Fremmedartsvurdering av snøgås Anser caerulescens (Linnaeus, 1758)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten reproduserer utendørs i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for fugler

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Snøgåsa Anser caerulescens er en arktisk art som hekker på tundraen i Nord-Amerika og på Wrangeløya i Øst-Sibir. Snøgås ble introdusert til Europa tidlig på 1900-tallet. Et lite antall par hekker i Europa. Arten har i liten grad vært i stand til å etablere viltlevende bestand slik som kanadagåsa. Invasjonspotensialet er derfor vurdert som lite. Noen få par har hekket i Norge, blant annet 1-3 par i indre Oslofjord t.o.m. 2002. I tillegg var det en mislykket hekking i Østfold i 2016. Arten er populær innen fugleoppdrett. Økologisk risiko er liten. En rekke hybrider med snøgås er registrert, blant annet grågås og kanadagås. På bakgrunn av dette er snøgås vurdert til å ha lav risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha begrenset invasjonspotensial i Norge. Arten har en liten hekkebestand i Europa, og det er kun tilfeldige hekkefunn i Danmark og Sverige (siste dokumenterte i Sverige er fra 1997. Siste hekkefunn i Norge var et mislykket hekkeforsøk i Kurefjorden, Østfold i 2016 (reiret ble predatert av svartbak). Det kan ikke utelukkes at arten kan etablere hekkebestand i Norge i et 50 års perspektiv, men siden artens naturlige habitat er boreale områder og forekomsten i våre naboland er liten vil trolig ikke et varmere klima begunstige arten slik som hos mange andre arter.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (48 km²) og om 50 år (52 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (48 km2) og om 50 år (52 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 3 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Helofytt-ferskvannssump Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert til begrenset. Snøgåsa er aggressiv på hekkeplassen og kan derfor potensielt påvirke stedegne arter (Banks et al. 2008). Arten kan hybridisere med en lang rekke arter, og hybrider med niland, dverggås, grågås, tundragås, taigasædgås, kortnebbgås, kanadagås og stripegås er registrert, hovedsakelig i fangenskap (McCarthy 2006). Hybrid snøgås x stripegås er registrert i norsk natur.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

H. Overføring av genetisk materiale

Arten overfører genetisk materiale til til ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: begrenset overføring til ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: storskala overføring til ikke-trua* arter, eller begrenset overføring til trua arter eller nøkkelarter
Skår: 4 Beskrivelse: storskala overføring til trua arter eller nøkkelarter

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.

Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: grågås
Anser anser 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Omfang**: begrenset Grunnlag: annet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: tundragås
Anser albifrons 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Omfang**: begrenset Grunnlag: annet og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: stripegås
Anser indicus 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Omfang**: begrenset Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 1969
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1889

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Snøgås Anser caerulescens observeres årlig i et lite antall i Norge og små flokker blir også observert. I 2021 ble blant annet 12 individ observert (Winnem 2022). De fleste av fuglene som observeres i Sør-Norge er trolig fra den frittlevende bestanden på kontinentet. Blant annet ble seks ind. registrert trekkende ved Lista Fyr 2011 hvorav en av fuglene var fargemerket i Tyskland. Det er gjort to funn av snøgås fra Svalbard hhv 2014 og 2024 som er vurdert som spontane funn fra artens naturlige hekkeområde (Winnem 2025). Trolig vil flere funn fra Svalbard og fastlandet betraktes som spontane, men det er ikke gjort en revidering av norske funn ifht antall funn eller spontanitet pr nå (Tor Olsen, BirdLife pers.medd.). Arten blir sett tilnærmet årlig på Svalbard i mindre antall, i hovedsak enkeltindivid, parvis eller i mindre grupper fra slutten av mai og utover sommeren (Bangjord 2025). Det er mistanke om hekking på Svalbard, men hekking er ikke konstatert (Bangjord 2025). Første funn av snøgås i Norge ble gjort av 5 ind. på Andøya, Nordland i 1889. Det kan også ha vært spontant forekommende fugler. Den største utsettingen i Norge er fra 1968-1970 da 40 snøgjess ble importert fra to svenske dyrehager til et parkanlegg på Ekeberg i Oslo. Et par hekket i 1969 i Østensjøvannet som ligger 2-3 km unna Ekeberg. Hekking ble også påvist samme sted i 1981 og 1983. Fra og med 1981 hekket også snøgjess på noen trebare og kuperte holmer (Skjælholmene) i Bunnefjorden, Nesodden i indre Oslofjord. Det hekket maksimalt 3 par i årene 1993, 1994, 1999 og 2002. Det siste paret hekket på Søndre Skjælholmen i 2006, men fuglene hadde ikke fått fram unger siden 1994 (Bergan 2010). Etter dette døde denne hekkeforekomsten ut av seg selv. I 2011 var det hekkeforsøk mellom snøgås og grågås i Presterødkilen i Vestfold. I årene 2003-2007 var det en hybrid gasse av antatt snøgås x hvitkinngås i Oslo-området. Denne gassen voktet ivrig på de rugende snøgjessene i Bunnefjorden, som da manglet gasse. Det har også vært et mulig hekkeforsøk i Orrevannet, Rogaland i 2010, og mislykket hekking i Kurefjorden, Østfold i 2016. Snøgåsa har dermed ikke lyktes med å etablere seg som hekkefugl i Norge og i andre land i Europa i samme grad som kanadagås. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2021 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 48 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 36 km2 Fremtidig (om 50 år): 40 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 48 km2 Fremtidig (om 50 år): 52 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 60 km2 Fremtidig (om 50 år): 60 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nordland Kjent Antatt i fremtiden
  • Troms Kjent Antatt i fremtiden
  • Finnmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Svalbard Kjent Antatt i fremtiden
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Vurderingsperioden er satt til 2021-2025. Kjent forekomstareal er basert på antall individer registrert i Norge i vurderingsperioden, blant annet 12 ind. i 2021 (Winnem 2022). Dette blir mindre forekomstareal enn det som blir beregnet fra Artskart fordi forekomst i Artskart inkluderer samme individ som blir observert på ulike lokaliteter. Da snøgås i dag ikke hekker i Norge og arten i liten grad har klart å etablere en viltlevende bestand i Norge er det ikke forventet en stor økning i hekkebestanden de neste 50 år. 

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Eufotisk innsjø-sedimentbunn Bilde av naturtypen Eufotisk innsjø-sedimentbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk innsjø-sedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Rømning/forvilling fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)
    kolonisert
  • Helofytt-ferskvannssump Bilde av naturtypen Helofytt-ferskvannssump
    Innsjøbunnsystemer

    Helofytt-ferskvannssump

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Rømning/forvilling fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)
    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er populær innen fugleoppdrett, og holdes også i en del zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa, blant annet i Danmark (Zootierliste 2025). Omfang av import til Norge, både med hensyn til antall individer og hyppighet, er ukjent.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Direkte import: til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Snøgås som observeres i Norge i dag stammer trolig i stor grad fra innvandring fra etablerte hekkebestander i Europa.  Dette gjelder i særlig grad observasjoner i Sør-Norge. I perioden ca. 1969-2006 hekket arten i Oslo & Akershus (Bergan 2010). Arten hadde også mislykket hekking i Kurefjorden i Østfold i 2016. Reiret ble predatert av svartbak. I dag er det ingen etablert hekkebestand i Norge da kun tilfeldige hekkefunn er gjort etter at bestanden i Oslo & Akershus døde ut. Det er forøvrig mistanke om hekking av snøgås på Svalbard (Bangjord 2025). 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Tilsiktet utsetting: øvrig tilsiktet utsetting


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Rømning/forvilling: fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Egenspredning anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i Sør-Norge. På Svalbard er sannsynligheten for spontan opptreden fra hekkebestanden på Vest-Grønland og Nord-Amerika stor, og enkelte fugler er vurdert som spontane (Winnem 2025). 

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Snøgåsa Anser caerulescens er en arktisk art som hekker i Nord-Amerika og på Wrangeløya i Øst-Sibir. En liten bestand av underarten atlanticus hekker på vest-Grønland (Keller m. fl. 2020). Arten hekker i kolonier (SLU 2025). Snøgås ble introdusert til Europa tidlig på 1900-tallet. Arten har i liten grad vært i stand til å etablere viltlevende bestand slik som kanadagåsa. Et lite antall par hekker i Europa (Keller m. fl. 2020) (Nederland, Storbritannia, Russland, Danmark, Sverige og Finland). I Storbritannia var det i perioden 2012-2014 1-3 hekkende par (Holling 2017). I Sverige ble snøgjess satt ut i Kalmarsund i 1930-årene og noen par hekket fritt. Det er gjort et fåtall hekkefunn i Sverige, sist i 1997. Det er også uvaliderte hekkefunn fra 2005 og 2009 (Artpotalen). Arten har ikke hekket i Sverige siden 1997, men det er en økende funntrend i Sverige (jfr Artportalen). I Danmark hekket et par i 2016 (Vikstrøm & Moshøj 2020). I Nederland hekket 3 par i 2008 (Boele et al. 2013). I Finland hekker 0-1 par (Valkema 2011). I Tyskland hekker 5-8 par (første hekkefunn på 1990-tallet) (Gedeon et al. 2014). Arten hekker på åpen flat tundra med tilgang til vann. 

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 9 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Kampe-Persson H (2010). Naturalised geese in Europe. Ornis Svecica 20: 155–173.
  • McCarthy, E. M. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press.
  • Stickler, Øyvind
  • Bergan, M. (2010). Snøgåsa som hekkefugl i Norge – en epoke er over. Vår Fuglefauna 33: 66-72.
  • Holling, M. (2017). Non-native breeding birds in the UK, 2012–14. British Birds 110: 92–108.
  • Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. (2008). Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update. BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
  • Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. (2014). Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider.
  • Miljøstyrelsen (2017). Faktaark for invasive arter – Snegås (Anser caerulescens) fra www.mst.dk. Hentet 01.06.2017.
  • Marchant, J. (2016). Snow Goose, Anser caerulescens NNSS, GB non-native species secretariat. http://www.nonnativespecies.org/.
  • Bevanger, Kjetil (2005). Nye dyrearter i norsk natur 200.
  • Boele, A., van Bruggen, J., van Dijk, A., Hustings, F., Vergeer, J.-W. & Plate, C. (2013). Broedvogels in Nederland in 2011. Sovon Vogelonderzoek Nederland Sovon-rapport 2013/01
  • Carboneras, C., Christie, D.A. & Kirwan, G.M. (2017). Snow Goose (Anser caerulescens). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/52817 on 4 August 2017).
  • Vikstrøm, T. & Moshøj, C. 2020. Fugleatlas. De danske ynglefugles utbredelse 2014-2017. 840s.
  • SLU Artdatabanken (2025). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2025-11-17]
  • Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. (2011). The Third Finnish Breeding Bird Atlas. Finnish Museum of Natural History and Ministry of the Environment.
  • Bangjord, G. (2025). Fugleåret 2025 Svalbard. PDF-notat. https://birdlife.no/innhold/bilder/2026/01/29/12112/lrsk_svalbard_og_jan_mayen_2025.pdf
  • Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.

Siden siteres som

Solvang R og Stokke BG (2026). Fugler: Vurdering av snøgås Anser caerulescens for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2429


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    PH
    Potensielt høy risiko

Videre lesning