Fremmedartsvurdering av korsvedmeldugg Erysiphe viburnicola U. Braun & S. Takam.
Utført av ekspertkomité for sopper
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Korsvedmeldugg Erysiphe viburnicola vurderes til høy risiko HI. Den økologiske effekten vurderes som liten og er knyttet til bladangrep på stedegne arter i korsvedslekt Viburnum, blant annet korsved Viburnum opulus, der redusert fotosyntese som følge av bladskader er den viktigste effekten. Invasjonspotensialet vurderes som høyt, basert på kombinasjonen av høy levetid og relativt høy ekspansjonshastighet, men med usikkerhet knyttet til faktisk spredningstakt og etablering i nye områder. Arten er en biotrof melduggsopp på Viburnum spp. og kan gi rødfarging og tidlig bladfall; den overvintrer i knopper og som fruktlegemer på infiserte blader. Forekomsten i Norge er dokumentert ved om lag 13 herbariabelegg, og arten ble først funnet etter krigen på parkplanter; opprinnelsen til soppen er ukjent. Arten antas å være introdusert via import av koloniserte vertsplanter til gartnerier og planteskoler og spres videre ved utplanting, lokalt med luftspredde sporer og ved egenspredning. Videre spredning vil i stor grad følge forekomsten av vertsplantene og forventes særlig i varmere bioklimatiske soner i Sør-Norge.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt høy, og er estimert til >= 500 m/år m per år, men med usikkerhet ned mot 160 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har en høyt invasjonspotensial.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (4 500 km²) og om 50 år (13 500 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (4 500 km2) og om 50 år (13 500 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 554 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Naturtypeareal (km2) | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Naturtypeareal km2: | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Rasmark | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Naturtypeareal km2: | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Naturtypeareal km2: | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Naturtypeareal km2: | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Blåbær-bærlyngskog | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Naturtypeareal km2: | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 40 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 55 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Naturtypeareal km2: 2,2 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 37,5 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 330 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Naturtypeareal km2: 1,65 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Naturtypeareal km2: 75 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i mellom- og nordboreal sone og sterkt oseanisk seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 22,5 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i mellom- og nordboreal sone og svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 176 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Korsvedmeldugg Erysiphe viburnicola er vurdert med en liten økologisk effekt. Arten koloniserer stedegne arter av korsvedslekta Viburnum spp. blandt annet den stedegne korsved Viburnum opulus og det er vurdert en usikkerhet på skalaen for artens økologisk effekt mot svak effekt av denne årsaken. Som andre meldugg på vedplanter overvintrer E. viburnicola i knopper og overvintring som fruktlegemer har trolig mindre betydning. Redusert fotosyntese på grunn av skade på bladverk er den økologiske effekten av soppen.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
korsved Viburnum opulus |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
filtkorsved Viburnum lantana |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Lågurt-bærlyng-lågurtskog | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Blåbær-bærlyngskog | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
interaksjon er usannsynlig
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
Ekspertenes begrunnelse for usikkerhetSoppen er vanlig å finne som patogen på Viburnum spp. blandt annet den stedegne korsved Viburnum opulus LC.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologiske effekter etter kriteriene F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko (LO) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny tolkning av tidligere data
Estimatet for antatt forekomstareal var tidligere basert på de 13 kjente funnene av arten og ble derfor satt relativt lavt. I denne vurderingen tas det imidlertid høyde for betydelig usikkerhet knyttet til artens faktiske utbredelse og sannsynlige forekomst langs vertsplantenes forekomstareal.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Forekomsten av arten er basert om lag 13 belegg i Herb. NIBIO. Melduggsoppen ble først funnet i Norge etter krigen, på parkplanter og kom trolig til Norge med import av smitta vertsplanter. Opprinnelsen til soppen er ikke kjent.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 0 til 0.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 100 km2 | |
| Lavt anslag | 1200 km2 | 3600 km2 |
| Beste anslag | 4500 km2 | 13500 km2 |
| Høyt anslag | 5600 km2 | 16800 km2 |
Fra og med 5 % til 25 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Herbarium NIBIO har 13 belegg som grunnlag for dagens utbredelse. Arten er begrenset til varmere klima, og det vurderes som sannsynlig at utbredelsen av E. viburnicola dekker de sørligste delene av vertsplantenes utbredelse (Viburnum spp.), men at den langt fra infiserer alle vertsplanter i disse områdene. Antatt forekomstareal for Viburnum spp. er om lag 90 000 km², og arten antas her å dekke omtrent 1/20 av dette (90 000 km² / 20 = 4 500 km²). Videre spredning skjer ved egenspredning med sporer, og sammen med artens klimatiske begrensning tilsier dette at den trolig vil kunne spre seg og etablere seg på noen få nye steder i løpet av en 50-årsperiode.
Referanser
- Talgø V, Sundheim L, Gjærum HB, Herrero ML, Suthaparan A, Toppe B, Stensvand A (2011). Powdery mildews on Ornamental Trees and Shrubs in Norway. The European Journal of Plant Science and Biotechnology 5: 86-92.
Siden siteres som
Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av korsvedmeldugg Erysiphe viburnicola for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2459
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
