Fremmedartsvurdering av kanadagås Branta canadensis (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for fugler
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Kanadagås Branta canadensis hekker naturlig i midtre og nordlige deler av Nord-Amerika og på Grønland. Arten er en fremmed art i Norge. Den har en stor, forvillet bestand i Europa. Kanadagåsa er innført og satt ut til jaktformål i Norge. Utsetting til jaktformål har opphørt i Norge. Arten er etablert som hekkefugl nord til Nordland og hekker hovedsakelig i ferskvann i Norge, men hekker også i brakk – eller saltvann. Arten er vurdert å ha et stort invasjonspotensial i Norge. Kanadagåsa har siden introduksjon økt kraftig i forekomst og utbredelse både i Norge og i mange av våre naboland. Denne ekspansjonen har avtatt, men bestandsutviklingen i Norge er ukjent. Den økologiske effekten vurderes som begrenset i Norge. Arten er territoriell, og kan fortrenge andre arter. Kanadagåsa hybridiserer med flere gåsearter, og særlig ofte med grågås. Kanadagås er vurdert til å ha høy risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert å ha et stort invasjonspotensial i Norge. Arten er vel etablert i Norge. Kanadagåsa har siden introduksjon økt kraftig i forekomst og utbredelse både i Norge og i mange av våre naboland. Denne ekspansjonen har avtatt. Det kan forventes en ytterligere spredning nordover i landet i et 50 års-perspektiv. Det vurderes at arten kan etablere seg om hekkefugl i Troms og eventuelt Finnmark i et 50 års perspektiv, men denne etableringen går sakte. Arten har hekket i nordre deler av Nordland siden 2013, men er ikke etablert i Troms enda.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (22 000 km²) og om 50 år (24 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
| År | Kjent forekomstareal (km2) | Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak |
|---|---|---|
| År: 2011 | Kjent forekomstareal (km2): 5 048 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 5 048 |
| År: 2021 | Kjent forekomstareal (km2): 6 596 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 6 596 |
Kommentar til datagrunnlaget:
Perioden 2011-2021 anses som den mest troverdige perioden for å beregne ekspansjonshastighet og dette er lagt til grunn for vurdering av B-kriteriet. (Artsobservasjoner ble innført ca. 2009 og data fra før 2009 er trolig mindre representative). På bakgrunn av dette blir ekspansjonshastigheten beregnet til 590 m/år basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021. Dette må anses som et konservativt estimat. I perioden 1971-1983 ble trolig bestanden fordoblet hvert tredje år. Dersom pålitelige funndata vært tilgjengelig for den perioden hvor ekspansjonen var størst, ville trolig estimert ekspansjonshastighet blitt høyere. Dette ville likevel ikke endret skåren på invasjonsaksen da arten får høyeste skår selv med et konservative estimat.
Ekspansjonshastigheten er estimert til 597 m/år, med usikkerhet fra 573 m/år til 624 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2011 til 2021, og et anslått mørketall på 1. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 1 til 1.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Den økologiske effekten vurderes som begrenset i Norge. Kanadagås er likevel den introduserte fuglearten i Europa som forårsaker flest skadevirkninger, både miljømessige og økonomiske (Kumschick & Nentwig 2010). Arten har aggressiv adferd i hekkeperioden og konkurrerer med stedegne fugler om både plass og næring (Banks et al. 2008; Anonym 2011; Nehring et al. 2015). Stor-skala utkonkurrering av stedegne arter er lite trolig (Anselin 2012). Det er dokumentert at både unge og voksne siv- og sothøner er blitt drept av territorielle kanadagjess. Så vidt vi kjenner til er dette ikke observert i Norge, trolig fordi det er begrenset overlapp mellom artenes hekkelokaliteter. Stedegne svaner og gjess kan også påvirkes negativt (Banks et al. 2008), selv om omfanget av dette fortsatt diskuteres (Anonym 2011; Bevanger & Follestad 2012). Det er også mulig at kanadagås fortrenger storlom fra potensielle hekkeplasser. I Storbritannia er det vist at kanadagås beiter på ålegress om vinteren, noe som kan skape konkurranse om føde med ringgås (Anonym 2011). Næringsstoffavsetning fra rastende gjess kan bidra til eutrofiering av vannforekomster, som igjen kan stimulere alge- og vekst av uønskede arter.
Kanadagåsa hybridiserer med flere gåsearter, og særlig ofte med grågås. Hybrider mellom kanadagås og grågås observeres jevnlig i norsk natur. Introgresjon er kjent med grågås, og trolig med hvitkinngås (McCarthy 2006; Banks et al. 2008). Welch et al. (2001) anser kanadagåsa å være en potensiell trussel mot andre gåse-populasjoner inkludert grågås gjennom hybridisering og introgresjon. I Norge er det registrert hybrider av kanadagås med grågås, hvitkinngås, tundragås og keisergås (kilde Artsobservasjoner). Hybrider er registrert i lave antall. For øvrig vil kanadagås føre til at det er tettere med fugl i enkelte vannlokaliteter vinterstid, noe som øker spredningsmuligheter for stedegne sykdommer og parasitter.
Basert på kunnskapen over har vi derfor for Norge vurdert samlet økologisk effekt som begrenset, selv om det er det sørover i Europa er registrert større økologisk effekt.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
sivhøne Gallinula chloropus |
Kategori Rødlista 2021: VU - Sårbar | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: predasjon | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
sothøne Fulica atra |
Kategori Rødlista 2021: VU - Sårbar | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: predasjon | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Kanadagåsa er den introduserte fuglearten i Europa som medfører flest skadevirkninger både på miljø og økonomi (Kumschick & Nentwig 2010). Arten er aggresiv i hekkeperioden og konkurrerer med stedegne arter både om plass og næring (Banks et al. 2008; Anonym 2011; Nehring et al. 2015). I områder med høye tettheter kan dette medføre fortrengning av stedegne arter. Det er observert at både unge og voksne siv- og sothøner er blitt drept av territorie-hevdende kanadagjess. Stedegne svaner og gjess kan også fortrenges av arten (Banks et al. 2008), selv om alvorlighetsgraden av dette fortsatt blir diskutert (Anonym 2011; Bevanger & Follestad 2012). I Storbritannia er det vist at kanadagåsa furasjerer på ålegress om vinteren, noe som kan medføre konkurranse med ringgås om føde (Anonym 2011). For øvrig vil kanadagås føre til at det er tettere med fugl i enkelte vannlokaliteter vinterstid, noe som øker spredningsmuligheter for stedegne sykdommer og parasitter
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: overføring er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: begrenset overføring til ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: storskala overføring til ikke-trua* arter, eller begrenset overføring til trua arter eller nøkkelarter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: storskala overføring til trua arter eller nøkkelarter |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Omfang** | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
grågås Anser anser |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Omfang**: begrenset | Grunnlag: obs. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
hvitkinngås Branta leucopsis |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Omfang**: begrenset | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
tundragås Anser albifrons |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Omfang**: begrenset | Grunnlag: obs. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
kortnebbgås Anser brachyrhynchus |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Omfang**: begrenset | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
knoppsvane Cygnus olor |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Omfang**: begrenset | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
ringgås Branta bernicla |
Kategori Rødlista 2021: NT - Nær truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Omfang**: begrenset | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
grågås Anser anser |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
knoppsvane Cygnus olor |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
storlom Gavia arctica |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Grunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Kanadagåsa er den introduserte fuglearten i Europa som medfører flest skadevirkninger både på miljø og økonomi (Kumschick & Nentwig 2010). Arten er aggresiv i hekkeperioden og konkurrerer med stedegne arter både om plass og næring (Banks et al. 2008; Anonym 2011; Nehring et al. 2015). I områder med høye tettheter kan dette medføre fortrengning av stedegne arter. Det er observert at både unge og voksne siv- og sothøner er blitt drept av territorie-hevdende kanadagjess. Stedegne svaner og gjess kan også fortrenges av arten (Banks et al. 2008), selv om alvorlighetsgraden av dette fortsatt blir diskutert (Anonym 2011; Bevanger & Follestad 2012). I Storbritannia er det vist at kanadagåsa furasjerer på ålegress om vinteren, noe som kan medføre konkurranse med ringgås om føde (Anonym 2011). For øvrig vil kanadagås føre til at det er tettere med fugl i enkelte vannlokaliteter vinterstid, noe som øker spredningsmuligheter for stedegne sykdommer og parasitter
Økologiske effekter etter kriteriene F, G og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Hvilke lavere taksoner inngår i vurderingen?
Når et lavere takson inngår i vurderinga betyr det at risikovurderingen, inkludert artens risikokategori, også omfatter undertaksonet.
Branta canadensis subsp. canadensis
Underartene interior og parvipes anses å opptre spontant i Norge og risikovurderes derfor ikke.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Kanadagåsa av underarten canadensis hekker vanlig nordover til og med Trøndelag, men er mer fåtallig i Nordland. I Nordland er hekkefunn dokumentert nord til Narvik. Denne hekkebestanden regnes å ha opphav fra utsatte individer. Det er ikke dokumentert hekkefunn fra Troms eller Finnmark (Strann & Bakken 2004), og det er også i tilfelle i 2025 (ref Artsobservasjoner). Arten hekker ikke i fjell-områdene og lengst nord i Norge. Bestanden var svært liten fram til midten av 1960-tallet (Bevanger 2005). Fra 1960-tallet og de neste tjue årene ble det satt ut minst 750 kanadagjess fordelt på alle sørnorske fylker unntatt Oppland. Bestanden økte sterkt i takt med utsettingene og ble trolig fordoblet hvert tredje år i perioden 1971-1983. Bestanden i 1984 ble estimert til 700-900 par eller 5000-7000 individer(Heggberget 1987). Bestanden ble minst fordoblet fram til 1994, da den ble estimert til 1500-2000 par (Heggberget og Reitan 1994). Den norske hekkebestanden ble i 2015 vurdert til 2000–4000 par, men bestandsutviklingen ansees å være ukjent (Shimmings & Øien 2015). Hekkebestanden i Nordland er anslått til 70-90 par (Meyer 2004). Opptil 145 individ er registrert samlet i Nordland (Artsobservasjoner 2026). Arten observeres fåtallig i Troms og Finnmark (Artsobservasjoner 2026). I Finnmark er arten sjelden, men den er observert årlig siden 2017 (inkl underarten interior). I Norge er som mest 1315 individ registrert samlet på en lokalitet (Nordre Øyeren i 2004, Artsobservasjoner). Det antas at det i første rekke er underarten canadensis som hekker i Norge, men innblanding av andre underarter kan ikke utelukkes. De ulike underartenes opptreden i Norge er beskrevet av Tveit (2023). En betydelig andel fugler overvintrer i Sør-Norge, spesielt i lavereliggende og kystnære strøk, men også innover på Østlandet. Fennoskandiske fugler trekker imidlertid sørover i oktober–november, og overvintrer i blant annet Sør-Sverige, Danmark og Nord-Tyskland (Christensen m. fl. 2022).
Arten er en mulig hekkefugl på Svalbard (svalbardbirds.com) da par observeres på vårtrekk. Individer fra de størrelsesmessig mindre underartene (interior og/eller parvipes) er påtruffet i Norge i overkant av 20 ganger (Artsdatabanken 2022, Olsen 2022), pr 2024 27 funn av 33 individ (BirdLife 2025). Det er trolig først og fremst underarten parvipes (muligens også interior) som observeres på Svalbard. Parvipes/interior hekker på Grønland og egenspredning er vurdert som spredningsvei for fugler observert på Svalbard. Parvipes/interior er observert i en rekke fylker i Norge, hovedsakelig Nord-Norge, Vestlandet og Trøndelag, men også i Buskerud. Det er ingen dokumentasjon på at forvillede kanadagjess fra kontinentet eller fastlands-Norge er registrert på Svalbard (jfr. Artsobs, Tor Olsen pers.medd.).
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2010 til 2021.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 20260 km2 | |
| Lavt anslag | 20260 km2 | 20000 km2 |
| Beste anslag | 22000 km2 | 24000 km2 |
| Høyt anslag | 24000 km2 | 30000 km2 |
Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Kanadagås hekker nord til Nordland. Arten erunder spredning nordover i Norge. I et 50-årsperspektiv kan man tenke seg en ytterligere spredning som hekkefugl i fastlands-Norge, dvs. Troms og Finnmark, men spredning er vurdert å gå sakte i Nord-Norge. Arten er en mulig hekkefugl på Svalbard (svalbardbirds.com) da par observeres på vårtrekk. Dette er vurdert som spontane fugler, blant annet fra hekkebestanden på Grønland.
Referanser
- Gallardo, B., Zieritz, A. & Aldridge, D.C. (2013). Targeting and Prioritisation for INS in the RINSE Project Area. Cambridge Environmental Consulting
- Anonymous (2017). Harmonia. Invasive species in Belgium. http://ias.biodiversity.be/species/all.
- Carboneras, C., Christie, D.A. & Kirwan, G.M. (2017). Canada Goose (Branta canadensis). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/52821 on 4 August 2017).
- Shimmings P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater og trender for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2.
- McCarthy, E.M. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford.
- Nehring, S., Rabitsch, W., Kowarik, I. & Essl, F. (2015). Naturschutzfachliche Invasivitätsbewertungen für in Deutschland wild lebende gebietsfremde Wirbeltiere. Bundesamt für Naturschutz BfN-Skripten 409
- Holling, M. (2017). Non-native breeding birds in the UK, 2012–14. British Birds 110: 92–108.
- Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. (2014). Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider.
- Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
- Bevanger, K. (2005). Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget.
- Falkenberg, F., Reinsborg, T., Myklebust, M., Winnem, A. M., Magnussen, J. H., Holtskog, T., Heggøy, O & Ranke, P. S. (2016). Fugler i Norge i 2013 og 2014. Rapport fra Norsk faunakomité for fugl (NFKF). Fugleårene 2013 og 2014 70-193.
- Boele, A., van Bruggen, J., van Dijk, A., Hustings, F., Vergeer, J.-W. & Plate, C. (2013). Broedvogels in Nederland in 2011. Sovon Vogelonderzoek Nederland Sovon-rapport 2013/01
- Kampe-Persson H (2010). Naturalised geese in Europe. Ornis Svecica 20: 155–173.
- Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. (2008). Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update. BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
- Jansson, K., Josefsson, M. and Weidema, I. (2008). NOBANIS – Invasive Alien Species Fact Sheet –Branta canadensis. – From: Online Database of the North European and Baltic Network on Invasive Alien Species – NOBANIS www.nobanis.org, Date of access 04/08/2017.
- Miljøstyrelsen (2017). Faktaark for invasive arter – Canadagås (Branta canadensis) fra www.mst.dk. Hentet 04.08.2017.
- Anonym (2011). Branta canadensis - Greater Canada Goose. GB NON-NATIVE ORGANISM RISK ASSESSMENT SCHEME. www.nonnativespecies.org.
- Kumschick, S. & Nentwig, W. (2010). Some alien birds have as severe an impact as the most effectual alien mammals in Europe. Biological Conservation 143: 2757-2762.
- Reitan, O. (2006). Kanadagås Branta canadensis. - S. 56-57 i Svorkmo-Lundberg, T., Bakken, V., Helberg, M., Mork, K., Røer, J.E. & Sæbø, S. (red.). Norsk vinterfuglatlas. Fuglenes utbredelse, bestandsstørrelse og økologi vinterstid. Norsk Ornitologisk Forening, Trondheim.
- Heggberget, T. M. & Reitan, O. (1994). Kanadagås Branta canadensis.
- Heggberget, T. M. (1987). Utviklingen i den norske bestanden av kanadagjess inntil 1984. Fauna 40: 1-9.
- Bevanger, K. & Follestad, A. (2012). Kanadagås. Branta canadensis. Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 218.
- Welch, D., Carrs, D.N., Gornall, J., Manchester, S.J., Marquiss, M., Preston, C.D., Telfer, M.G., Arnold, H. & Holbrook, J. (2001). An audit of alien species in Scotland. Scottish Natural Heritage Review No 139, SNH Publications, Battleby.
- Vikstrøm, T. & Moshøj, C. 2020. Fugleatlas. De danske ynglefugles utbredelse 2014-2017. 840s.
- Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
- Dagbladet 2022. Kanadagåsa. Blir ikke kvitt den. https://www.dagbladet.no/nyheter/kanadagasa-blir-ikke-kvitt-den/76848553
- Artsdatabanken, 2022. Faktaark kanadagås. Arter på nett. Kanadagås (artsdatabanken.no)
- Olsen, T. 2022. Sjeldne fugler i Norge i 2021. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF). Fugleåret 10.
- BirdLife Norge (2025). Norgeslisten. https://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/norgeslisten.php
- Ottosson, U., Wirdheim, A., Elberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Liljebäck, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Ottvall, R., Svensson, S. & Tjernberg, M. 2025. Fåglarna i Sverige – antal och förekomst, 2:a uplag. BirdLife Sverige.
- Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
- Christensen, J. S., Hesselballe Hansen, T., Ambech Frænde Rasmussen, P. Nyegaard, T., Eskildsen, D. P., Clausen, P., Due Nielsen & R. Bregnballe, T. 2022. Systematisk oversigt over Danmarks fugle. 1800 – 2019. Dansk Ornitologisk Forening BirdLife Danmark. 527 s.
- Tveit, B. O. (2023). Kanadagås – fra svartelistet fremmedelement til edel sjeldenhet. Vår fuglefauna 46: 148-155.
- BirdLife Norge (2025). Norgeslisten. https://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/norgeslisten.php
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
Siden siteres som
Solvang R og Stokke BG (2026). Fugler: Foreløpig vurdering av kanadagås Branta canadensis for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2529
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
HIHøy risiko
-
2018:
SESvært høy risiko
-
2012:
SESvært høy risiko