Fremmedartsvurdering av snøgås Anser caerulescens (Linnaeus, 1758)

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Snøgås Anser caerulescens observeres årlig i et lite antall i Norge og små flokker blir også observert. I 2021 ble blant annet 12 individ observert (Winnem 2022). De fleste av fuglene som observeres i Sør-Norge er trolig fra den frittlevende bestanden på kontinentet. Blant annet ble seks ind. registrert trekkende ved Lista Fyr 2011 hvorav en av fuglene var fargemerket i Tyskland. Det er gjort to funn av snøgås fra Svalbard hhv 2014 og 2024 som er vurdert som spontane funn fra artens naturlige hekkeområde (Winnem 2025). Trolig vil flere funn fra Svalbard og fastlandet betraktes som spontane, men det er ikke gjort en revidering av norske funn ifht antall funn eller spontanitet pr nå (Tor Olsen, BirdLife pers.medd.). Arten blir sett tilnærmet årlig på Svalbard i mindre antall, i hovedsak enkeltindivid, parvis eller i mindre grupper fra slutten av mai og utover sommeren (Bangjord 2025). Det er mistanke om hekking på Svalbard, men hekking er ikke konstatert (Bangjord 2025). Første funn av snøgås i Norge ble gjort av 5 ind. på Andøya, Nordland i 1889. Det kan også ha vært spontant forekommende fugler. Den største utsettingen i Norge er fra 1968-1970 da 40 snøgjess ble importert fra to svenske dyrehager til et parkanlegg på Ekeberg i Oslo. Et par hekket i 1969 i Østensjøvannet som ligger 2-3 km unna Ekeberg. Hekking ble også påvist samme sted i 1981 og 1983. Fra og med 1981 hekket også snøgjess på noen trebare og kuperte holmer (Skjælholmene) i Bunnefjorden, Nesodden i indre Oslofjord. Det hekket maksimalt 3 par i årene 1993, 1994, 1999 og 2002. Det siste paret hekket på Søndre Skjælholmen i 2006, men fuglene hadde ikke fått fram unger siden 1994 (Bergan 2010). Etter dette døde denne hekkeforekomsten ut av seg selv. I 2011 var det hekkeforsøk mellom snøgås og grågås i Presterødkilen i Vestfold. I årene 2003-2007 var det en hybrid gasse av antatt snøgås x hvitkinngås i Oslo-området. Denne gassen voktet ivrig på de rugende snøgjessene i Bunnefjorden, som da manglet gasse. Det har også vært et mulig hekkeforsøk i Orrevannet, Rogaland i 2010, og mislykket hekking i Kurefjorden, Østfold i 2016. Snøgåsa har dermed ikke lyktes med å etablere seg som hekkefugl i Norge og i andre land i Europa i samme grad som kanadagås. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2021 til 2025.

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Vurderingsperioden er satt til 2021-2025. Kjent forekomstareal er basert på antall individer registrert i Norge i vurderingsperioden, blant annet 12 ind. i 2021 (Winnem 2022). Dette blir mindre forekomstareal enn det som blir beregnet fra Artskart fordi forekomst i Artskart inkluderer samme individ som blir observert på ulike lokaliteter. Da snøgås i dag ikke hekker i Norge og arten i liten grad har klart å etablere en viltlevende bestand i Norge er det ikke forventet en stor økning i hekkebestanden de neste 50 år. 

• Kampe-Persson H (2010). Naturalised geese in Europe. Ornis Svecica 20: 155–173.
• McCarthy, E. M. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press.
• Stickler, Øyvind
• Bergan, M. (2010). Snøgåsa som hekkefugl i Norge – en epoke er over. Vår Fuglefauna 33: 66-72.
• Holling, M. (2017). Non-native breeding birds in the UK, 2012–14. British Birds 110: 92–108.
• Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. (2008). Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update. BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
• Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. (2014). Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider.
• Miljøstyrelsen (2017). Faktaark for invasive arter – Snegås (Anser caerulescens) fra www.mst.dk. Hentet 01.06.2017.
• Marchant, J. (2016). Snow Goose, Anser caerulescens NNSS, GB non-native species secretariat. http://www.nonnativespecies.org/.
• Bevanger, Kjetil (2005). Nye dyrearter i norsk natur 200.
• Boele, A., van Bruggen, J., van Dijk, A., Hustings, F., Vergeer, J.-W. & Plate, C. (2013). Broedvogels in Nederland in 2011. Sovon Vogelonderzoek Nederland Sovon-rapport 2013/01
• Carboneras, C., Christie, D.A. & Kirwan, G.M. (2017). Snow Goose (Anser caerulescens). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/52817 on 4 August 2017).
• Vikstrøm, T. & Moshøj, C. 2020. Fugleatlas. De danske ynglefugles utbredelse 2014-2017. 840s.
• SLU Artdatabanken (2025). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2025-11-17]
• Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. (2011). The Third Finnish Breeding Bird Atlas. Finnish Museum of Natural History and Ministry of the Environment.
• Bangjord, G. (2025). Fugleåret 2025 Svalbard. PDF-notat. https://birdlife.no/innhold/bilder/2026/01/29/12112/lrsk_svalbard_og_jan_mayen_2025.pdf
• Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
• Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.