Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Onchocleidus dispar er vurdert til lav risiko LO på grunn av lavt invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt. Onchocleidus dispar lever på rødgjellet solabbor Lepomis gibbosus som er en fremmed fiskeart i Norge. Det er ikke kjent at parasitten kan infisere andre ferskvannsfiskarter i Norge. Onchocleidus dispar er bare påvist på solabbor fanget i Einedammen i Asker i 2005. Senere har rødgjellet solabbor blitt påvist i ca. 15 dammer og tjern rundtt Oslofjorden. Det er ikke kjent at rødgjellet solabbor fra disse lokalitetene har blitt undersøkt med hensyn på forekomst av Onchocleidus dispar eller andre parasittarter på fiskens gjeller.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 1.

Ekspertenes begrunnelse

Onchocleidus dispar er vurdert til å ha et begrenset invasjonspotensial grunnet en median levetid mellom 60 år og 650 år og ekspansjonshastighet <50 m/år. Dersom vertsfisken rødgjellet solabbor dør ut eller fjernes fra alle norske lokaliteter, vil også Onchocleidus dispar forsvinne fra norsk natur.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (8 km²) og om 50 år (12 km²) er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Etter justering strekker usikkerheten seg til både nest laveste skår og høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (8 km2) og om 50 år (12 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 7 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Onchocleidus vurderes til ingen eller liten økologisk effekt. Det er bare kjent at parasitten kan leve på rødgjellet solabbor som er en introdusert fiskeart i Norge.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Ekspertenes kommentar:

Onchocleidus dispar har blitt påvist på gjellene til rødgjellet solabbor Lepomis gibbosus i Einedammen i Asker (Sterud & Jørgensen 2006). Senere undersøkelser har ikke påvist rødgjellet solabbor i den samme dammen (Lindholm & Myhre 2012; Hesthagen & Sandlund 2016). Dermed kan både verten og parasitten kan være utdødd. Det har vært ytterligere påvisninger av rødgjellet solabbor i Østlandsområdet, som kan være nye utsettinger, kanskje med opphav i delpopulasjonen i Einedammen. Onchocleidus dispar er avhengig av rødgjellet solabbor for overlevelse og reproduksjon. Det er ikke kjent at Onchocleidus dispar kan leve på andre arter ferskvannsfisk i Norge.

Sammen med Onchocleidus dispar ble det også påvist en annen Onchocleidus-art på rødgjellet solabbor i Einedammen (Sterud & Jørgensen 2006). I og med at denne parasitten ikke er artsbestemt, har den heller ikke fått en egen risikovurdering. Sannsynligvis har den samme vertstilhørighet, livssyklus, spredningsveier, utbredelse, invasjonspotensial og økologisk effekt som Onchocleidus dispar

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Onchocleidus dispar har bare blitt påvist på rødgjellet solabbor i Einedammen i Asker (Sterud & Jørgensen 2006). Rødgjellet solabbor finnes imidlertid i flere småvann/dammer i Asker-området (Akershus) og er også rapportert fra andre steder (Østfold, trolig Buskerud). Taugbøl & Fossøy (2019) påviste rødgjellet solabbor ved hjelp av miljøDNA i seks dammer i Akershus og Østfold. Det er ikke undersøkt om Onchocleidus dispar finnes i de ulike lokalitetene der rødgjellet solabbor er påvist. Det er ikke kjent at denne parasitten kan leve på andre fiskearter i norsk fauna.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2020 til 2025.

Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Kjent 4 km2
Lavt anslag 4 km2 0 km2
Beste anslag 8 km2 12 km2
Høyt anslag 20 km2 36 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Hvis rødgjellet solabbor ikke fjernes fra kjente lokaliteter (f.eks. med rotenon), vil Onchocleidus dispar sannsynligvis overleve så lenge verten er tilstede. Høyt anslag er satt ut fra høyeste anslag for utbredelsen til solabbor (20 km2) selv om parasitten kun er rapportert fra en lokalitet (Sterud & Jørgensen, 2006). 

Referanser

  • Sterud, E. and Jørgensen, A. (2006). Pumpkinseed Lepomis gibbosus (Linneaus, 1758) (Centrarchidae) and associated parasites introduced to Norway. Aquatic Invations 1, 14: 278-280.
  • Hockley, F.A, Williams, C.F., Reading, A.J., Taylor, N.G.H., Cable, J. (2011). Parasite fauna of introduced pumpkinseed fish Lepomis gibbosus: first British record of Onchocleidus dispar (Monogenea). Diseases of Aquatic Organisms 97(1): 65-73.
  • Holmen, J. & Flydal, K. (2013). Rødgjellet solabbor i Aske rog Røyken kommuner - En statusrapport om forekomst og vurdering av ytrydningstiltak. Fylkesmannnen i Oslo og Akershus, Rapport 6-2013. 28 s.
  • Hesthagen, T., Sandlund, O.T., 2016. Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk – en tilstands-vurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport. 1302.
  • Taugbøl, A. & Fossøy, F. (2019). Miljø-DNA som overvåkningsverktøy av fremmede ferskvannsfisker. Vann 3: 213-220.
  • Lindholm, M. & Myhre, L.C. (2012). Rødgjellet solabbor (Lepomis gibbosus) i Asker – status og mulige tiltak. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport 5/2012: 23.

Siden siteres som

Mo TA, Hamnes IS og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Onchocleidus dispar for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2340