Fremmedartsvurdering av rødskogsnegl Arion rufus (Linnaeus, 1758)
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
Arten er etablert i Norge
Arten er terrestrisk
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- PH
- HI
- SE
- SE
- LO
- HI
- HI
- SE
- LO
- LO
- LO
- HI
- NK
- LO
- LO
- PH
Rødskogsnegl Arion rufus er en av de store skogsneglene i Europa, og er nært beslektet med svartskogsnegl Arion ater. Arten har blitt påvist i Norge noen få ganger og ser ut til å ha et begrenset invasjonspotensial. Rødsskogsnegl kan likevel påvirke stedegne arter både gjennom konkurranse/fortrenging og hybridisering der den forekommer. Man kan forvente at arten først og fremst blir spredt som blindpassasjer på planter og andre varer som andre snegler. Arten er vurdert til lav risiko LO.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial.
Rødskogsnegl har kun blitt registrert sporadisk og kan kan derfor anta at arten har et begrenset invasjonspotensial.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (80 km²) og om 50 år (100 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (80 km2) og om 50 år (100 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 11 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Klart endret skogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Rødskogsnegl hybridiserer med den naturlige utbredte svartskogsneglen. I enkelte områder i Rogaland dominerer disse hybridene som sannsynligvis fortrenger svartskogsnegl (Hatteland pers. obs.). Tilsvarende fortrenging har blitt registrert i Storbrittannia (Noble & Jones 1996). Arten kan gjøre stor skade på en rekke planter og regnes som en skadegjører i jordbruksvekster, særlig grønnsaker (Kozlowski 2012).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
H. Overføring av genetisk materiale
Arten overfører genetisk materiale til til ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: overføring er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: begrenset overføring til ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: storskala overføring til ikke-trua* arter, eller begrenset overføring til trua arter eller nøkkelarter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: storskala overføring til trua arter eller nøkkelarter |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Omfang** | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
svartskogsnegl Arion (Arion) ater |
Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Omfang**: begrenset | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala
Øvrige kriterier
E. Effekter på ikke-trua arter
Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
svartskogsnegl Arion (Arion) ater |
Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Hybrider mellom Arion rufus og A. ater er vanlige i Nord-Europa, og har særlig blitt registrert i Rogaland i Norge (Hatteland et al. 2015).
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.
Arten er mer utbredt i sentrale deler av Europa og man kan forvente at et varmere klima vil bidra til at arten kan spre seg ytterligere.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Etablering i norsk natur | Først observert: 1853 (± > 5 år) |
| Type observasjon: Individ i norsk natur | Først observert: 1853 |
Utbredelse i Norge
I Norge har arten blitt påvist noen få ganger: i Bergen på 1800-tallet, i Selbu fra midten av 1990-tallet, og de siste årene igjen i Bergensområdet samt Oslo-Akershus. Noen bestandstall for Selbu-populasjoen er gitt hos Proschwitz og Andersen (2010). I tillegg har arten blitt observert og verifisert med bilder i Oslo-Akershus og i Vestland samt noen registreringer gjort i Telemark og Vestfold. Hybrider mellom rødskogssnegl og svartskogsnegl er videre vanlige i Rogaland der flere populasjoner har blitt registrert (Hatteland et al. 2013).
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 56 km2 | |
| Forekomstareal: Lavt anslag | I dag: 60 km2 | Fremtidig (om 50 år): 80 km2 |
| Forekomstareal: Beste anslag | I dag: 80 km2 | Fremtidig (om 50 år): 100 km2 |
| Forekomstareal: Høyt anslag | I dag: 100 km2 | Fremtidig (om 50 år): 140 km2 |
Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Regionvis utbredelse
- Østfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
- Oppland Kjent Antatt i fremtiden
- Buskerud Antatt i fremtiden
- Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
- Telemark Kjent Antatt i fremtiden
- Aust-Agder Antatt i fremtiden
- Vest-Agder Antatt i fremtiden
- Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
- Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
- Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
- Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
- Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
- Hedmark
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Svalbard
- Jan Mayen
- Nordsjøen og Skagerrak
- Norskehavet
- Grønlandshavet
- Barentshavet nord og Polhavet
- Barentshavet sør
Hybrider mellom rødskogsnegl og svartskogsnegl er vanlige i Rogaland basert på innsamlinger og taksonomiske analyser (Hatteland et al. 2015). Man kan derfor også forvente rødskogsnegl i ren form i Rogaland. Man kan videre forvente en større utbredelse i fremtiden som inkluderer de fleste fylker i Sør-Norge basert på klima og videre spredning.
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg
-
Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpregFastmarkssystemer
Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
kolonisert -
Klart endret skogsmark
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Rødskogsnegl kan spres til Norge med import av plantemateriale og jord og transport med diverse varer, i likhet med andre landlevende snegler
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Blindpassasjer med transport: med container/last
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
I likhet med andre landlevende snegler så blir arten spredt til norsk natur via plantemateriale, jord samt transport av andre varer.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Blindpassasjer med transport: med container/last
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Man kan forvente at arten kan spre seg ytterligere i norsk natur både som blindpassasjer med transport og via egenspredning.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Blindpassasjer med transport: øvrige blindpassasjerer
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Lær mer om arten
Rødskogsnegl Arion rufus er en av de store skogsneglene i Europa, og er nært beslektet med svartskogsnegl, Arion ater. Den hybridiserer også med svartskogsnegl og arten har blitt vurdert som en underart av svartskogsnegl: Arion ater rufus (Hatteland et al. 2015). Hybrider av arten kan forekomme i store antall i nordlige deler av Europa (Noble og Jones 1996). Arten kommer opprinnelig fra sørlige og vestlige deler av Europa og kan forekomme i mange ulike habitat, men kan typisk forekomme i parkområder, hager og skogsområder.
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Proschwitz T.v. 1996. Utbredning och spridning av spansk skogssnigel [Arion lusitanicus Mabille] och röd skogssnigel [Arion rufus (L.)] - en översikt av utvecklingen i Sverige. – Göteborgs Naturhistoriska Museums Årstryck 1996: 27–45.
- Proschwitz T.v. 1993. Den röda skogssnigeln – Arion rufus (L.) – i Sverige – historia, spridning, utbredning och biologi. – Göteborgs Naturhistoriska museums Årstryck 1993: 31–41.
- Proschwitz T.v. og Andersen A. 2010. Rødskogsnegl Arion rufus i Sverige og Norge. – Fauna, Oslo 63 (1): 2–7.
- Fog K. 1976. Røde skovsnegle i Danmark. – Flora og Fauna, Århus 82: 22–26.
- Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
- Økland F. (1922). Arionidae of Norway. Vitenskapsselskapets Skrifter. I. Matematisk-naturvitenskapelig Klasse 1922 (5): 61+I.
- Proschwitz T.v. 1985. Röda skogssnigeln, Arion rufus (L.), en mellaneuropeisk art stadd i snabb spridning med människan i Sverige. – Fauna och flora, Stockholm 80: 121–138.
- Proschwitz T.v. 2009. Snigel – fridstörare i örtagården. Vetenskap och fakta. – Bohusläns museums förlag. (160 s.)
- Friele J. 1853. Norske Land- og Ferskvands-Mollusker, som findes i Omegnen af Christiania og Bergen. – Feilberg & Landmark. Christiania. (V+65 s.)
- Hatteland, B.A., Solhøy, T., Schander, C., Skage, M., von Proschwitz, T. & Noble, L.R. (2015). Introgression and Differentiation of the Invasive Slug Arion vulgaris from Native A. ater. Malacologia 58: 303-321.
- Hatteland, B. A., Roth, S., Andersen, A., Kaasa, K., Støa, B. og Solhøy, T. (2013). Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon in Norway. Fauna norvegica 32: 13-26.
- Noble, L.R. & Jones, J.C. (1996). A molecular and ecological investigation of the large arionid slugs of North-West Europe: the potential for new pest species. Pp. 93–131, in: W. O. C. SYMONDSON & J. E. LIDDELL, eds., The ecology of agricultural pests: biochemical approaches. Chapman & Hall, London
- Kozlowski, J. (2012). The significance of alien and invasive slug species for plant communities in agrocenoses. Journal of Plant Protection Research 52: 67-75.
Siden siteres som
Hatteland BA, Amundsen M, Gammelmo Ø, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av rødskogsnegl Arion rufus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2672