Fremmedartsvurdering av signalkreps Pacifastacus leniusculus (Dana, 1852)

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene E og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge var det ventet at signalkreps først skulle dukke opp i et grensevassdrag nær Sverige. Det første funnet av signalkreps ble imidlertid gjort i 2006 i Brevik, Porsgrunn kommune i Telemark (Johnsen mfl. 2007). Denne bestanden ble utryddet i 2008 ved bruk av kjemikalier og tørrlegging (Sandodden & Johnsen 2010). I juli 2008, ble det funnet krepsepestbærende signalkreps i Øymarksjøen i Haldenvassdraget. Dette vassdraget er for stort til at utrydding av signalkreps var aktuelt, og signalkreps og krepsepest var dermed permanent etablert i Norge. Etter 2008 har signalkrepsbestanden ekspandert oppover i Øymarksjøen og nedstrøms til Aremarksjøen. I 2009 ble signalkreps også oppdaget i fire golfdammer på Ostøya i Bærum kommune (Johnsen mfl. 2009). Disse er også utryddet med samme metodikk som i Brevik. Deretter ble det gjort funn av signalkreps i 2011, i Hemne kommune i Sør-Trønderlag, nærmere bestemt i Skittenholsvatnet, Oppsalvatnet og den mellomliggende elvestrekningen (Johnsen mfl. 2011). I 2012, ble det oppdaget signalkreps i Store Le i Østfold og i 2013 ble signalkreps funnet i Kvesjøen i Lierne. Det er uvisst om bestanden i Kvesjøen vil klare å etablere seg. I 2014 ble det funnet signalkreps i Rødenessjøen i Haldenvassdraget, og en kartlegging i 2020 viste at signalkreps hadde etablert seg fra Rødenessjøen og helt ned til Femsjøen (Johnsen mfl. 2021). I 2020 ble i tillegg signalkreps funnet i Glomma ved Askim (Johnsen mfl. 2021). I tillegg er det mistanke om at det er signalkreps høyere opp i Glomma (Skarnes-Flisa) og i Mossevassdraget basert på funn av edelkreps som har dødd som følge av krepsepest. I 2023 ble signalkreps funnet i Østersjøen i Åmot kommune. Krepsen var bærer av krepsepestsmitte og var innført ved at det ble satt ut kreps i vannet (https://www.statsforvalteren.no/innlandet/miljo-og-klima/fiskeforvaltning/signalkreps-i-ostersjoen-i-amot-kommune/). Kreps med krepsepestsmitte er også påvist i Øyeren i Glommavassdraget og i Murusjøen i Lierne (Garseth mfl. 2025). For flere referanser på temaet, se Johnsen mfl. (2021).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.

Forekomstareal	I dag	Fremtidig (om 50 år)
Kjent	64 km2
Lavt anslag	88 km2	340 km2
Beste anslag	88 km2	500 km2
Høyt anslag	132 km2	1000 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

For kjent og antatt utbredelse i dag er dette basert på funn av etablerte bestander eller sterk mistanke om bestander. For potensiell utbredelse om 50 år er det utvist skjønn i forhold til fremtidig spredning, mistenkte spredninger og mulige uoppdaget eksisterende bestander. Det er vanskelig å estimere antall individer av signalkreps i dag, og den beste måten å følge utviklingen på vil være å følge antall bestander (særlig innsjølokaliteter), eller bruke forekomstarealet.

• Johnsen, S.I. & Vrålstad, T. (2010). Introdusert signalkreps og krepsepest i Norge - historikk, konsekvenser og tiltak. VANN 2: 213-221.
• Johnsen, S.I, Strand, D., Vrålstad, T., Wivestad, T. (2009). Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus. Kartlegging og krepsepestanalyse. NINA rapport 499: 1-17.
• Johnsen, S.I., Strand, D. & Toverud, Ø. (2009). Kartlegging av signalkreps i Øymarksjøen, Haldenvassdraget - Utbredelse og bestandsstatus. NINA Rapport 522: 1-18.
• Johnsen, S.I. & Taugbøl, T. (2010). NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet - Pacifastacus leniusculus. Online Database of the North European and Baltic Network on Invasive Alien Species - NOBANIS
• Johnsen SI, Skurdal J. (2012). Signalkreps - Pacifastacus leniusculus. Artsdatabanken Faktaark 223, 3 sider.
• Johnsen, S.I. & Vrålstad, T. (2009). Signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget - forslag til tiltaksplan. NINA Rapport 474
• Johnsen, S.I., Taugbøl, T., Andersen, O., Museth, J., Vrålstad, T.. The first record of the non-indigenous signal crayfish Pasifastacus leniusculus in Norway. Biological Invasions 9: 939-941.
• Johnsen, S. I. & Vrålstad, T. (2017). Edelkreps (Astacus astacus). Naturfaglig utredning og forslag til samordning av overvåkingsprogrammene for edelkreps og krepsepest. NINA Rapport 1339 39.
• Boudjelas, Souyad, Browne, Michael, De Poorter, Maj & Lowe, Sarah (2000). 100 of the World’s Worst Invasive Alien Species A selection from the Global Invasive Species Database. IUCN 12.
• Johnsen, SI., Jansson, T., Høye, JK. og Taugbøl, T. (2008). Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige – Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen. NINA rapport 356 15.
• Johnsen, SI.,Strand, D., Hansen, M., Biering, E. & Vrålstad, T. (2011). Signalkreps og krepsepest i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet, Hemne kommune - Kartlegging, vurdering av spredningsrisiko og forslag til tiltak. NINA Rapport 753, 27 s. + vedlegg.
• Sandodden, R. & Johnsen, SI. (2010). Eradication of introduced signal crayfish Pasifastacus leniusculus using the pharmaceutical BETAMAX VET.®. Aquatic Invasions 5(1): 75-81.
• Westman, K., Savolainen, R. & Julkunen, M. (2002). Replacement of the native crayfish Astacus astacus by the introduced species Pacifastacus leniusculus in a small, enclosed Finnish lake: a 30-year study. Ecography 25(1): 53-73.
• Larsson, M (2014). Signalkräftans spridningshastighet och populationsutveckling på en ny lokal. C-uppsats, 15 hp Karlstads Universitet
• Vrålstad, T., Johnsen, SI., Fristad, RF., Edsman, L. & Strand, D. (2011). Potent infection reservoir of crayfish plague now permanently established in Norway. Diseases of Aquatic organisms 97 (1): 75–83.
• Holdich, DM., Reynolds, JD., Souty-Grosset, C. & Sibley, PJ. (2009). A review of the ever increasing threat to European crayfish from non-indigenous crayfish species. Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems 11: 394-395.
• Bohman, P., Nordwall, F. & Edsman, L. (2006). The effect of the large-scale introduction of signal crayfish on the spread of crayfish plague in Sweden. Bulletin Francais de la Peche et de la Pisciculture (380-381): 1291-1302.
• https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2775442
• Johnsen, S.I., Strand, D.A., Vrålstad, T., Kollerud, E., Bergerud, J., Sandem, K., Sandodden, R. & Wivestad, T. 2021. Signalkreps (Pacifastacus leniusculus) i Norge - Historikk, utbredelse og bestandsstatus. NINA Rapport 1991. Norsk institutt for naturforskning.
• Johnsen, S., Taugbøl, T., Andersen, O., Museth, J. & Vrålstad, T. 2007. The first record of the non-indigenous signal crayfish Pasifastacus leniusculus in Norway. Biological Invasions. 9:939-941.
• Garseth ÅH, Furnesvik L, Hansen H, Haukland H, Kielland ØK, Strand DA. Villfiskrapporten 2024. Veterinærinstituttets rapportserie 10/2025. Utgitt av Veterinærinstituttet 2025
• Gaute Velle, Lennart Edsman, Charlotte Evangelista, Stein Ivar Johnsen, Martin Malmstrøm, Trude Vrålstad, Hugo de Boer, Katrine Eldegard, Kjetil Hindar, Lars Robert Hole, Johanna Järnegren, Kyrre Kausrud, Inger Måren, Erlend B. Nilsen, Eli Rueness, Eva B. Thorstad and Anders Nielsen (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of crustaceans in freshwater aquaria. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM report 2021:02, ISBN: 978-82-8259- 356-4, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.
• U.S. Fish and Wildlife Service 2015. Signal Crayfish (Pacifastacus leniusculus) Ecological Risk Screening Summary https://www.fws.gov/sites/default/files/documents/Ecological-Risk-Screening-Summary-Signal-Crayfish.pdf