Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Flekkbåndsnegl Cornu aspersum forekommer i store deler av verden og vurderes som invaderende i alle kontinent bortsett fra Europa. I de siste årene har arten blitt registrert i flere regioner i Sør-Norge og ser ut til å være etablert flere steder. Flekkbåndsnegl importeres til Norge for bruk i både matlaging og terrarier, og forekommer ofte i importerte plantevarer. Arten koloniserer hovedsakelig sterkt endra naturtyper som hager og parker. Flekkbåndsnegl kan være mellomvert for lungeormen Aelurostrongylus abstrusus som er parasitt på tamme og ville kattedyr. Arten er vurdert til lav risiko LO basert på moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt. 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Flekkbåndsnegl har spredt seg i sørlige deler av Sverige i de senere år (von Proschwitz 2016), og man har derfor forventet at arten har hatt mulighet for å etablere flerårige populasjoner også i sørlige deler av Norge. I årene siden 2020 har arten blitt rapport fra mange steder i Sør-Norge og forventes å videre kun spre seg særlig i kystnære områder i Sør-Norge.   

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (168 km²) og om 50 år (368 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (168 km2) og om 50 år (368 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 70 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan gjøre skade på en rekke forskjellige planter og er kjent som en skadegjører i jordbrukskulturer som frukt og grønnsaker, særlig i Nord-Amerika (Sakovich 2002) og Australia (Sanderson og Sirgel 2002). Lite er kjent om negative effekter på ville vekster. Flekkbåndsnegl er videre kjent for å være spredningsvektor for lungeormen Aelurostrongylus abstrusus som er parasitt på tamme og ville katter. Men prevalensen for denne parasitten er veldig varierende (opp til 50%) i tamme katter og mindre er kjent fra ville katter, selv om den har blitt registrert i en del arter inkludert europeisk gaupe Lynx lynx (Barutzki & Scaper 2013; Cesare m.fl. 2016).     

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen nest laveste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Overføring av parasitter og patogener: Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
Vert Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Parasittens Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Navn Status Delkategori
gaupe
Navn: Lynx lynx
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet Fremmedart*: nei Nøkkelart?: nei Parasittens navn: Aelurostrongylus abstrusus Parasittens status: ny for verten og fremmed Parasittens delkategori: nest laveste Omfang**: begrenset Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: krattsnegl
Arianta arbustorum
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Fra historisk tid har det bare blitt registrert et par tilfeldige funn i Norge på 1800-tallet og et funn i 1932 i  Steinkjer, Nord-Trøndelag. Videre ble arten registrert i Rogaland på 1990-tallet. Mange belagte funn ble rapportert fra 2020, særlig fra Rogaland, men også fra flere steder på Sørlandet, Østlandet og Vestland. Arten må derfor ansees å være etablert også i norsk natur, og kan forventes å spre seg ytterligere med et varmere klima.   

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2020 til 2024.

Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Kjent 124 km2
Lavt anslag 136 km2 268 km2
Beste anslag 168 km2 368 km2
Høyt anslag 200 km2 468 km2

Fra 75 % til og med 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Flekkbåndsnegl har spredt seg i sørlige deler av Sverige i de senere år (von Proschwitz 2016), og man kan derfor forvente at arten kan etablere flerårige populasjoner også i sørlige deler av Norge.        

Referanser

  • von Proschwitz, T. (2016). Faunistical news from the Göteborg Natural History Museum 2015 - snails, slugs and mussels - with some notes on Leptinaria unilamellata (d´Orbigny) - a land snail species new to Sweden. Göteborgs Naturhistorika Museum Årstryck 2016: 33-51.
  • Sanderson, G. & Sirgel, W. (2002). Helicidae as pests in Australian and South African grapevines. In: Molluscs as crop pests (ed. Barker, G.M.) 255-270. CABI Publishing.
  • Sakovich, N.J. (2002). Integrated management of Cantareus aspersus (Müller) (Helicidae) as a pest of citrus in California. In: Molluscs as crop pests (ed. Barker, G.M.) 353-360. CABI Publishing.
  • Staverløkk, A. (2006). Fremmede arter og andre uønskede blindpassasjerer i import av grøntanleggsplanter. (Occurrence of alien species and other unwanted stowaways in imported horticultural plants.). M.Sc. University of Life Sciences (UMB) 111pp.
  • Kerney, Michael (1999). Atlas of the Land and Freshwater Molluscs of Britain and Ireland. Harley Books, Colchester, UK.
  • Cesare, A.D., Laiacona, F., Iorio, R., Marangi, M. & Menegotto, A. (2016). Aelurostrongylus abstrusus in wild felids of South Africa. Parasitiology Research 115: 3731-3735.
  • Barutzki, D. & Schaper, R. (2013). Occurrence and regional distribution of Aelurostrongylus abstrusus in cats in Germany. Parasitiology Research 112: 855-861.

Siden siteres som

Hatteland BA, Amundsen M, Gammelmo Ø, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Foreløpig vurdering av flekkbåndsnegl Cornu aspersum for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2551