Fremmedartsvurdering av Monochamus alternatus Hope, 1842

Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Monochamus alternatus er en asiatisk dørstokkart som er observert ved et tilfelle i Norge. Arten kan komme til Norge ved import av trevirke, eller ubehandlet emballasje av tre. Det er lite sannsynlig at arten kan etablere seg i Norge. Arten har, i seg selv, ingen direkte negative økologiske effekter, men den kan være vektor for en svært fryktet skadegjører, furuvednematode Bursaphelenchus xylophilus (SE). Furuvednematoden kan spres med andre norske Monochamus-arter og kan potensielt ta livet av mye furuskog hvis den kommer til Norge. Monochamus alternatus er vurdert til potensielt høy risiko PH.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har vært introdusert til flere land i Europa, samt Nord-Amerika, men har tilsynelatende ikke etablert seg utenfor Asia. Det er derfor lite trolig at arten vil etablere seg i Norge. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på invasjonsaksen.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som laveste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mindre enn 10 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er over 97 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til −112 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Trebukken Monochamus alternatus har ingen spesiell økologisk effekt i seg selv. Den negative økologiske effekten er knyttet til furuvednematode Bursaphelenchus xylophilus, som trebukken kan ha med seg.

Furuvednematode er et alvorlig skadedyr på furu (Pinus sylvestris). Furuvednematoden er på spredning i Øst-Asia, hvor snart 1 mill. hektar furuskog er smittet. Arten har sin opprinnelse i Nord-Amerika, men har blitt spredd med tømmer og treembalasje, blant annet til Europa, hvor den har gjort stor skade i Portugal og Spania. I varmere strøk forårsaker arten skogdød i løpet av kort tid, mens den i nord gir vagere symptomer som kan ligne andre skogskader. I tillegg til direkte skadeeffekter på furu, forventes det at arten vil gi store økosystemeffekter og indirekte skadeeffekter f. eks. ved at andre vedlevende invertebrater kan få økt ressurstilgang om bartrær svekkes. Arten er ennå ikke påvist i Norge, men faren for innførsel og spredning er fortsatt stor pga. tømmer- og treemballasje-import og at vektorene furubukker (Monochamus spp.) har en svært vanlig art i Norge (furubukk, M. sutor) som kan videreføre og spre furuvednematoden.

På bakgrunn av at Monochamus alternatus er vektor for en fryktet skadegjører, er den negative økologiske effekten vurdert til stor.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen høyeste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Overføring av parasitter og patogener: Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
Vert Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Parasittens Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Navn Status Delkategori
furu
Navn: Pinus sylvestris 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*: nei Nøkkelart?: nei Parasittens navn: Bursaphelenchus xylophilus Parasittens status: kjent for verten og fremmed Parasittens delkategori: høyeste Omfang**: storskala Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: furu
Pinus sylvestris 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1) Gjeldende etableringsklasse

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

En hann av arten ble påvist i Norge i Mosjøen ved en maskinlast som kom fra Kina med store mengder emballasje i tre. Dette er det eneste kjente funnet så langt (Kvamme & Magnusson 2006). Arten vil trolig ikke kunne etablere seg hos oss.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 0 0 0 km2
Beste 0 0 0 km2
Høyt 0 0 0 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten har vært introdusert til flere land i Europa, samt Nord-Amerika, men har tilsynelatende ikke etablert seg utenfor Asia. Det er derfor lite trolig at arten vil etablere seg i Norge. 

Referanser

  • Kvamme, T. & Magnusson C. (2006). Furuvednematoden - like aktuell trussel mot skogen. Norsk Skogbruk 52(7/8): 24-25.
  • Bjørn Økland, Isabella Børja, Anders Often, Halvor Solheim og Daniel Flø (2012). IMPORT AV TØMMER OG ANDRE TREPRODUKTER SOM INNFØRSELVEI FOR FREMMEDE INSEKTER, SOPP OG PLANTER - trendanalyse av importstatistikk. Rapport fra Skog og landskap 10
  • Monochamus alternatus. https://artfakta.se/taxa/6001841/information
  • Monochamus alternatus (Japanese pine sawyer). CABI Invasive species compendium. https://www.cabi.org/isc/datasheet/34719
  • EPPO (2024). Monochamus alternatus. EPPO datasheets on pests recommended for regulation. https://gd.eppo.int/taxon/MONCAL
  • Arakawa Y & Togashi K (2002). Newly discovered transmission pathway from males of the beetle Monochamus alternatus to Pinus densiflora trees via oviposition wounds. J. Nematol. 34: 396-404.
  • Furuvednematode Bursaphelenchus xylophilus. https://artsdatabanken.no/arter/takson/85358

Siden siteres som

Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Foreløpig vurdering av Monochamus alternatus for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2499

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    PH
    Potensielt høy risiko
  • 2018:
    PH
    Potensielt høy risiko
  • 2012:
    PH
    Potensielt høy risiko

Videre lesning