Fremmedartsvurdering av Otiorhynchus pseudonothus Apfelbeck, 1897
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Otiorhynchus pseudonothus er vurdert til kategorien høy risiko med usikkerhet til lav risiko. Arten ble funnet første gang i Norge i 2025 (Sandnes, Oslo og Hvaler), og særlig på Hvaler ble det funnet svært mange individer. Arten er regnet som et skadedyr flere steder i Europa og medfører skader på vekster i hager og parker, men den kan også angripe stedegne arter. Otiorhynchus pseudonothus har hatt en kraftig spredning i Europa de siste årene, trolig som en følge av økt handel med grøntanleggsplanter, og kan forventes å spre seg i urbane områder opp til og med Trøndelag i løpet av vurderingsperioden. Mye tyder på at den sprer seg raskt, men likevel noe usikkerhet knyttet til dette siden den ikke flyr.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Ekspertenes begrunnelse
Invasjonspotensialet er vurdert til stort (med usikkerhet til moderat) fordi median levetid er beregnet til lang og ekspansjonshastigheten er beregnet til fra 160 til 499 m pr år (med usikkerhet til lavere eller høyere hastighet).
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (100 km²) og om 50 år (1 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (100 km2) og om 50 år (1 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 243 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Semi-naturlig eng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Strandeng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er regnet som et skadedyr flere steder i Europa, og særlig kan den angripe ulike vekster i hager og parker. Funn fra Hvaler i 2025 tilsier derimot at den kan få store følger for naturlige habitater også der den formerer seg stort. Opptil 300 individer ble funnet på busker og kratt i Hvaler. Siden arten er polyfag, kan den gjøre stor skade lokalt der den bygger opp større polulasjoner.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: moderat | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: fytofagi | Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Påvirkede arter i: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: moderat | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: fytofagi | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: moderat | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: fytofagi | Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Påvirkede arter i: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: moderat | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: fytofagi | Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
Arten er polyfag, og går på en hel rekke lantefamilier. Arten er et alvorlig skadedyr i mange land, blant annet i England (Runge 2008).
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Strandeng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko (LO) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny kunnskap
Flere funn av arten i 2025 på ulike steder i Sør Norge viser at den enten er oversett eller sprer seg veldig. trolig det siste. Funn fra Hvaler viser at den kan ha stor øklologisk effekt, da den er polyfag og spiser det meste den kommer over av busker, ofte i verdifulle områder for biologisk mangfold.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Ekspertenes kommentar:
Arten er funnet flere ganger på Vestlandet i hager, og et funn i Oslo. Et større angrep av arten ble oppdaget på Asmaløy i august 2025 der flere hundre individer ble funnet i naturen.
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Otiorhynchus pseudonothus er en ny art i Norge og ble funnet første gang i 2025 (Sandnes, Oslo og Hvaler), og særlig på Hvaler ble det funnet svært mange individer i overkant av en strandeng (Frode Ødegård pers.kom).
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 12 km2 | |
| Lavt anslag | 24 km2 | 100 km2 |
| Beste anslag | 100 km2 | 1000 km2 |
| Høyt anslag | 300 km2 | 10000 km2 |
Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Utbredelse i Russland og Opplysninger fra England (Runge 2008) tyder på at den tåler lave vintertemperaturer bra. Dette tilsier at den kan spre seg til det indre av Sør-Norge også. Otiorhynchus pseudonothus kan forventes å spre seg i urbane områder opp til og med Trøndelag i løpet av vurderingsperioden.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Fägerström, C., Kärnestam, E. & Anderson, R (2010). Nya och förväntade öronvivelarter (Coleoptera: Otiorhynchini) på prydnadsbuskar i Sverige. [New and expected weevils (Coleoptera: Otiorhynchini) on ornamental shrubs in Sweden.]. Entomologisk Tidskrift 131 (1): 37-48.
- SLU Artdatabanken, 2022. Artportalen. https://www.artportalen.se/
- FRANK KÖHLER Otiorhynchus salicicola Heyden, 1908 (Col., Curculionidae) - eine neue Adventivart in Deutschland . https://www.koleopterologie.de/arbeitsgemeinschaft/beitraege/koehler/otiorhynchus-sa
- SVETLANA ORLOVSKYTĖ1 , VINCAS BŪDA1 , SANDRA RADŽIUTĖ1 , ROMAS FERENCA2 , LAIMA BLAŽYTĖ-ČEREŠKIENĖ1 (2024).FLIGHTLESS TRAVELLER: FIRST RECORDS OF OTIORHYNCHUS PSEUDONOTHUS APFELBECK, 1897 (COLEOPTERA: CURCULIONIDAE) IN LITHUANIA.BULLETIN OF THE LITHUANIAN ENTOMOLOGICAL SOCIETY. Volume 8 (36) .
- Runge (2008). Otiorhynchus apenninus, Otiorhynchus dieckmanni og Otiorhynchus aurifer, tre nye snudebiller for den danske fauna Nyfynd Danmark, bild habitus, könskaraktärer s.69-7. Ent.Meddr 76:69-78. Copenhagen
Siden siteres som
Solevåg PK, Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Foreløpig vurdering av Otiorhynchus pseudonothus for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2310
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
