Fremmedartsvurdering av Ophiostoma ulmi (Buisman) Nannf.
Utført av ekspertkomité for sopper
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Ophiostoma ulmi og O. novo-ulmi, er samlet sett vurdert til svært høy risiko. Dette er parasittiske sopper som går på alm og medfører almesyke. Ophiostoma ulmi er mindre aggresiv enn O. novo-ulmi, og er trolig i ferd med å bli fortrengt. Arten har vært dokumentert i Oslo og Akershus, men det er uklart om den fortsatt finnes i Norge. I en samlet vurdering av artene betyr dette at risikoen i første rekke er knyttet til O. novo-ulmi. Almesykesoppmedfører stor skade på alm som er vurdert som en sterkt truet art i Rødlista 2021. Soppangrep medfører høy dødelighet og trær kan dø i løpet av noen få vekstsesonger, og de største trærne er mest utsatt. Den viktigste spredningen av almesyke skjer ved hjelp av biller i slekten almesplintborere, Scolytus, i Norge skjer dette ved hjelp av arten Scolytus laevis. Det er derimot uklart hvor effektiv denne spredningen er, men soppen kan også sprees ved transport av smittet tømmer/virke.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Ekspertenes begrunnelse
Siden artene er vurdert sammen, og Ophiostoma ulmi trolig er i ferd med å forsvinne, er invasjonspotensialet et resultat av søsterarten Ophiostoma novo-ulmi sitt potensial. Levetiden i Norge er vurdert til over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor raskt arten sprer seg til nye forekomster, er estimert til under 160-499 m per år, men med usikkerhet ned mot 50 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier et høyt invasjonspotensial, men med noe usikkerhet.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (25 000 km²) og om 50 år (30 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (25 000 km2) og om 50 år (30 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 170 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Naturtypeareal (km2) | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Oseanisk frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 55 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 451 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kontinental frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Naturtypeareal km2: 2,2 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 37,5 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 330 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kontinental frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Naturtypeareal km2: 1,65 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalklyng og -lavskog med edellauvtrær i mellomseksjonene | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 4,4 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kontinental kalklyng og -lavskog med edellauvtrær | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Naturtypeareal km2: 1,65 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Siden artene er vurdert sammen og Ophiostoma ulmi trolig har få forekomster, gjenspeiler den økologiske effekten i stor grad effekten av O. novo-ulmi. Effekten av almesyke er vurdert til å ha et storskala omfang, det vil si at soppen berører minst 5 % av den almas bestandsstørrelse eller forekomstareal eller utbredelsesområde. De økologiske effektene av Ophiostoma ulmi er lite kjent da soppen som regel har blitt erstattet med den mer aggressive arten O. novo-ulmi. Etter en oppblomstring allerede i 1920-årene i Europa ble stadig færre trær drept utover i 1930- og 1940-årene (Brasier og Burk 2001).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
alm Ulmus glabra |
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: fortrengning | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
|
Påvirka art:
bergalm Ulmus glabra subsp. montana |
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: fortrengning | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
En samlet vurdering av Ophiostoma ulmi og O. novo-ulmi på alm tilsier at almesyke medfører fortregning av alm og at omfanget av effekten er storskala. Dette skyldes trolig kun O. novo-ulmi, siden O. ulmi er i ferd med å bli fortrengt av O. novo-ulmi.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Oseanisk frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Kontinental frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Kontinental frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Kalklyng og -lavskog med edellauvtrær i mellomseksjonene | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Kontinental kalklyng og -lavskog med edellauvtrær | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
Økologiske effekter etter kriteriene E, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Andre taksoner arten deler vurderingen med
almesykesopp Ophiostoma novo-ulmi svært høy risiko (SE)
Ophiostoma ulmi og O. novo-ulmi er nær beslektet, vanskilge å skille, og har lignende økologisk effekt. Nåværende utbredelse av O. ulmi i Norge er usikker og troligen er den blitt mer eller mindre fortrengt av O. novo-ulmi. Begge artene kan også hybridisere. Derfor er artene vurdert sammen.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko (HI) til svært høy risiko (SE) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny tolkning av tidligere data
Ophiostoma ulmi og O. novo-ulmi er vanskilge å skille, de kan også hybridisere og er derfor vurdert sammen. Samlet sett er artene vurdert til svært høy risiko, med større invasjonspotensial og økologisk effekt enn i Fremmedartslista 2023. Endringen er trolig mest knyttet til Ophiostoma novo-ulmi som ser ut til å utkonkurre søsterarten Ophiostoma ulmi.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3) Gjeldende etableringsklasse
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Ophiostoma ulmi ble påvist i Oslo i 1963 og 1975, og senere noen få steder i Oslo og Asker på slutten av 1980-årene. Det er ukjent om arten fortsatt finnes i Norge. I en studie fra Oslo ble O. novo-ulmi isolert fra liten almesplintborer Scolytus laevis i 50 % av tilfellene, mens O. ulmi ikke ble påvist (Aas 2017). Dette tyder på at O. novo-ulmi er godt etablert i området, og at O. ulmi kan være utkonkurrert eller i ferd med å bli det. Kunnskapen er likevel begrenset og arten begrenset ettersøkt i nyere tid, men nyere studer tilsier at søsteraten Ophiostoma ulmi-nova er oppdaget på Vestlandet og at dette kan påvirke spredningsraten og anslag for utbredelses anslagene ytterligere fremover (Bae Næs 2025).
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1960 til 2025.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 15000 km2 | |
| Lavt anslag | 20000 km2 | 25000 km2 |
| Beste anslag | 25000 km2 | 30000 km2 |
| Høyt anslag | 30000 km2 | 40000 km2 |
Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Den regionvise utbredelsen i kartene gjelder begge artene samlet. Det er verdt å merke seg at Ophiostoma ulmi kun er kjent fra Akershus og Oslo. Trolig er O. ulmi nå mer eller mindre fortrengt av O. novo-ulmi. Allerede i 1986 mente Brasier (1986) at O. ulmi ble erstattet av O. novo-ulmi og at populasjonen av O. ulmi bare var 10 % av hele populasjonen. Om O. ulmi fortsatt er tilstede og fortsatt vil være i aktivitet om 50 år er det mest trolig at den vil etablere seg i trær i nærområder til kjente funn. Men det er stor usikkerhet knyttet til utbredelsen. Om den ikke blir helt utkonkurrert så kan den potensielt spre seg til alle deler av landet hvor vi har alm, men dette vil nok ta mange år.
Referanser
- Brasier C & Nehrotra MD. (1995). Ophiostoma himal-ulmi sp. nov., a new species of Dutch elm disease fungus endemic to the Hilaayas. Mycological Research 99: 205-215.
- Venn K. (1986). Occurence of Ceratocystis ulmi in Norway. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin 16: 513-515.
- I: Dunn CP (Red.). The elms: breeding, conservation, and disease management. kluwer Academic Publisher. Boston.
- Roll-Hansen F. (1985). Ceratocystis ulmi on Ulmus glabra. FAO Pllant Protection Bulletin 33: 75.
- Hannunen S & Marinova-Todorova EM (2016). Pest Risk Assessment for Dutch elm disease. Evira Research Reports 1/2016 pp. 106.
- Solheim H, Eriksen R & Hietala AM. (2011). Dutch Elm disease is currently not a threat to wych elm in Norway. Forest Pathology 41: 182-188.
- Masuya, H., Ichihara, Y., Yamaguchi, T. & Kanzaki, N. (2012). Current status of the Dutch elm desease in Japan. http://hyoka.nenv.k.u-tokyo.ac.jp/alien2012/alien_abst/o03.pdf
- Masuya, H., Brasier, C., Ichihara, Y., Kubono, T. & Kanzaki, N. (2009). First report of the Dutch elm disease pathogens Ophiostoma ulmi and O. novo-ulmi in Japan. Plant Pathology, New Disease Reports 20: 6.
- Aas, T. (2017). Ophiostomatoid fungi associated with bark beetles infesting broadleaved trees in Norway. 76 s.
- Birch, M.C., Paine T.D. & Miller, JC (1981). Effectiveness of pheromone mass-trapping of the smaller European elm bark beetle. California Agric. 35: 6-7.
- Anderbrant, O. & Schlyter, F. (1987). Ecology of the Dutch elm disease vectors Scolytus laevis and S. scolytus (Coleoptera: Scolytidae) in southern Sweden. Journal of Applied Ecology 24: 539-550.
- Næss, Ole Jakob Bae (2025). Nye smitteområder i Norge og mulig utbredelse av vektorarter i slekten Scolytus. Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) Masteroppgave 30 stp https://static02.nmbu.no/mina/studier/moppgaver/2025-Nass.pdf
Siden siteres som
Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av Ophiostoma ulmi for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2664
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
HIHøy risiko
-
2018:
LOLav risiko
-
2012:
SESvært høy risiko