Fremmedartsvurdering av Dalotia coriaria (Kraatz, 1856)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Kortvingen Dalotia coriaria er en Sør-Europeisk art som er svært utbredt i Norge. Arten kan komme inn til landet i forbindelse med planteimport, dirkete import som skadedyrbekjemper, eller på egenhånd fra Sverige. Arten kan fly og har gode evner til egenspredning. Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH. 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er trolig utbredt over det meste av de lavereliggende delene av landet i Sør- og Midt-Norge. Arten kan fortsatt spre seg videre nordover og noe mer opp i høyden. Det er forventet at den vil overleve i Norge i lang tid, over 650 år. Ekspansjonshastigheten er estimert til over 500 m/år. Samlet tilsvarer dette et stort invasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 000 km²) og om 50 år (15 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Datasett med tid- og stedfesta observasjoner

Modell og parametere: Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
Parameter Verdi
Parameter: forekomstarealets mørketall Verdi: 20
Parameter: modell Verdi: konstant ekspansjon og oppdagbarhet
Parameter: lokalitetene i datafila er oppført Verdi: bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
Ekspansjonshastighet: beste anslag Estimert verdi (m/år): 747
Ekspansjonshastighet: lavt anslag Estimert verdi (m/år): 567
Ekspansjonshastighet: høyt anslag Estimert verdi (m/år): 993

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Løs sterkt endret fastmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har ingen kjente økologiske effekter. 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko (LO) til potensielt høy risiko (PH) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

Artens invasjonspotensial er justert noe opp i forhold til forrige vurdering.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Ekspertenes begrunnelse

En utbredt art som ikke ser ut til å være nevneverdig klimatisk begrenset i utbredelsen.      

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 1919

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Første gang registrert i Norge i 1919 (Ødegaard og Tømmerås 2000). Arten er påvist på Sør- og Østlandet, nord til Trøndelag. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1900 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 112 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 1000 km2 Fremtidig (om 50 år): 6000 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 3000 km2 Fremtidig (om 50 år): 15000 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 6000 km2 Fremtidig (om 50 år): 30000 km2

Fra 75 % til og med 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Nordland Antatt i fremtiden
  • Troms Antatt i fremtiden
  • Finnmark Antatt i fremtiden
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

En svært vanlig art som ikke ser ut til å være nevneverdig klimatisk begrenset i utbredelsen. Den vil trolig finnes over det meste av landet i et 50-års perspektiv.     

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    kolonisert
  • Løs sterkt endret fastmark Bilde av naturtypen Løs sterkt endret fastmark
    Fastmarkssystemer

    Løs sterkt endret fastmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør potensielt høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten blir brukt i biologisk bekjempelse i drivhus og liknende. Arten kan også komme til innendørsarealer i habitatmateriale som følger med ved import av hageplanter.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Direkte import: med annet formål


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan spre seg på egenhånd fra innendørsarealer, eller følge med diverse materiale. Det er også mulig at arten kommer inn til landet på egenhånd fra Sverige.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Rømning/forvilling: øvrig rømning/forvilling


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan fly og har god evne til egenspredning, men kan også følge med ved masseforflytninger.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Dalotia coriaria er en småkortvinge som er knyttet til dødt organisk materiale der den lever som predator på små invertebrater. Arten er opprinnelig fra Middelhavsområdet i Europa. Den blir brukt til bekjempelse av skadedyr i drivhus og liknende i store deler av Europa, også i Norge. Arten er godkjent av mattilsynet til bruk i biologisk bekjempelse.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,5 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Denux, O. & Zagatti, P. (2010). Coleoptera families other than Cerambycidae, Curculionidae sensu lato, Chrysomelidae sensu lato and Coccinelidae. Chapter 8.5. In: Roques A et al. (Eds) Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4(1): 315–406. doi: 10.3897/biorisk.4.61
  • Ødegaard, F. & Tømmerås, B. Å. (2000). Compost heaps -refuges and stepping-stones for alien arthropod species in northern Europe. Diversity and Distributions 6: 45-59.
  • Palm, T. (1970). Skalbaggar. Coleoptera Kortvingar: Fam. Staphylinidae Underfam. Aleocharinae (Atheta) Häfte 6. Svensk Insektfauna 51.
  • Ødegaard, F. (1999). Invasive beetle species (Coleoptera) associated with compost heaps in the Nordic countries. Norwegian Journal of Entomology 46: 67-78.
  • BeetleBase (2025). https://www.beetlebase.com/
  • VKM (2020). Risk assessment of the biological control product Atheta-System with the organism Atheta coriaria Kraatz. VKM Report 2020:12 https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/helseogmiljorisikovedbrukavrovbillenathetacoriaria.4.396ddfe21729324f51a3c06b.html
  • Godkjente nytteorganismer. https://plantevernmidler.mattilsynet.no/godkjente_nytteorganismer

Siden siteres som

Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av Dalotia coriaria for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2350


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    PH
    Potensielt høy risiko

Videre lesning