WCMC (2022). A guide to using the CITES Trade Database. Version 9. Geneva, Switzerland, and Cambridge, UK.
  • Mariacher, A., Di Nicola, M. R., Senese, M., Mariottini, F., Maestrini, M., Bellagamba, F., Donnini, C., Capecci, A., Salomoni, A., Varotto, M., Terregino, C., Cersini, A. & Scicluna, M. T. (2025). Detection of avian influenza virus in the alien invasive African sacred ibis (Threskiornis aethiopicus) in Italy. Frontiers in Veterinary Science doi: 10.3389/fvets.2025.1661089
  • Volponi, S., Giuntini, S., Gagliardi, A., Preatoni, D. G. & Tenan, S. (2025). Movement ecology of the Sacred ibis (Threskiornis aethiopicus) outside of its natural range. NeoBiota 100: 305-320. DOI: 10.3897/neobiota.100.149515
  • Cucco, M., Alessandria, G., Bissacco, M., Carpegna, F., Fasola, M., Gagliardi, A., Gola, L., Volponi, S. & Pellegrino, I. (2021). The spreading of the invasive sacred ibis in Italy. Scientific Reports 11: 86 https://doi.org/10.1038/s41598-020-79137-w
  • BirdLife Norge (2025). Norgeslisten. https://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/norgeslisten.php
  • SLU Artdatabanken (2025). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2026-02-05]
  • Finnish Biodiversity Information Facility (2025). https://laji.fi/en
  • BirdLife Danmark (2025). Den danske fugleliste. https://www.dof.dk/aktiv-i-dof/grupper-og-udvalg/sjaeldenhedsudvalget/den-danske-fugleliste
  • Global Invasive Species Database (2026). Downloaded from http://www.iucngisd.org/gisd/search.php on 04-02-2026.
  • Invasive alien species of Union concern (EU 2016/1141; 2017/1263; 2019/1262; 2022/1203; 2025/1422). Added to list 03.08.2016

Siden siteres som

Stokke BG og Solvang R (2026). Fugler: Vurdering av helligibis Threskiornis aethiopicus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2238


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    NR
    Ikke risikovurdert
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning