Fremmedartsvurdering av snutesnegl Bithynia tentaculata (Linnaeus, 1758)
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
Arten er etablert i Norge
Arten er limnisk
Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
- PH
- HI
- SE
- SE
- LO
- HI
- HI
- SE
- LO
- LO
- LO
- HI
- NK
- LO
- LO
- PH
Snutesnegl Bithynia tentaculata er antatt å være bevisst satt ut i norsk natur og trolig kan videre spredning skje via menneskelig aktivitet, spesielt tilknyttet flytting av fritidsbåter mellom vannforekomster. Invasjonspotensialet er lavt fordi arten har hatt et meget begrenset utbredelsesområde i Norge i lang tid og sannsynligvis forsvunnet fra noen av lokalitetene. Generelt er det funnet få negative effekter av arten men fra utlandet er det rapportert om at fugler har dødd etter å ha konsumert trematode-infiserte snutesnegler og en studie peker på negativ effekt på andre sneglarter etter introduksjon. Disse sneglartene er imidlertid ikke påvist her til lands. I Norge vil de økologiske effektene trolig være små siden artens utbredelsesområde er begrenset og forventes å være det i overkuelig fremtid. Arten vurderes å ha lav risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial.
Artens invasjonspotensiale vurderes som lavt. Selv om median levetid sannsyligvis er over 650 år er ekspansjonhastigeten beregnet som lav med 18 m pr. år. Til tross for at mange potensielle lokaliteter er undersøkt, er det gjort relativt få funn av arten i Norge siden 1800-tallet og den har trolig forsvunnet fra noen av lokalitetene. Også i De store innsjøene i Nord-Amerika har artens populasjoner tilsynelatende forblitt små etter introduksjon for ca. 100 år siden (Schock m.fl. 2019). Enkelte andre steder, som i øvre deler av Mississippielven, har imidlertid populasjonene økt (Weeks m.fl. 2017).
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
artens levetid er minimum 650 år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (16 km²) og om 50 år (32 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (16 km2) og om 50 år (32 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 18 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Helofytt-ferskvannssump | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elvesedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 1.
Artens økologiske effekt i Norge er trolig moderat. I USA (øvre del av Mississippi-elven) er det rapportert om massedød blant ender og måkefugler, inkludert gråmåke og stokkand, som har konsumert snutesnegl infisert med trematoder (Sauer et al. 2007), men det er ikke rapportert som slike hendelser i Europa der snutesnegl er stedegen. I en undersøkelse av europeiske populasjoner av snutesnegl var på opp til 14% av snutesneglene infisert med trematoder (Schwelm m.fl. 2020). Det er påvist en sannsynlig negativ effekt på andre sneglearter etter introduksjon i USA (Harman 2000), men disse artene er ikke påvist i Norge.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
I. Overføring av parasitter og patogener
Arten overfører parasitter og patogener til både trua og ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: overføring er usannsynlig |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
Hvorfor tilsvarer overføringen nest laveste skår?- Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
- Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
- En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Arten er kjent som vektor for trematoder og i USA er det rapportert om massedød blant ender og måkefugler som har konsumert infisert snutesnegl (Sauer et al. 2007). Det er imildertid usikkert hvor overførbart dette er til norske forhold. Det er ikke rapportert om denne type massedød i Europa der arten er stedegen og en undersøkelse fra Tyskland og Litauen viste at opp til 14% av individene av snutesnegl var infisert med trematoder (Schwelm m.fl. 2020).
| Vert | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Parasittens | Omfang** | Grunnlag | Effekten tilsvarer | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Navn | Status | Delkategori | |||||||
|
gråmåke Navn: Larus argentatus |
Kategori Rødlista 2021: VU sårbar | Fremmedart*: nei | Nøkkelart?: nei | Parasittens navn: Cyathocotyle bushiensis og Sphaeridiotrema globulus | Parasittens status: kjent for verten og stedegen | Parasittens delkategori: nest laveste | Omfang**: storskala | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
stokkand Navn: Anas platyrhynchos |
Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig | Fremmedart*: nei | Nøkkelart?: nei | Parasittens navn: Cyathocotyle bushiensis og Sphaeridiotrema globulus | Parasittens status: kjent for verten og stedegen | Parasittens delkategori: nest laveste | Omfang**: storskala | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Usikkerhet om arten er fremmed
I følge Økland & Økland (1999) har arten trolig kommet til Norge med menneskets hjelp.
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3) Gjeldende etableringsklasse
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Etablering i norsk natur | Først observert: 1840 (± > 5 år) |
| Type observasjon: Individ i norsk natur | Først observert: 1850 (± > 5 år) |
Arten er første gang nevnt av Friele (1853) og det er usikket når den var etablert her til lands. Men det antas at det var etter år 1800.
Utbredelse i Norge
Snutesnegl ble første gang påvist i Norge en gang før 1853 ("hist og her omkring ved Christiania" - Friele 1853), senere i Frognerdammen i Oslo (Esmark 1886), Løkken i Sør-Trøndelag (1935), Brevik i Telemark (1988) (Proschwitz 1997) og i Store Le i Østfold i 2002 (Spikkeland 2002). Det har ikke vært mulig å gjenfinne arten i Frognerdammen og det finnes ikke belegg derfra. Funnet i en bekk ved Løkken er basert på svensk museumsmateriale, men lokalitetens eksakte posisjon og tilstand er usikker. Dammen i Porsgrunn (Brevik) er siden oppdagelsen vært utsatt for kjemisk behandling i forbindelse med utrydding av signalkreps, og status her er uviss. I Artskart finnes et funn fra Porsangerfjorden i 2022 som stammer fra GBIF-node utenofor Norge. Arten tåler brakkvann opp til 12 promille (Proschwitz et al. 2023), men det antas at saltholdigheten er høyere ved funnstedet som ligger et stykke ut i fjorden. Funnet er derfor usikkert. Store Le er derfor muligens den eneste kjente lokaliteten i Norge med fast bestand. Den er der knyttet til dumpet kalkstein, og har tilsynelatende begrenset mulighet for videre spredning.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 8 km2 | |
| Forekomstareal: Lavt anslag | I dag: 8 km2 | Fremtidig (om 50 år): 8 km2 |
| Forekomstareal: Beste anslag | I dag: 16 km2 | Fremtidig (om 50 år): 32 km2 |
| Forekomstareal: Høyt anslag | I dag: 24 km2 | Fremtidig (om 50 år): 64 km2 |
Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Regionvis utbredelse
- Østfold Kjent Antatt i fremtiden
- Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Svalbard
- Jan Mayen
- Nordsjøen og Skagerrak
- Norskehavet
- Grønlandshavet
- Barentshavet nord og Polhavet
- Barentshavet sør
Publiserte funn viser at arten har en relativt lang historie i Norge, men at arten ikke har blitt gjenfunnet i noen stor grad eller har spredt seg, men heller trolig blitt redusert. Dette indikerer at utbredelsen om 50 år fortsatt vil være begrenset.
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
Eufotisk innsjø-sedimentbunnInnsjøbunnsystemer
Eufotisk innsjø-sedimentbunn
Hvordan spres arten hit?
- Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
kolonisert -
Helofytt-ferskvannssumpInnsjøbunnsystemer
Helofytt-ferskvannssump
Hvordan spres arten hit?
- Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
kolonisert -
ElvesedimentbunnElvebunnsystemer
Elvesedimentbunn
Hvordan spres arten hit?
- Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
kolonisert -
Eufotisk fast innsjøbunnInnsjøbunnsystemer
Eufotisk fast innsjøbunn
Hvordan spres arten hit?
- Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
- Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
kolonisert
Artens livsmedier
For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Arten inngår ikke i akvariehandelen, men kan komme inn i landet via vannplanter. En av de viktigste spredingsveiene for introduksjon av fremmede ferskvannssnegler er at de følger med importert vannvegetasjon (Preston 2021).
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Det antas at B. tentaculata tidligere bevisst ble satt ut i enkelte lokaliteter i Norge (Proschwitz 1997). Arten kan også settes ut fra akvarier sammen med vannvegetasjon.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Tilsiktet utsetting: øvrig tilsiktet utsetting
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentOpphørt, men kan inntreffe igjen
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Arten kan spres via fugler og sannsynligvis også via mennesker. I De store sjøer i Nord-Amerika er artens forekomst assosiert med mennskelig aktivitet, for eksempel nær områder der fritidsbåter settes ut på vannet (Schock et al. 2019).
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Blindpassasjer med transport: øvrige blindpassasjerer
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Blindpassasjer med transport: med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Lær mer om arten
Snutesnegl Bithynia tentaculata er opprinnelig en europeisk art, men har spredd seg til USA og Kanada, inkludert De store sjøene. Arten foretrekker næringsrike stillestående og sakteflytende lokaliteter (Glöer 2019) og sitter ofte på faste underlag som steiner og greiner (Proschwitz et al. 2023).
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,5 år.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- von Proschwitz, T. (1997). Bithynia tentaculata (L.) i Norge – en sjelden snegleart ved randen av sin vestgrense, samt litt om spredning av ferskvannssnegler. Fauna 50: 102-107.
- Spikkeland I. 2002. Tentakkelsnegl Bithynia tentaculata (L.) påvist i Store Le, Østfold. – Natur i Østfold 21 (1/2): 53–56.
- Seddon, M.B. (2014). Bithynia tentaculata. The IUCN Red List of Threatened Species 2014: e.T155796A42436927. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2014-1.RLTS.T155796A42436927.en
- Friele J. 1853. Norske Land- og Ferskvands-Mollusker, som findes i Omegnen af Christiania og Bergen. – Feilberg & Landmark. Christiania. (V+65 s.)
- Esmark B. (1886). On the land and freshwater Mollusca of Norway. Journal of Conchology. V: 90-131.
- U.S. Fish and Wildlife Service. (2015). Faucet Snail (Bithynia tentaculata). Ecological Risk Screening Summary. https://www.fws.gov/fisheries/ans/erss/highrisk/Bithynia-tentaculata-ERSS-revision-July2015.pdf
- Sauer, J. S., Cole, R. A. & Nissen, J, M. (2007). Finding the Exotic Faucet Snail (Bithynia tentaculata): Investigation of Waterbird Die-Offs on the Upper Mississippi River National Wildlife and Fish Refuge. .S. Geological Survey Open-File Report 2007–1065 3 s.
- Økland, J. (1990). Lakes and snails. Environment and Gastropoda in 1,500 Norwegian lakes, ponds and rivers. Universal Book Services/DR. W. Backhuys. 516 s.
- Økland, J. & Økland, K.A (1999). Vann og vassdrag 4. Dyr og planter: Innvandring og geografisk fordeling. Vett & Viten. AS.Nesbu. 200 s.
- Glöer P. (2019). The Freshwater Gastropods of the West-Palaearctis. Volum I. Fresh- and brackish waters except spring an subterranean snails. 388 s.
- Schock, N. T., Reisinger, A. J., Reisinger, L. S., Cooper, M. J., Cibrowski, J. H., Gehring, T. M., Moerke, A. H., Ruetz , C.R. & Uzarski, D. G. (2019). Relationships between the distribution and abundance of the invasive faucet snail (Bithynia tentaculata) and environmental factors in Laurentian Great Lakes coastal wetlands. Biological Invasions 21: 2613-2638. https://link.springer.com/article/10.1007/s10530-019-02000-1
- Harman, W.N. (2000). Diminishing species richness of mollusks in Oneida Lake, New York State, USA. The Nautilus 114: 120-126.
- Proschwitz, T.V., Roth, J., Lundin, K. & Back, R. (2023). Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Blötdjur: Snyltsnäckor-skivsnäckor. Mollusca: Pyramidellidae-Planorbidae. SLU Artdatanken, Uppsala.
- Weeks, A.M., De Jager, R. J. Haro, G. & Sandland, J. (2017). Spatial and Temporal Relationships Between the Invasive Snail Bithynia tentaculata and Submersed Aquatic Vegetation in Pool 8 of the Upper Mississippi River. River Research and Applications 33: 729-739. https://doi.org/10.1002/rra.3123
- Preston, D. L., Crone, E. R., Miller-ter Kuile, A., Lewis, C. D., Sauer, E. L. & Trovillion, D.C. (2021). Non-native freshwater snails: a global synthesis of invasion status, mechanisms of introduction, and interactions with natural enemies. Freshwater Biology 67: 227-239. https://doi.org/10.1111/fwb.13848
- Schwelm J, Kudlai O, Smit NJ, Selbach C, Sures B. (2020). High parasite diversity in a neglected host: larval trematodes of Bithynia tentaculata in Central Europe. Journal of Helminthology 94:e120 https://doi:10.1017/S0022149X19001093
Siden siteres som
Kjærstad G, Jensen TC og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av snutesnegl Bithynia tentaculata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2671