Fremmedartsvurdering av harlekinmarihøne Harmonia axyridis (Pallas, 1773)
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Harlekinmarihøne Harmonia axyridis er en asiatisk marihøne som er spredd til mesteparten av verden. Arten lever som rovdyr på hovedsakelig bladlus, men kan også spise andre insekter. Arten kommer til Norge via import av planter, samt egenspredning fra Sverige. Videre har den god evne til egenspredning innad i landet. Arten kan potensielt utkonkurrere mange arter der hvor den finnes, men det er vanskelig å vurdere hvilken effekt den har på enkelt arter. Arten er vurdert til høy risiko HI.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Arten har siden 2006 etablert seg flere steder i Norge og vil trolig etablere seg permanent i store deler av lavlandet i Sør-Norge. Det er forventet at arten overlever i lang tid i Norge, over 650 år. Arten vurderes å ha høy ekspansjonshastighet (mer enn 30 km/år) (Brown mfl. 2008b). Samlet gir dette et stort invasjonspotensial.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (2 000 km²) og om 50 år (20 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
| Parameter | Verdi |
|---|---|
| Parameter: forekomstarealets mørketall | Verdi: 6 |
| Parameter: modell | Verdi: konstant ekspansjon og oppdagbarhet |
| Parameter: lokalitetene i datafila er oppført | Verdi: bare første året de har blitt observert |
| Ekspansjonshastighet | Estimert verdi (m/år) |
|---|---|
| Ekspansjonshastighet: beste anslag | Estimert verdi (m/år): 1 288 |
| Ekspansjonshastighet: lavt anslag | Estimert verdi (m/år): 993 |
| Ekspansjonshastighet: høyt anslag | Estimert verdi (m/år): 1 707 |
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Semi-naturlig eng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Det kan ikke utelukkes at harlekinmarihøne vil ha omfattende negativ effekter på norsk natur i fremtiden. Det er vanskelig å peke på hvilke enkeltarter som kan påvirkes mest, men det er trolig et stort antall arter som i mer eller mindre grad påvirkes negativt av tilstedeværelsen av harlekinmarihøne. Eksempelvis viste en innsamling på lindetrær i 2015 et resultat på 70 harlekinmarihøner og kun to individer av hjemmehørende marihønearter (nyhetssak NIBIO 29.10.15), noe som kan tyde på at andre marihøner har blitt utkonkurrert. Under de rette forholdene kan arten konkurrere med flere av våre stedegne arter av marihøner og andre insektarter (Roy mfl. 2012). Det er hittil ikke sett store utbrudd av denne arten i Norge slik som i andre deler av Europa. Arten er vurdert til å ha moderat økologisk effekt basert på fortrenging av rødlistevurderte arter innenfor naturtypene den forekommer.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
oremarihøne Sospita vigintiguttata |
Kategori Rødlista 2021: NT - Nær truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: predasjon | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: moderat | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Påvirkede arter i: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: moderat | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: predasjon | Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
Harlekinmarihønen konkurrerer trolig med alle hjemmehørende marihøner og en del andre insektarter (Roy et al. 2012). Oremarihønen er trolig den eneste rødlistete marihønearten som kan bli berørt, men trolig vil rødlistearter innen andre artsgrupper også bli berørt, i alle fall lokalt.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
interaksjon er usannsynlig
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra svært høy risiko (SE) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny tolkning av tidligere data
- Ny kunnskap
Arten er ikke like tallrik i Norge som den viser seg å være i andre land, den økologiske effekten er derfor justert noe ned.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Etter det første funnet i 2006 (Staverløkk mfl. 2007), har det vært gjort sporadiske funn rundt om i landet. I 2008 ble det i Åndalsnes i Møre og Romsdal påvist mellom 2000-3000 marihøner på importerte trevarer fra Pennsylvania, USA. Etter gjentatte funn i 2008 ble en etablert bestand registrert i Oslo i juli 2008. Arten har de siste 20 årene blitt vanlig i Oslo, og finnes også spred langs kysten av Sør-Norge.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 624 km2 | |
| Lavt anslag | 1000 km2 | 5000 km2 |
| Beste anslag | 2000 km2 | 20000 km2 |
| Høyt anslag | 5000 km2 | 30000 km2 |
Fra 75 % til og med 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Arten forventes å etablere seg i urbane strøk i hele Norge, men det er usikkert i hvilken grad den vil spre seg ut i mindre påvirket natur.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Bruteig, I.E., Endrestøl, A., Westergaard, K.B., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Dahle, S., Staverløkk, A., Stabbetorp, O. & Ødegaard, F. (2017). Fremmede arter ved planteimport – Kartlegging og overvåking 2014–2016. NINA-Rapport 1329: 221 s.
- Staverløkk, A., Sæthre, M.-G. & Hågvar, E. (2007). A review of the biology of the invasive harlequin ladybird Harmonia axyridis (Pallas, 1773) (Coleoptera, Coccinellidae). Norwegian Journal of Entomology 54: 97-104.
- Staverløkk, A. (2006). Fremmede arter og andre uønskede blindpassasjerer i import av grøntanleggsplanter. (Occurrence of alien species and other unwanted stowaways in imported horticultural plants.). M.Sc. University of Life Sciences (UMB) 111pp.
- Staverløkk, A. & Sæthre, M.-G. (2008). Funn av harlekinmarihøna Harmonia axyridis i Norge. Insekt-Nytt 33: 8-12.
- Statens Landbrukstilsyn (2001). Assessment of Harmonia axyridis. Seksjon plantevernmidler. Internt arbeidsdokument.
- Brown, P. M. J., Adriaens, T., Bathon, H., Cuppen, J., Goldarazena, A, Hagg, T., Kenis, M., Klausnitzer, B. E. M., Kovar, I., Loomans, A. J. M., Majerus, M. E. N., Nedved, O., Pedersen, J., Rabitsch, W., Roy, H. E., Ternois, V., Zakharov, I.A., Roy, D. B. (2008a). Harmonia axyridis in Europe: spread and distribution of a non-native coccinellid. BioControl 53: 5–21.
- Brown, P. M. J., Roy, H. E., Rothery, P., Roy, D. B., Ware, R. L., Majerus, M. E. N. (2008b). Harmonia axyridis in Great Britain: analysis of the spread and distribution of a non-native coccinellid. Springer Netherlands 55-67. http://dx.doi.org/10.1007/978-1-4020-6939-0_5
- Lenteren, van J.C., Loomans, A.J.M., Babendreier, D., Bigler, F. (2008). Harmonia axyridis: an environmental risk assessment for Northwest Europe. BioControl 53: 37-54.
- Anonymous (2017). Harmonia. Invasive species in Belgium. http://ias.biodiversity.be/species/all.
- Majerus, M., Strawson, V. & Roy, H.E. (2006). Th e potential impacts of the arrival of the harlequin ladybird, Harmonia axyridis (Pallas) (Coleoptera: Coccinellidae), in Britain. Ecological Entomology 31: 207–215.
- Raak-van den Berg, C.L., Hemerik, L., Jong, de P.W. & Lenteren, van J.C. (2011). Mode of overwintering of invasive Harmonia axyridis in the Netherlands. BioControl 1-14. http://dx.doi.org/10.1007/s10526-011-9394-2
- Pell, J.K., Baverstock, J., Roy, H.E., Ware, R.L. & Majerus, M.E.N. (2008). Intraguild predation involving Harmonia axyridis: a review of current knowledge and future perspectives. Biocontrol 53: 147-168.
- Roy, H.E., Adriaens, T., Isaac, N.J.B., Kenis, M., Onkelinx, T., Martin, G.S., Brown, P.M.J., Hautier, L., Poland, R., Roy, D.B., Comont, R., Eschen, R., Frost, R., Zindel, R., Van Vlaenderen, J., Nedved, O., Ravn, H.P., Gregoire, J.- C., de Biseau, J.-C. & Maes, D. (2012). Invasive alien predator causes rapid declines of native European ladybirds. Diversity and Distributions 18: 717–725.
- Roy, H. & Migeon, A. (2010). Ladybeetles (Coccinellidae). Chapter 8.4. In: Roques A et al. (Eds) Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4(1) 4(1): 293–313. doi: 10.3897/biorisk.4.49
Siden siteres som
Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Foreløpig vurdering av harlekinmarihøne Harmonia axyridis for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2635
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
SESvært høy risiko
-
2018:
SESvært høy risiko
-
2012:
SESvært høy risiko