Fremmedartsvurdering av Zonocyba bifasciata (Boheman, 1851)

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 1.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1) Gjeldende etableringsklasse
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Zonocyba bifasciata er publisert ny for Norge av Endrestøl et al. (2016). Den er påvist importert med plantemateriale til Rogaland. Funn fra Østfold kan muligens skyldes egenspredning fra Sverige. Arten kan ikke være oversett, og økt import av vertsplanten agnbøk og funn av arten på agnbøk på plantesenter antyder at denne arten kan være innført til Norge. Vi ser det som sannsynlig at forekomster av denne i Norge også skyldes egenspredning fra Sverige, hvor arten er stedegen. Økt bruk av agnbøk i beplantninger har trolig bidratt til spredningen av denne arten, og funn fra Finland antyder at denne arten der trolig har spredt seg fra urbane områder til naturområder med alm. Arten er siden påvist flere steder sentralt på Østlandet rundt Stor-Oslo. Vi antar derfor at denne økningen i all hovedsak skyldes at arten er importert med angbøk, og anser den derfor som fremmed og etablert.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er trolig i ekspansjon, både naturlig og som følge av økt bruk av agnbøk i beplantninger.

• Endrestøl, A., Olsen, K.M. & Gustad, J.R. (2016). Two introduced species of Typhlocybinae (Hemiptera, Cicadellidae) new to Norway. Norwegian Journal of Entomology 63: 175–183.
• Nickel, H. (2003). The Leafhoppers and Planthoppers of Germany (Hemiptera, Auchenorrhyncha): Patterns and strategies in a highly diverse group of phytophagous insects. Pensoft Publishers, Sofia-Moscow & Goecke & Evers, Keltern 1-460.
• Nickel , H. 2008. Tracking the elusive: leafhoppers and planthoppers (lnsecta: Hemiptera) in tree canopies of European deciduous forests. In: Floren, A. and Schmidl, J. (eds): Canopy arthropod research in Europe, pp. 175-214, bioform entomology, Nuremberg.
• Söderman, G. (2007). Taxonomy, distribution, biology and conservation status of Finnish Auchenorrhyncha (Hemiptera: Fulgoromorpha et Cicadomorpha). Finnish Environment 7: 1-101.
• Albrecht, A. 1977. Intressanta fynd av skinnbaggar och stritar i Finland (Heteroptera & Homoptera, Auchenorrhynca). Notulae Entomologicae 57, 51–52.