Fremmedartsvurdering av Schyzocotyle acheilognathi (Yamaguti, 1934)
Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Bendelmarken (Cestoda) Schyzocotyle acheilognathi er en dørstokkart som vurderes til potensielt høy risiko PH grunnet stort invasjonspotensiale og liten økologisk effekt. Hvis Schyzocotyle acheilognathi innføres i en lokalitet med mottagelige verter, vurderes det som sannsynlig at Schyzocotyle acheilognathi kan spres til og etableres i karpefisk og hoppekreps i norsk fauna. Selv om parasitten nå er påvist én gang i Norge, er det ukjent om dette kan ha skjedd flere ganger og etablering i ville bestander kan allerede ha skjedd. Det gjennomføres imidlertid ingen undersøkelser som kan dokumentere en forekomst eller fravær av Schyzocotyle acheilognathi.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Ekspertenes begrunnelse
Schyzocotyle acheilognathi vurderes til å ha et stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat, grunnet en median levetid på >650 år og en ekspansjonshastighet på 160-499 m/år.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
artens levetid er minimum 650 år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 206 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Schyzocotyle acheilognathi vurderes til ingen eller liten økologisk effekt. Det er ukjent om Schyzocotyle acheilognathi kan ha negative effekter på ville karpefisk i Norge. Ved vanntemperturer >20 °C kan parasitten ha negativ effekt, i så fall først og fremst på unge stadier av karpefisk.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
mort Rutilus rutilus |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
brasme Abramis brama |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
karpe Cyprinus carpio |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori
Schyzocotyle acheilognathi kan infisere en rekke fiskearter, spesielt karpefisk, men bare et utvalg er listet her. Effekten på fiskebestander i naturen er uklar, men det er vist at parasitten kan forårsake betydelig dødelighet hos oppdrettskarpe. Schyzocotyle acheilognathi bruker hoppekreps som mellomvert for å gjennomføre livssyklus. Parasittens effekt på hoppekrepsarter er ukjent.
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko (LO) til potensielt høy risiko (PH) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny tolkning av tidligere data
Det ble tidligere vurdert at Schyzocotyle acheilognathi har lav risiko LO på grunn av moderat invasjonspotensiale og liten økologisk effekt. Dette er nå endret til potensielt høy risiko PH fordi det vurderes at invasjonspotensiale har økt. Det flere grunner til dette. I Norge er det tillatt å sette ut importert akvariefisk i hagedammer, prydfiskdammer og lignende. Det er kjent at importert akvariefisk, særlig koikarper, kan være smittet med Schyzocotyle acheilognathi og dette gir en risiko for at parasitten etableres i norsk fauna.Videre gir klimaendringer økt reproduktiv suksess hos både Schyzocotyle acheilognathi og karpe (som er den vertsfisken vurderingen har lagt til grunn). I tillegg flyttes karpe mellom dammer og tjern enten for pryd i hagedammer eller for sportsfiske. I denne vurderingen er det derfor anslått at Schyzocotyle acheilognathi vil få større utbredelse og ha flere introduksjoner over en 10-års periode enn tidligere vurdert.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1) Gjeldende etableringsklasse
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Ekspertenes kommentar:
Arten forekommer i akvariefisk som importeres. Vanlig karpe er en viktig vert, og koikarper kan være infisert. Det er svært sannsynlig at parasitten har forekommet i damsatt koi i Norge.
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Schyzocotyle acheilognathi har blitt påvist én gang i Norge. Det var i koikarpe som var satt ut i en dam i Nordland (Hansen & Alarcón 2019). All fisk i dammen ble destruert. Det er grunn til å anta at introduksjoner av Schyzocotyle acheilognathi også har skjedd andre steder i Norge og at parasitten forekommer i enkelte dammer og tjern med karper. Undersøkelser i andre land har vist at opp mot 30 % av importerte koikarper kan være infisert med Schyzocotyle acheilognathi, men dette er ikke undersøkt hos oss.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 2 | 1 | 12 km2 |
| Beste | 5 | 2 | 32 km2 |
| Høyt | 8 | 3 | 56 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Det importeres et stort antall akvariefisk til Norge, men kontroll av disse med hensyn på smitte, er svært liten. Det vurderes som sannsynlig at Schyzocotyle acheilognathi forekommer i fisk som importeres og settes ut i dammer i Norge. Hvis infisert fisk rømmer fra dammer i de sørlige deler av Norge hvor det finnes mange arter av karpefisk, er det mulig at Schyzocotyle acheilognathi blir etablert i norsk fauna. Parasitten påvist én gang i fisk i en hagedam i Nordland (Hansen & Alarcon 2019). All fisk i dammen ble destruert. Fordi introduksjon av parasitten til Norge er avhengig av import av akvarie-/damfisk, er det vanskelig å anslå potensiell utbredelse om 50 år. Her er det tatt utgangspunkt i forekomst og spredning ved utsetting av karper. Karper ansees som den viktigste sluttverten og må trolig være til stede i et vassdrag for at parasittbestanden skal reprodusere og etableres. Karpe trives i vann med høye sommertemperaturer. Schyzocotyle acheilognathi er også termofil og bør ha 22-25°C for effektiv reproduksjon (Scholz mfl. 2012). Foruten en egnet sluttvert, er det nødvendig at vannforekomsten inneholder hoppekrepsarter som parasitten kan bruke som mellomvert. Hvilke arter hoppekreps som kan være aktuelle i Norge er ukjent. Tilstrekkelig høye vanntemperaturer og tilgang på egnede verter vil begrense spredningen av Schyzocotyle acheilognathi i Norge.
Referanser
- Choudhury A, Cole RA. (2017). Invasive species compendium: Bothriocephalus acheilognathi http://www.cabi.org/isc/datasheet/91669. http://www.cabi.org/isc/datasheet/91669
- Scholz T, Kuchta R, Williams C. (2012). Bothriocephalus acheilognathi. In: Woo PTK, Buchmann K, editors. Fish parasites: Pathobiology and protection. Wallingford (UK): CAB International. p. 282–297.
- Salgado-Maldonado G, Pineda-López R. (2003). The Asian fish tapeworm Bothriocephalus acheilognathi: A potential threat to native freshwater fish species in Mexico. Biological Invasions 5: 261–268.
- Brabec, J., Waeschenbach, A., Scholz, T., Littlewood, D.T., Kuchta, R. (2015). Molecular phylogeny of the Bothriocephalidea (Cestoda): molecular data challenge morphological classification. International Journal for Parasitolology 45 (12): 761-771.
- Choudhury A, and Col R. (2012). Bothriocephalus acheilognathi Yamaguti (Asian tapeworm). In: Francis RA (ed) A Handbook of Global Freshwater Invasive Species. Earthscan, London 385-390.
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2016). Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk – en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302: 1-49.
- Levsen, A., 1995. Infektive organismer hos importerte dam-prydfisk, samt mulige interaksjoner med frittlevende fiskeslag. DN-Notat. 1995, 126-132.
- Levsen, A. et al. (2003a). THE MOST COMMON PARASITES IN ORNAMENTAL FISH IMPORTED TO NORWAY - a possible threat against Norwegian fauna. Poster- ISFP6 Bloemfontein
- Levsen A et al. (2003b). De vanligste infeksjoner hos importert akvariefisk – en mulig trussel mot norsk fauna. Norsk Veterinærtidsskrift 115 (10): 639-649.
- Hansen H og Alarcón M (2019). First record of the Asian fish tapeworm Schyzocotyle (Bothriocephalus) acheilognathi (Yamaguti, 1934) in Scandinavia. Bioinvasions Records 8: 437-441.
- Casanova-Hernández, D., Pinacho-Pinacho, C.D., Calixto-Rojas, M. et al. (2025). New tools to uncover old tricks: an update on the knowledge on the most successful invasive freshwater helminth, Schyzocotyle acheilognathi. Parasitology Research 124: 153. https://doi.org/10.1007/s00436-025-08585-y
- Kuchta, R., Choudhry, A. & Scholz, T. (2018). Asian Fish Tapeworm: The Most Successful Invasive Parasite in Freshwaters. Trends in Parasitology 34: 511-523. https://doi.org/10.1016/j.pt.2018.03.001
Siden siteres som
Mo TA, Hamnes IS og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Schyzocotyle acheilognathi for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2341
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
LOLav risiko
-
2018:
HIHøy risiko
-
2012:
PHPotensielt høy risiko