Fremmedartsvurdering av Onchocleidus dispar (Mueller, 1936)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten reproduserer utendørs i Norge

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til ingen kjent risiko NK.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Onchocleidus dispar er vurdert til lav risiko LO på grunn av lavt invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt. Onchocleidus dispar lever på rødgjellet solabbor Lepomis gibbosus som er en fremmed fiskeart i Norge. Det er ikke kjent at parasitten kan infisere andre ferskvannsfiskarter i Norge. Onchocleidus dispar er bare påvist på solabbor fanget i Einedammen i Asker i 2005. Senere har rødgjellet solabbor blitt påvist i ca. 15 dammer og tjern rundtt Oslofjorden. Det er ikke kjent at rødgjellet solabbor fra disse lokalitetene har blitt undersøkt med hensyn på forekomst av Onchocleidus dispar eller andre parasittarter på fiskens gjeller.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 1.

Ekspertenes begrunnelse

Onchocleidus dispar er vurdert til å ha et begrenset invasjonspotensial grunnet en median levetid mellom 60 år og 650 år og ekspansjonshastighet <50 m/år. Dersom vertsfisken rødgjellet solabbor dør ut eller fjernes fra alle norske lokaliteter, vil også Onchocleidus dispar forsvinne fra norsk natur.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mellom 59 og 650 år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (8 km²) og om 50 år (12 km²) er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Etter justering strekker usikkerheten seg til både nest laveste skår og høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (8 km2) og om 50 år (12 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 7 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Onchocleidus vurderes til ingen eller liten økologisk effekt. Det er bare kjent at parasitten kan leve på rødgjellet solabbor som er en introdusert fiskeart i Norge.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Ved høyere temperatur vil utsatt rødgjellet solabbor kunne etablere seg i flere områder. Det er imidlertid avhengig av at fisken blir satt ut i nye steder.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Onchocleidus dispar har blitt påvist på gjellene til rødgjellet solabbor Lepomis gibbosus i Einedammen i Asker (Sterud & Jørgensen 2006). Senere undersøkelser har ikke påvist rødgjellet solabbor i den samme dammen (Lindholm & Myhre 2012; Hesthagen & Sandlund 2016). Dermed kan både verten og parasitten kan være utdødd. Det har vært ytterligere påvisninger av rødgjellet solabbor i Østlandsområdet, som kan være nye utsettinger, kanskje med opphav i delpopulasjonen i Einedammen. Onchocleidus dispar er avhengig av rødgjellet solabbor for overlevelse og reproduksjon. Det er ikke kjent at Onchocleidus dispar kan leve på andre arter ferskvannsfisk i Norge.

Sammen med Onchocleidus dispar ble det også påvist en annen Onchocleidus-art på rødgjellet solabbor i Einedammen (Sterud & Jørgensen 2006). I og med at denne parasitten ikke er artsbestemt, har den heller ikke fått en egen risikovurdering. Sannsynligvis har den samme vertstilhørighet, livssyklus, spredningsveier, utbredelse, invasjonspotensial og økologisk effekt som Onchocleidus dispar. 

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2005
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 2005
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2005
Ekspertenes kommentar om arter etablert innen 1800

Onchocleidus dispar ble sannsynligvis satt ut med infisert rødgjellet solabbor, trolig på 1990 tallet (Hesthagen & Sandlund 2016)

Ekspertenes kommentar rundt tidligere observasjoner av arten i Norge

Forekomsten av Onchocleidus dispar som ble påvist på gjellene til rødgjellet i Einedammen i 2005 (Sterud & Jørgensen 2006), kan ha forsvunnet da senere undersøker ikke har gjort funn av rødgjellet solabbor i Einedammen (Lindholm & Myhre; Hesthagen & Sandlund 2016). Forekomst av solabbor i andre lokaliteter kan ha opphav i populasjon i Einedammen, og dermed være parasittert med Onchocleidus dispar. Det er imidlertid ikke rapportert om undersøkelser av solabbor for å påvise Onchocleidus spp. i andre lokaliteter enn Einedammen.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Onchocleidus dispar har bare blitt påvist på rødgjellet solabbor i Einedammen i Asker (Sterud & Jørgensen 2006). Rødgjellet solabbor finnes imidlertid i flere småvann/dammer i Asker-området (Akershus) og er også rapportert fra andre steder (Østfold, trolig Buskerud). Taugbøl & Fossøy (2019) påviste rødgjellet solabbor ved hjelp av miljøDNA i seks dammer i Akershus og Østfold. Det er ikke undersøkt om Onchocleidus dispar finnes i de ulike lokalitetene der rødgjellet solabbor er påvist. Det er ikke kjent at denne parasitten kan leve på andre fiskearter i norsk fauna.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2020 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 4 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 4 km2 Fremtidig (om 50 år): 0 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 8 km2 Fremtidig (om 50 år): 12 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 20 km2 Fremtidig (om 50 år): 36 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Telemark
  • Aust-Agder
  • Vest-Agder
  • Rogaland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Hvis rødgjellet solabbor ikke fjernes fra kjente lokaliteter (f.eks. med rotenon), vil Onchocleidus dispar sannsynligvis overleve så lenge verten er tilstede. Høyt anslag er satt ut fra høyeste anslag for utbredelsen til solabbor (20 km2) selv om parasitten kun er rapportert fra en lokalitet (Sterud & Jørgensen, 2006). 

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat i ferskvann

    Ytre vev hos ferskvannsvertebrater
    Gjelder rødgjellet solabbor Lepomis gibbosus

    Les mer om livsmediet

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

I og med at Onchocleidus dispar bare lever som parasitt på gjellene til rødgjellet solabbor, er det sannsynlig at forekomsten av Onchocleidus dispar i Einedammen i Asker (Sterud & Jørgensen 2006) skyldes utsetting av rødgjellet solabbor, trolig fra et privat akvarium. Senere har rødgjellet solabbor blitt påvist i flere dammer og tjern (Taugbøl & Fossøy 2019) og det antas at rødgjellet solabbor forekommer i 15 dammer eller tjern i østlandsområdet (Hesthagen & Sandlund 2016). De ulike forekomstene av rødgjellet solabbor kan skyldes flere utsettinger fra private akvarier eller en videre spredning av rødgjellet solabbor fra Einedammen. Det er ikke undersøkt om Onchocleidus dispar forekommer på gjellene til rødgjellet solabbor i de nevnte dammer og tjern.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: 2-10
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Forekomst av Onchocleidus dispar i Einedammen i Asker skyldes sannsynligvis utsetting av infisert rødgjellet solabbor fra et akvarium. Forekomst av rødgjellet i ca. 15 dammer og tjern i østlandsområdet (Hesthagen & Sandlund 2016) kan skyldes flytting av rødgjellet solabbor fra Einedammen eller utsetting av fisk akvarier som kan ha vært infisert med parasitten. Det kan ikke utelukkes at egg fra Onchocleidus dispar kan feste seg til fiskeutstyr o.l. og deretter spre parasitten når utstyret brukes i en annen lokalitet med rødgjellet solabbor.

 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: 2-10
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med fiskeutstyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: 2-10
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Videre spredning av Onchocleidus dispar forutsetter flytting og utsetting av infiserte rødgjellet solabbor i nye dammer, tjern eller innsjøer. En spredning av parasittens egg med fiskeutstyr o.l. kan ikke utelukkes. Dersom rødgjellet solabbor har blitt flyttet fra Einedammen til andre lokaliteter, kan det forventes at Onchocleidus dispar forekommer i disse lokalitetene.


Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: 2-10
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Onchocleidus dispar er en tvekjønnet haptormark (Monogenea) som lever på gjellene til rødgjellet solabbor Lepomis gibbosus som er en fremmed fiskeart i Norge. Onchocleidus dispar produserer egg som frigjøres til miljøet. Egget klekker til en svømmende larve som kan infisere rødgjellet solabbor. Parasitten har følgelig en direkte livssyklus (ingen mellomverter). Onchocleidus dispar har blitt spredt med rødgjellet solabbor til og innen Europa, og parasitten har blitt påvist i mange av landene der solabbor er påvist inklusive Romania, Italia, Tsjekkia, Slovakia, Frankrike, England og Norge (se Hockley et al., 2011). Onchocleidus dispar har sannsynligivs kommet til Norge med smittet rødgjellet solabbor som importeres til akvarier, og deretter har smittet rødgjellet solabbor blitt satt ut i tjern og dammer.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,1 år.

Referanser

  • Sterud, E. and Jørgensen, A. (2006). Pumpkinseed Lepomis gibbosus (Linneaus, 1758) (Centrarchidae) and associated parasites introduced to Norway. Aquatic Invations 1, 14: 278-280.
  • Hockley, F.A, Williams, C.F., Reading, A.J., Taylor, N.G.H., Cable, J. (2011). Parasite fauna of introduced pumpkinseed fish Lepomis gibbosus: first British record of Onchocleidus dispar (Monogenea). Diseases of Aquatic Organisms 97(1): 65-73.
  • Holmen, J. & Flydal, K. (2013). Rødgjellet solabbor i Aske rog Røyken kommuner - En statusrapport om forekomst og vurdering av ytrydningstiltak. Fylkesmannnen i Oslo og Akershus, Rapport 6-2013. 28 s.
  • Hesthagen, T., Sandlund, O.T., 2016. Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk – en tilstands-vurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport. 1302.
  • Taugbøl, A. & Fossøy, F. (2019). Miljø-DNA som overvåkningsverktøy av fremmede ferskvannsfisker. Vann 3: 213-220.
  • Lindholm, M. & Myhre, L.C. (2012). Rødgjellet solabbor (Lepomis gibbosus) i Asker – status og mulige tiltak. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport 5/2012: 23.

Siden siteres som

Mo TA, Hamnes IS og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Onchocleidus dispar for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2340


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning