Fremmedartsvurdering av Heterogaster urticae (Fabricius, 1775)

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3) Gjeldende etableringsklasse
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten anses som etablert i Norge. I 2006 ble det gjort funn av 1 ex. på importerte planter av Thuja occidentalis til Oslo fra Nederland (Staverløkk 2006). Ødegaard & Endrestøl (2007) rapporterte fire individer av arten på friland ved håving av brennesle (Urticae dioica L.) på Jeløya, Moss. Den er også påvist på friland ved et hagesenter i Sandnes, og det er funnet individer på importert Taxus i Akershus (Bruteig et al. 2017). Et par nye funn i Oslo etter 2020. Den er trolig noe oversett i Norge.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.

Forekomstareal	I dag	Fremtidig (om 50 år)
Kjent	24 km2
Lavt anslag	52 km2	200 km2
Beste anslag	100 km2	300 km2
Høyt anslag	200 km2	400 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er knyttet til nesle, hovedsaklig Urtica dioica, en svært vanlig plante i Norge. Den har derfor et stort utbredelsespotensiale de neste 50 årene. Det som kan begrense den er klimatiske faktorer. Påvist nord til Uppsala i Sverige. 

• Staverløkk, A. (2006). Fremmede arter og andre uønskede blindpassasjerer i import av grøntanleggsplanter. (Occurrence of alien species and other unwanted stowaways in imported horticultural plants.). M.Sc. University of Life Sciences (UMB) 111pp.
• Stichel, W. (1958). Europa (Hemiptera-Heteroptera Europae) in Illustrierte Bestimmungstabellen der Wanzen II. Berlin-Hermsdorf Verlag 4: 29-160.
• Ødegaard, F. & Endrestøl, A. (2007). Establishment and range expansion of some new Heteroptera (Hemiptera) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 54: 117-124.
• Southwood, T.R.E. & Leston, D. (1959). Land and Water Bugs of the British Isles. Warne, London. [CD-ROM versjon]. 436 pp.
• Westergaard, K.B., Hanssen, O., Endrestøl, A., Often, A., Stabbetorp, O., Staverløkk, A. & Ødegaard, F. (2015). Spredning av fremmede arter med planteimport til Norge. NINA Rapport 1136: 105 s.
• Wheeler, A.G. & Hoebeke, R.E. (2013). Establishment of the Palearctic Heterogaster urticae (F.) (Hemiptera: Lygaeoidea: Heterogastridae) in North America, with New British Columbia Records of the Native H. Behrensii (Uhler). Proceedings of the Entomological Society of Washington 115: 189-196.
• Scudder, G.G.E. & Eyles, A.C. (2003). Heterogaster urticae (Hemiptera: Heterogastridae), a new alien species and family to New Zealand. Weta 25: 8–13.
• Bruteig, I.E., Endrestøl, A., Westergaard, K.B., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Dahle, S., Staverløkk, A., Stabbetorp, O. & Ødegaard, F. (2017). Fremmede arter ved planteimport – Kartlegging og overvåking 2014–2016. NINA-Rapport 1329: 221 s.