Fremmedartsvurdering av mandarinand Aix galericulata (Linnaeus, 1758)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten reproduserer utendørs i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for fugler

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Mandarinanda Aix galericulata er en andefugl som er naturlig hjemmehørende i Øst-Asia. Arten er en fremmed art i Norge. Den har en stor, forvillet bestand i Europa. Arten er populær innen fugleoppdrett, og holdes i mange zoologiske hager og fugleparker i Europa. Egenspredning fra den forvillede bestanden anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i norsk natur. Det er en økende funnfrekvens av mandarinand og svakt økende tendens til konstaterte hekkefunn i Norge. Mandarinand er huleruger og kan potensielt konkurrere med stedegne arter om reirplass. Hybridisering med noen få andearter er kjent fra fangenskap, men introgresjon er ikke kjent. På bakgrunn av dette er mandarinanda vurdert til å ha lav risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert å ha et begrenset invasjonspotensial i Norge.  Det observeres et økende antall individer i Norge, men fortsatt forekommer rundt 50 individer årlig. De aller fleste av disse er hanner. Gjennomsnittlig antall individer per år i perioden 2020-2024 er 54 (Winnem 2021). Det er kjent fem hekkefunn i Norge (sist i 2022). Arten har ikke etablert en permanent hekkebestand i Norge.  Det er også et fåtall hekkefunn i Danmark og Sverige (Christensen m. fl. 2022, Ottoson m. fl. 2025). 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (208 km²) og om 50 år (248 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (208 km2) og om 50 år (248 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 14 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Økologisk effekt er vurdert til begrenset. Mandarinand er huleruger og kan potensielt konkurrere om reirplass med kvinand, laksand, lappfiskand, kaie, skogdue og andre hulerugere, men dette ansees å være av liten betydning (Banks et al. 2008; van Kleunen & Lemaire 2014; Marchant 2016; Carboneras & Kirwan 2017; Miljøstyrelsen 2017). Hybridisering med noen få andearter er kjent fra fangenskap, men det er ingen kjente tilfeller utenfor fangenskap (McCarthy 2006). Introgresjon er ikke kjent.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har svak negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: lappfiskand
Mergellus albellus 		Kategori Rødlista 2021: VU° sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Mandarinand er huleruger og kan potensielt konkurrere om reirplass med kvinand, laksand, lappfiskand, kaie, skogdue og andre hulerugere, men dette ansees å være av liten betydning (Banks et al. 2008; van Kleunen & Lemaire 2014; Marchant 2016; Carboneras & Kirwan 2017; Miljøstyrelsen 2017). 

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: skogdue
Columba oenas 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: kvinand
Bucephala clangula 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: kaie
Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: laksand
Mergus merganser 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Mandarinand er huleruger og kan potensielt konkurrere om reirplass med kvinand, laksand, lappfiskand, kaie, skogdue og andre hulerugere, men dette ansees å være av liten betydning (Banks et al. 2008; van Kleunen & Lemaire 2014; Marchant 2016; Carboneras & Kirwan 2017; Miljøstyrelsen 2017). 

H. Overføring av genetisk materiale

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: begrenset overføring til ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: storskala overføring til ikke-trua* arter, eller begrenset overføring til trua arter eller nøkkelarter
Skår: 4 Beskrivelse: storskala overføring til trua arter eller nøkkelarter

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Hybridisering med noen få andearter er kjent fra fangenskap, men det er ingen kjente tilfeller utenfor fangenskap (McCarthy 2006).    

Økologiske effekter etter kriteriene F, G og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Ukjent

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 1992
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1912

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Mandarinand Aix galericulata er observert i Norge fra begynnelsen av forrige århundre. Den har blitt holdt som parkfugler enkelte steder i Norge, for eksempel i Breiavatnet i Stavanger på 1930-tallet, på Ekeberg i Oslo på 1960-tallet og på Tjøme på slutten av 1960-tallet. Det er få hekkefunn av mandarinand til tross for mange funn av voksne fugler pr år. Et par hadde mislykket hekking i fuglekasse ved Røros i 1970 og 1971. Det dreide seg trolig om rømte parkfugler (Sollien 1979). Et par med fem unger ble observert i Breiavatnet, Stavanger, Rogaland i 1992. Videre har arten hekket i uglekasse i Indre Østfold i 2016, i uglekasse i Selbu, Trøndelag i 2021 og utfløyne unger er obsevert på Dalstjern, Gran, Innlandet 2022. Det er oppsummert gjort et fåtall hekkefunn i Norge. Arten har ikke fast hekkebestand i Norge, men det er en svak økende tendens i konstaterte hekkefunn. Arten har en klart økende funnfrekvens i Norge. I perioden 2021-2024 er det i snitt registrert 54  ind. sammenlignet med i snitt 42 ind. i perioden 2011-2020 og 23 ind. i perioden 2001-2010 (Winnem 2025). Det er et økende antall observasjoner og individer pr år også i nordlige deler av landet. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2015 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 168 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 156 km2 Fremtidig (om 50 år): 188 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 208 km2 Fremtidig (om 50 år): 248 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 256 km2 Fremtidig (om 50 år): 312 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nordland Kjent Antatt i fremtiden
  • Troms Kjent Antatt i fremtiden
  • Finnmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Mandarinand er observert i hele landet, men det er få funn i Troms og Finnmark. Det er et økende antall observasjoner og individer pr år i nordlige deler av landet. Vurderingsperioden er satt til 2017-2025 og kjent forekomstareal er basert på denne perioden. Da arten i dag hekker svært fåtallig og uregelmessig i Norge er det ikke forventet en stor økning i hekkebestanden de neste 50 år, men dersom bestanden i våre naboland øker vil det bli flere observasjoner i Norge.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Eufotisk fast innsjøbunn Bilde av naturtypen Eufotisk fast innsjøbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk fast innsjøbunn

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er svært populær innen fugleoppdrett, og holdes også i over 300 zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa (Zootierliste 2025). Arten ble ikke importert til Norge i perioden 2000-2020 (CITES Secretariat and UNEP-WCMC 2022). Omfang av import til Norge, både med hensyn til antall individer og hyppighet, er ukjent.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Direkte import: til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Det er mange funn av mandarinand i Norge, og funnfrekvensen er økende (Winnem 2025). Det er vanskelig å avgjøre om enkeltfunn av mandarinand i naturen dreier seg om rømte parkfugler, rømninger fra privat fuglehold eller fugler fra frittlevende bestander i Europa, men sannsynligvis er det overvekt av fugler fra den frittlevende bestanden i Europa. Det er dokumentert at en ringmerket mandarinand fra Skottland ble gjenfunnet i Oslo (Keller m. fl. 2020). I Danmark øker også forekomsten og noen få hekkefunn er gjort (Christensen m. fl. 2022). I Sverige varierer hekkebestanden mellom 0-4 par årlig (Ottoson m. fl. 2025). Arten har ikke hekket i Finland (Ottoson m. fl. 2025).   

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: 11-100
    Pågående

  • Rømning/forvilling: fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Egenspredning fra den forvillede bestanden anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i norsk natur, men rømninger forekommer trolig også, muligens i lite omfang.  

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: 2-10
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Mandarinand Aix galericulata er en andefugl som er naturlig hjemmehørende i Øst-Asia. Arten har en etablert, frittlevende bestand i store deler av Vest- og Nord-Europa, særlig i Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Nederland (Keller m. fl. 2020). Arten ble innført til Storbritannia allerede på 1700-tallet. Den forvillede bestanden i Storbritannia økte fra vel 500 individer på 1960-tallet til 2300 par i 2014 (Holling 2017) og fortsetter å vokse kraftig (Harris m. fl. 2022). Vinterbestanden i Storbritannia ble vurdert til 13 000 fugler i 2019 (Christensen m. fl. 2022). Arten hekker og har økt i antall også i flere andre europeiske land, og har sitt kjerneområde i Vest-Europa. Det finnes for eksempel 430-600 par i Tyskland, 200-260 par i Nederland og 80-95 par i Belgia (Gedeon et al. 2014). Bestanden i Nederland er pr 2018-2020 anslått til 350-450 par (Sovon 2025). Arten har videre spredd seg til Nord-Italia, Baltikum og Finland (Keller m.fl. 2020). Arten er huleruger, og er knyttet til ferskvann omgitt av løvskog. Habitatendringer og jakt i artens opprinnelige leveområder i Øst-Asia har medført en dramatisk reduksjon i bestanden. Den europeiske bestanden kan derfor være viktig mht bevaring av arten globalt (Anonym 2017).Denne bestanden utgjør omtrent 50% av den totale verdensbestanden (Marchant 2016). 

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 3 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Bevanger, K. (2005). Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget.
  • Sollien, A. (1979). Mandarinanda Aix galericulata i Norge. Vår Fuglefauna 2: 29-33.
  • McCarthy, E. M. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press.
  • Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2017). Mandarin Duck (Aix galericulata). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/52855 on 30 May 2017)
  • BirdLife International (2016). Aix galericulata. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22680107A92843837. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22680107A92843837.en. Downloaded on 30 May 2017
  • Marchant, J. (2016). Mandarin, Aix galericulata. NNSS, GB non-native species secretariat. http://www.nonnativespecies.org/ http://www.nonnativespecies.org/factsheet/downloadFactsheet.cfm?speciesId=102
  • Holling, M. (2017). Non-native breeding birds in the UK, 2012–14. British Birds 110: 92–108.
  • van Kleunen, A. & Lemaire, A. J. J. (2014). A risk assessment of Mandarin Duck (Aix galericulata) in the Netherlands. Sovon-report 2014/15. Sovon Dutch Centre for Field Ornithology, Nijmegen 46 sider.
  • Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. (2014). Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider.
  • Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. (2008). Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update. BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
  • Miljøstyrelsen (2017). Faktaark for invasive arter – Mandarinand (Aix galericulata) fra www.mst.dk. Hentet 31.05.2017.
  • Anonymous (2017). Harmonia. Invasive species in Belgium. http://ias.biodiversity.be/species/all.
  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
  • Downs CT og Hart LA. (Red). (2020). Invasive birds: Global trends and impacts. CABI, Wallingford, Oxfordshire, UK.
  • Harris, S.J., Massimino, D., Balmer, D.E., Kelly, L., Noble, D.G., Pearce-Higgins, J.W., Woodcock, P., Wotton, S. & Gillings, S. 2022. The Breeding Bird Survey 2021. BTO Research Report 745. British Trust for Ornithology, Thetford https://www.bto.org/sites/default/files/publications/bbs_report_2021.pdf
  • Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
  • Olsen, T. (i trykk). Sjeldne fugler i Norge i 2021. Fugleåret 2021.
  • Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
  • Winnem, A. 2025. Fugler i Norge 2024. Rapport fra Norsk faunakomite for fugl (NFKF). Fugleåret 2024. 62-143.
  • Christensen, J.S., Hansen, T.H., Rasmussen, P.A.F., Nyegaard, T., Eskildsen, D.P., Clausen, P., Nielsen, R.D. & Bregnballe, T. (2022). Systematisk oversigt over Danmarks fugle 1800 – 2019. Dansk Ornitologisk Forening
  • CITES Secretariat and UNEP-WCMC (2022). A guide to using the CITES Trade Database. Version 9. Geneva, Switzerland, and Cambridge, UK.
  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.

Siden siteres som

Solvang R og Stokke BG (2026). Fugler: Vurdering av mandarinand Aix galericulata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 03.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2508


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    NK
    Ingen kjent risiko
  • 2012:
    LO
    Lav risiko

Videre lesning