Fremmedartsvurdering av munkeparakitt Myiopsitta monachus (Boddaert, 1783)
map Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
map Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge
map Arten er terrestrisk
Utført av ekspertkomité for fugler
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Munkeparakitten Myiopsitta monachus hekker i Sør-Amerika. Arten er en dørstokkart som foreløpig ikke er påvist i Norge. Den har etablert forvilla bestander i urbane miljø i mange land i Europa, særlig i sør-Europa, samt i Nord-Amerika. Arten bygger stor kvistreir, og er ikke huleruger som for eksempel halsbåndparakitt. Den har ikke etablert seg i Skandinavia. Arten er vurdert å ha lite invasjonspotensial i Norge under dagens klima. Arten er vurdert å ha begrenset økologisk effekt på stedegne arter. Munkeparakitt er vurdert til å ha ingen kjent risiko med usikkerhet til lav risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Munkeparakitten er vurdert å ha lite invasjonspotensial med usikkerhet til begrenset i Norge under dagens klima. Det er mulig at rømte burfugler i Norge kan forville seg og danne bestander dersom klimaet blir varmere.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).
Øvrige kriterier
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er mellom 9 og 60 år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
artens levetid er mellom 9 og 60 år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest laveste skår. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 9 og 60 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 43 % og 97 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 0 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Økologisk effekt er vurdert til liten. Arten bygger store kolonireir på trær, i elmaster og bygninger. I Spania og Italia er det bekjempelsesprogram for å redusere bestandsvekst. Den bygger reir selv og er derfor ikke en konkurrent med stedegne arter om naturlige hulrom. Trolig er det noe konkurranse om mat med stedegne arter, men trolig ikke i en slik grad at det påvirker bestander av stedegne arter. Høylytte kolonier i byer skaper konflikter med mennesker i forhold til støy.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse
Munkeparakitt er ikke observert i Norge, men man kan ikke se bort fra at arten importeres til dyrebutikker i Norge.
Utbredelse i Norge
Munkeparakitt Myiopsitta monachus er ikke observert i norsk natur.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag: Lavt | Antall forekomster fra én introduksjon: 0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 | Forekomstareal etter 10 år: 0 km2 |
| Anslag: Beste | Antall forekomster fra én introduksjon: 1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 | Forekomstareal etter 10 år: 4 km2 |
| Anslag: Høyt | Antall forekomster fra én introduksjon: 2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 | Forekomstareal etter 10 år: 8 km2 |
Regionvis utbredelse
Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.Det er mulig at arten kan etablere seg i Sør-Norge i et 50-års perspektiv.
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør ingen kjent risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Arten holdes i en del zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa (Zootierliste 2025). Vi kjenner ikke til informasjon om denne arten importeres til Norge. Vi antar at den importeres til dyrebutikker. Dersom dette pågår er det sannsynligvis i lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Direkte import: til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Direkte import: til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter)
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Direkte import: privatpersoners egenimport
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Arten er ikke observert i norsk natur, men den kan tenkes å rømme fra fangenskap i Norge. I et 50-års perspektiv er det sannsynlig at arten kan spre seg nordover fra de forvillede bestandene i Europa.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1Kun i fremtiden -
Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1Kun i fremtiden -
Rømning/forvilling: fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)
Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1Kun i fremtiden
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Egenspredning anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i norsk natur. Dette kan forekomme i form av individer med opphav i fangenskap, men er forventet å skje i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1Kun i fremtiden
Lær mer om arten
Munkeparakitt Myiopsitta monachus hekker i Sør-Amerika i Argentina, Brasil, Uruguay, Paraguay og Bolivia. Den har etablert forvillede bestander i urbane miljø i mange land i Europa og i Nord-Amerika. I Europa har arten store levedyktige bestander, særlig i Spania (Keller m.fl. 2020). Forøvrig hekker arten i Storbritannia, Nederland, Belgia, Italia, Portugal, Hellas og Frankrike (Keller m.fl. 2020). Mange bestander i Storbritannia er utryddet. Arten har også hekket i Danmark i 1986 (Vikstrøm & Moshøj 2020). I sitt naturlige utbredelsesområde i Sør-Amerika hekker munkeparakitten hovedsakelig i åpne og halvåpne savannehabitater, der den bygger store kvistreder i trær eller på klipper (CornellLab 2025).
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 5 år.
Referanser
- Tayleur, J. R. (2010). A comparison of the establishment, expansion and potential impacts of two introduced parakeets in the United Kingdom. BOU Proceedings - The Impacts of Non-native Species. http://www.BOUPROC.net
- Fletcher, M. & Askew, N. (2007). Review of the status, ecology and likely future spread of parakeets in England. Central Science Laboratory, York..
- Holling, M. (2017). Non-native breeding birds in the UK, 2012–14. British Birds 110: 92–108.
- Anonym (2017). Monniksparkiet. https://www.sovon.nl/nl/soort/7126. SOVON.
- Miljøstyrelsen (2017). Faktaark for invasive arter – Munkeparakit (Myiopsitta monachus) fra www.mst.dk. Hentet 04.08.2017.
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
- Burgio, K. R., C. B. van Rees, K. E. Block, P. Pyle, M. A. Patten, M. F. Spreyer, and E. H. Bucher (2020). Monk Parakeet (Myiopsitta monachus), version 1.0. In Birds of the World (P. G. Rodewald, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.monpar.01
- Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. 2020. European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions,
- CornellLab 2025 https://www.allaboutbirds.org/guide/Monk_Parakeet
- Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
Siden siteres som
Solvang R og Stokke BG (2026). Fugler: Vurdering av munkeparakitt Myiopsitta monachus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2239
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
NKIngen kjent risiko
-
2018:
NKIngen kjent risiko
-
2012:
NRIkke risikovurdert