Fremmedartsvurdering av rødskogsnegl Arion rufus (Linnaeus, 1758)

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge har arten blitt påvist noen få ganger: i Bergen på 1800-tallet, i Selbu fra midten av 1990-tallet, og de siste årene igjen i Bergensområdet samt Oslo-Akershus. Noen bestandstall for Selbu-populasjoen er gitt hos Proschwitz og Andersen (2010). I tillegg har arten blitt observert og verifisert med bilder i Oslo-Akershus og i Vestland samt noen registreringer gjort i Telemark og Vestfold. Hybrider mellom rødskogssnegl og svartskogsnegl er videre vanlige i Rogaland der flere populasjoner har blitt registrert (Hatteland et al. 2013).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2024.

Forekomstareal	I dag	Fremtidig (om 50 år)
Kjent	56 km2
Lavt anslag	60 km2	80 km2
Beste anslag	80 km2	100 km2
Høyt anslag	100 km2	140 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Hybrider mellom rødskogsnegl og svartskogsnegl er vanlige i Rogaland basert på innsamlinger og taksonomiske analyser (Hatteland et al. 2015). Man kan derfor også forvente rødskogsnegl i ren form i Rogaland. Man kan videre forvente en større utbredelse i fremtiden som inkluderer de fleste fylker i Sør-Norge basert på klima og videre spredning.

• Proschwitz T.v. 1996. Utbredning och spridning av spansk skogssnigel [Arion lusitanicus Mabille] och röd skogssnigel [Arion rufus (L.)] - en översikt av utvecklingen i Sverige. – Göteborgs Naturhistoriska Museums Årstryck 1996: 27–45.
• Proschwitz T.v. 1993. Den röda skogssnigeln – Arion rufus (L.) – i Sverige – historia, spridning, utbredning och biologi. – Göteborgs Naturhistoriska museums Årstryck 1993: 31–41.
• Proschwitz T.v. og Andersen A. 2010. Rødskogsnegl Arion rufus i Sverige og Norge. – Fauna, Oslo 63 (1): 2–7.
• Fog K. 1976. Røde skovsnegle i Danmark. – Flora og Fauna, Århus 82: 22–26.
• Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
• Økland F. (1922). Arionidae of Norway. Vitenskapsselskapets Skrifter. I. Matematisk-naturvitenskapelig Klasse 1922 (5): 61+I.
• Proschwitz T.v. 1985. Röda skogssnigeln, Arion rufus (L.), en mellaneuropeisk art stadd i snabb spridning med människan i Sverige. – Fauna och flora, Stockholm 80: 121–138.
• Proschwitz T.v. 2009. Snigel – fridstörare i örtagården. Vetenskap och fakta. – Bohusläns museums förlag. (160 s.)
• Friele J. 1853. Norske Land- og Ferskvands-Mollusker, som findes i Omegnen af Christiania og Bergen. – Feilberg & Landmark. Christiania. (V+65 s.)
• Hatteland, B.A., Solhøy, T., Schander, C., Skage, M., von Proschwitz, T. & Noble, L.R. (2015). Introgression and Differentiation of the Invasive Slug Arion vulgaris from Native A. ater. Malacologia 58: 303-321.
• Hatteland, B. A., Roth, S., Andersen, A., Kaasa, K., Støa, B. og Solhøy, T. (2013). Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon in Norway. Fauna norvegica 32: 13-26.
• Noble, L.R. & Jones, J.C. (1996). A molecular and ecological investigation of the large arionid slugs of North-West Europe: the potential for new pest species. Pp. 93–131, in: W. O. C. SYMONDSON & J. E. LIDDELL, eds., The ecology of agricultural pests: biochemical approaches. Chapman & Hall, London
• Kozlowski, J. (2012). The significance of alien and invasive slug species for plant communities in agrocenoses. Journal of Plant Protection Research 52: 67-75.