Fremmedartsvurdering av furuvednematode Bursaphelenchus xylophilus (Steiner & Buhrer, 1934)

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Furuvednematode Bursaphelenchus xylophilus er en dørstokkart for Norge med svært høy risiko, grunnet stort invasjonspotensial og alvorlige økologiske konsekvenser. Arten er en parasittisk rundorm som forårsaker visnesyke med høy dødelighet hos mottakelige furuarter. Den er opprinnelig fra Nord-Amerika og har spredt seg til Japan (påvist i 1905), og senere til Portugal (1999) hvor den nå finnes over hele landet. I Portugal spredte arten seg til over 1 million hektar innen 9 år til tross for intensive utryddelsestiltak. Arten er ikke påvist i Norge, men kan innføres med infisert trevirke og spres lokalt med furubukker (Monochamus spp.). Den vanligste furubukken i Norge, Monochamus sutor, antas å være en effektiv spredningsvektor. Arten kan etablere seg i hele Norge og representerer en alvorlig trussel mot norske furuskoger.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har et stort invasjonspotensial, noe som skyldes en estimert høy forventet levealder og høy ekspansjonhastighet. Arten har høy mobilitet over barken i trærne (Arakawa & Togashi 2002), høy reproduksjonshastighet og sprer infeksjonen effektivt i furutrær (Futai 1980, Futai 1985, Odani et al. 1985, Tamura & Enda 1984, Tamura et al. 1987, Kuroda et al. 1988). Bursaphelenchus xylophilus ser ut til at ha et større invasjonspotensial enn sine vektorinsekter. Nematoden kan både spise furuved og sopp. Sannsynligvis kan arten etablere seg i hele Norge. I Norge fins arten Monochamus galloprovincialis som er vektor for B. xylophilus i Portugal. Mange arter av Monochamus verden rundt fungerer som vektorer for denne nematoden, og det er høyst sannsynlig at dette også gjelder for den vanligste furubukken i Norge, Monochamus sutor.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 80 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 80 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 902 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten av arten er vurdert til å være stor, særlig med tanke på de pågående klimaendringene. Hos mottakelige arter av Pinus gir nematodeangrepet opphav til visnesyke med høy dødelighet. Invasjon av B. xylophilus kan endre vegetasjonen, både tresjiktet og undervegetasjonen. Effekten er avhengig av artssammensetting og skadenivået til de dominerende artene av trær (Wang et al. 2013). Aggressiviteten til nematoden kan også påvirke andre dyr, som i Japan hvor den endemiske arten Bursaphelenchus mucronatus blitt fortrengt i forbindelse med invasjonen av B. xylophilus (Kishi 1995). Den største effekten av infeksjoner med B. xylophilus vil oppstå i forbindelse med utryddingsoperasjoner, hvor skog må felles over store områder. Slike områder blir strengt regulert vedrørende virkesuttak og trafikk. Når dette omfatter store områder vil det endre og muligens hindre normale økosystemtjenester relatert til friluftsliv og annen rekreasjon. 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang Gjeldende skår

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: skogfuru
Pinus sylvestris subsp. sylvestris 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: fortrengning Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirka art: furu
Pinus sylvestris 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: fortrengning Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

I sitt opprinnelse område (Nord-Amerika) lever nematoden arter av Pinus som er tolerante overfor nematoden. Nematoden opptrer der som latente infeksjoner. Dette vil sannsynligvis også være tilfellet i områder som Norge hvor utbrudd av visnesyke forårsaket av Bursaphelenchus xylophilus per i dag ikke er forventet. I forbindelse med stormfelling vil latente infeksjoner raskt utvikle seg, og nematoden vil ved hjelp av furubukker spres rundt omkring. Fra disse etablerte populasjonene kan så skader oppstå i fremtiden i et varmere klima. Nematoden B. xylophilus mistenkes også ha fortrengt den i Japan stedegne nematodearten B. mucronatus mucronatus.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Andelen gran Picea abies kan øke i områder hvor Pinus sylvestris blir svekket. Furu som vokser på åser er mer følsomme for visnesyke på grunn av vindeksponering og vannmangel.

Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Bursaphelenchus xylophilus er per i dag ikke funnet i Norge (Hietala et al. 2025). Det pågår en årlig overvåking av denne skadegjøreren i hogstavfall og i insekter.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 60 0 240 km2
Beste 80 1 324 km2
Høyt 100 2 8044 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Studier viser at M. galloprovincialis kan fly gjennomsnittlig 16 km i løpet av sin levetid, med maksimaldistanser på over 22 km (David et al., 2014; Mas et al., 2013). I Norge vil furubukken M. sutor sannsynligvis fungere som vektor, med lignende flyvekapasitet (Schröder et al., 2017). I Portugal spredte B. xylophilus seg fra et begrenset område til over 1 million hektar innen 9 år, til tross for intensive utryddelsestiltak (Mota et al., 1999; Sousa et al., 2011). Genetiske studier tyder på at dette resulterte fra en enkelt introduksjonshendelse (Valadas et al., 2012).

For Norge er anslagene justert for kaldere klima som antakelig vil begrense spredningshastigheten sammenlignet med Portugal. Anslagene for antall ytterligere introduksjoner (0, 1, 2) er basert på at arten ikke har vært påvist i Norge til tross for over 10 års overvåking. Det høye anslaget (8044 km²) tilsvarer ca. 24% av Norges totale furuareal (34 000 km²; Granhus et al., 2012).

Referanser

  • Magnusson C, Thijsen, L & Holgado, R. (2002). Pest risk analysis of Meloidogyne chitwoodi in Norway. Nematology 4: 212.
  • Magnusson, C. & Hammeraas, B. (1997). Nematoder i sportfält. Växtskyddsnotiser 61:: 121-132.
  • Holgado R, Overland, J I & Hammeraas B. (2009). Ny rotgallnematode Meloidogyne naasi i Vestfold. Bioforsk FOKUS . 4(2): 246-247.
  • Holgado, R., Magnusson, C., Hammeraas, B. Rasmusen, I., Strandenæs, K-A, Heuer, H., Knudsen, R. (2015b). Occurrence, survival and management options for potato cyst nematodes in Norway. Aspects of Applied Biology 130: 1-7.
  • Magnusson, C. Hammeraas, B. (1994). Potetcystenematodenes (PCN) biologi, smitteveier og bekjempelse. FAGINFO NLH-Fagtjenesten 4 (1994): 112-127.
  • Magnusson, C. & Hammeraas, B. (2000). Rotgallnematoden Meloidogyne hapla i gulrot og kepaløk. Grønn Forskning 2/2000: 143-152.
  • Magnusson, K. & Nellbring, S. (2013). Amphibalanus amphitrite Havstulpaner. Faktablad, Havs- og vattenmyndigheten, www.havochvatten.se/frammandearter. 3 sider.
  • Magnusson, C. (2006). Betydningen av 2005-funnene av hvit PCN. Bioforsk FOKUS 1(3): 124-125.
  • Bergseng, E., Økland, B., Gobakken, T., Magnusson, C., Rafoss, T. & Solberg, B. (2012). Combining ecological and economic modelling in analysing a pest invasion contingency plan - The case of pine wood nematode in Norway. Scandinavian Journal of Forest Research 27: 337-349.
  • Støen, M. (1963). Rotgallnematode Meloidogyne spp. Gartneryrket 53: 643-645 og 663-667.
  • Magnusson C, Hietala A, Hansen P M, Heggem E, Rasmussen I, Schaller B, Persdatter Tangvik M & Ben Hellal Z. (2020). Monitoring pinewood nematode Bursaphelenchus xylophilus in Norway 2019. NIBIO Rapport 6 (141): 21 pp.
  • Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) (2008). Pest risk assessment of the Pine Wood Nematode (PWN) Bursaphelenchus xylophilus in Norway. Part 1. Opinion of the Panel on plant health of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety 26.09.08 08/906-4: 48 pp.
  • Arakawa Y & Togashi K (2002). Newly discovered transmission pathway from males of the beetle Monochamus alternatus to Pinus densiflora trees via oviposition wounds. J. Nematol. 34: 396-404.
  • Futai K (1980). Developmental rate and population growth of Bursaphelenchus lignicolus (Nematoda: Aphelenchoididae) and B. mucronatus. Appl. Ent. Zool. 15: 115-122.
  • Futai K (1985). Factors determining the affinity between pine wood nematodes and their fost pines. IV. Host resistance shown at the time of pine wood nematode invasion. Mem. Coll. Agric. Kyoto Univ. 126: 45-53.
  • Kishi Y (1995). The pine wood nematode and the Japanese pine sawyer. Book. Tokyo Japan. Thomas Company 302 pp.
  • Kuroda K, Yamada T, Mineo K & Tamura H (1988). Effects of cavitation on the development of pine wilt disease caused by Bursaphelenchus xylophilus. Annals of the Phytopathological Society of Japan 54: 606-615.
  • Odani K, Sasaki S, Yamamoto N, Nishiyama Y & Tamura H. (1985). Differences in dispersal and multiplication of two associated nematodes, Bursaphelenchus xylophilus and Bursaphelenchus mucronatus in pine seedlings in relation to pinewilt disease development. . J. Jap. For. Soc. 67: 398-403.
  • Tamura H & Enda N. (1984). Distribution of Bursaphelenchus xylophilus and B. mucronatus and histological changes in inoculated branches of pine trees. Proc. US_Japan Seminar. The resistance Mechanisms of pines against pine wilt disease. May 7-11 Honolulu Hawaii 98-109.
  • Tamura H, Mineo K & Yamada T. (1987). Blockage of water conduction in Pinus thunbergii inoculated with Bursaphelenchus xylophilus. Jpn. J. Nematol. 17: 23-30.
  • Wang, Z, Zhang Y, Shi J, Luo Y-Q, Ren L L & Shp Y M (2013). Effect of pine wood nematode invasion on pine community functions in the Pinghu region, Zhejiang Province, eastern China. For. Sci. Pract. 15: 302-309.
  • David, G., Giffard, B., Piou, D. & Jactel, H. (2014) Dispersal capacity of Monochamus galloprovincialis, the European vector of the pine wood nematode, on flight mills. Journal of Applied Entomology, 138: 566–576 https://doi.org/10.1111/jen.12110
  • Hietala A, Krokene P, Gohli J, Antzée-Hyllseth H, Kvamme T, Machado Nunes Romeiro J, Schaller B, Øyen JP, Rasmussen I, Justad TA, Haukeland S, Magnusson C, Brurberg MB, Skogen M, Flo Heggem ES (2025). Overvåking- og kartleggingsprogram for furuvednematode og Monochamus i 2024. NIBIO Rapport 11 (54). https://nva.sikt.no/registration/0198cc5db603-dd944d6d-a66b-4142-ad08-7c08f77e7ae1

Siden siteres som

Tangvik MP, Hamnes IS og Mo TA (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av furuvednematode Bursaphelenchus xylophilus for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2718

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2012:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning