Fremmedartsvurdering av veksthusmarihøne Cryptolaemus montrouzieri Mulsant, 1853
map Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
map Arten er en dørstokkart som er utendørs i Norge
map Arten er terrestrisk
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Veksthusmarihønen Cryptolaemus montrouzieri er en dørstokkart som blir brukt til biologisk bekjempelse av ullus. Det foreligger kun ett funn av arten utendørs i Norge. Arten kan rømme fra drivhus eller plantasjer, men det er lite sannsynlig at arten overlever utendørs her til lands. Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial.
Det er lite som tyder på at arten klarer å etablere seg utendørs i Norge. Arten vurderes å ha et lite invasjonspotensial.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).
Øvrige kriterier
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er mindre enn 10 år. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som laveste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mindre enn 10 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er over 97 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til −112 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Arten har ingen kjent økologisk effekt.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Etablering på artens eget produksjonsareal | Først observert: 2003 |
Utbredelse i Norge
Arten overlever sannsynligvis ikke utendørs på vinteren i Norge. Den regnes derfor ikke som etablert utendørs i Norge.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Det antas at arten koloniserer 0 forekomster i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og det antas 0 ytterligere introduksjoner i løpet av samme periode. Dette gir et forventet forekomstareal på 0 km2 10 år etter første introduksjon.
Regionvis utbredelse
Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.Det eneste kjente funnet i Norge ble gjort i 2003 like ved et veksthus i Oslo hvor arten er brukt i biologisk bekjempelse. Det er lite trolig at arten er i stand til å overvintre i Norge (Ehnstöm & Lundberg 1997), og noen fast etablering av arten er ikke kjent hos oss (Hansen og Sagvolden 2007).
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør ingen kjent risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Arten brukes til bekjempelse av ullus i drivhus og på plantasjer, og er innført til innendørsarealer i Norge for slik bruk.
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Direkte import: til kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Veksthusmarihøne er påvist i nærheten av drivhus som bruker arten til biologisk bekjemping. Arten kan fly og kan derfor rømme for egen maskin, eller den kan følge med personer eller utsyr ut av innendørsanleggene.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Rømning/forvilling: fra kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Arten kan spre seg utendørs sommerstid, men det er liten sannsynlighet for at arten overlever gjennom vinteren.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Lær mer om arten
Veksthusmarihønen Cryptolaemus montrouzieri er en australsk art som er brukt i biologisk bekjemping av ullus i drivhus og plantasjer rundt om i hele verden, også i Norge. Den er godkjent som sikker til bruk i biologisk bekjempelse (EPPO Standard 2021). Billen blir spesielt mye brukt i sitrusplantasjer.
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.
Referanser
- Hansen, L.O. & Sagvolden, B. (2007). Notes on Norwegian Coleoptera 6. Norwegian Journal of Entomology 54: 75-80.
- Ehnström, B. & Lundberg S. (1997). Cryptolaemus montrouzieri, en nyckelpiga som används för biologisk bekämpning i växthus i Sverige. 118 59-60.
- EPPO Standard (2021). M 6/3 (5) Biological control agents safely used in the EPPO region. EPPO Bull 51: 452-454. https://doi.org/10.1111/epp.12801
Siden siteres som
Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av veksthusmarihøne Cryptolaemus montrouzieri for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2344
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
NKIngen kjent risiko
-
2018:
NKIngen kjent risiko
-
2012:
NKIngen kjent risiko