Fremmedartsvurdering av lerkesopp Suillus grevillei (Klotzsch : Fr.) Singer
inkludert Suillus grevillei var. badius, Suillus grevillei var. clintonianus og Suillus grevillei var. grevillei

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Lerkesopp Suillus grevillei vurderes til potensielt høy risiko PH, med usikkerhet mot høy risiko HI. Arten er en mykorrhizasopp som er sterkt knyttet til lerk Larix spp., og den forekommer i Norge særlig i lerkplantinger og områder med forvillet lerk. Arten antas å ha kommet inn sammen med innførte lerkplanter, der den kan følge med som mykorrhiza på røttene, og videre spredning skjer ved sporespredning fra etablerte forekomster til nye lerkbestander. Arten har en forventet lang levetid i Norge og er under pågående spredning i områder der lerk etablerer seg, og den kan derfor gradvis utvide utbredelsen i takt med vertsplanten. Den økologiske effekten er vurdert som svak, men med usikkerhet, fordi arten kan overta en del av nisjen til andre mykorrhizasopper i lerkdominerte bestander, og den kan påvirke artsmangfoldet av mykorrhizasopper der lerk etablerer seg.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er høy og estimert til over 50m m per år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har en høyt invasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (6 000 km²) og om 50 år (30 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 2005 Kjent forekomstareal (km2): 364 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 364
År: 2025 Kjent forekomstareal (km2): 1 580 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 1 580

Ekspansjonshastigheten er estimert til 1 136 m/år, med usikkerhet fra 656 m/år til 1 466 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2005 til 2025, og et anslått mørketall på 3. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 1 til 6.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt, med usikkerhet mot liten effekt. Der lerka etablerer bestander, kan lerkesoppen overta en del av nisjen for andre mykorrhizasopper. Lerk og lerkesopp etablerer seg i flere ulike naturtyper, herunder også rikere lågurttyper som kan huse rødlistearter av mykorrhizasopp. Lerkesoppen har vist seg å kunne følge vertstrærne også til den rødlistede naturtypen kystlynghei, og der den kan påvirke de karakteristiske samfunnene i jord.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Effekt på truede arter eller nøkkelarter er ikke dokumentert. Arten kan imidlertid tenkes å påvirke truede arter eller nøkkelarter direkte eller udirekte gjennom konkurranse eller endringer i samfunnssammensetning.

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Effekt på øvrige rødlistearter er ikke dokumentert. Arten kan imidlertid tenkes å påvirke øvrige rødlistevurderte arter direkte eller udirekte gjennom konkurranse eller endringer i samfunnssammensetning.    

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

Effekt på stedegne arter er ikke dokumentert. Arten kan imidlertid tenkes å konkurrere med stedegne mykorrhizasopper knyttet særlig til furu, også sjeldne/rødlistede arter knyttet til rikere furuskog samt de karakteristiske soppsamfunnene i kystlynghei.

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Lerkesoppen kan følge forvillete lerketrær til kystlynghei (EN). Dette har blitt observert i Molde og Averøy (Møre og Romsdal). Det er ikke kjent hvordan lerkesoppen kan påvirke tilstanden av naturtypen, men det er mulig at lerkesoppen forårsaker endringer i det lokale soppsamfunnet i kystlynghei.

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Hvilke lavere taksoner inngår i vurderingen?

Når et lavere takson inngår i vurderinga betyr det at risikovurderingen, inkludert artens risikokategori, også omfatter undertaksonet.

Suillus grevillei var. badius

var. badius og var. grevillei inkluderes fordi de i hovedsak representerer morfologiske varianter av samme art (Suillus grevillei) brukt i litteratur og registreringspraksis. De behandles samlet for å sikre at forekomster bestemt til varietetsnivå fanges opp i samme vurderingsenhet, og for å unngå splitting/dobbeltføring av data som i praksis beskriver samme økologiske/taksonomiske enhet.

Suillus grevillei var. clintonianus

var. clintonianus inkluderes under Suillus grevillei for å dekke navnebruk og forekomster som rapporteres på varietetsnivå, men det presiseres at avgrensningen er taksonomisk usikker: i enkelte kilder behandles “clintonianus” på artsrang. I denne vurderingen håndteres den derfor operasjonelt som en intraspesifikk variant av S. grevillei for å sikre konsistent datagrunnlag og etterprøvbar registrering.
 
 
 

Suillus grevillei var. grevillei

var. badius og var. grevillei inkluderes fordi de i hovedsak representerer morfologiske varianter av samme art (Suillus grevillei) brukt i litteratur og registreringspraksis. De behandles samlet for å sikre at forekomster bestemt til varietetsnivå fanges opp i samme vurderingsenhet, og for å unngå splitting/dobbeltføring av data som i praksis beskriver samme økologiske/taksonomiske enhet.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

I den grad klimaendringer fører til økt frøsetting og økt spredning av lerk, kan dette også ha betydning for spredning av lerkesoppen. Dersom stedegne arter blir negativt påvirket av klimaendringer, vil den ytterligere påvirkningen fra lerkesoppen være av mer betydelse enn uten klimaendringer.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 1944 (± > 5 år)
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 1886 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1886 (± > 5 år)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Lerkesopp er en svært vanlig art både i naturlig lerkeskog og i lerkeplantasjer i Mellom-Europa. I Norge ble arten etablert i lerkeplantasjer i 1944, og arten ser ut til å følge lerka trofast der denne sprer seg i utmark i Norge. Vertsarten europalerk spres mye særlig på Vestlandet, og japanlerk og hybridlerk har store invasjonspotensialer. Utbredelsesområdet av lerkesoppen dekker hele Norge.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 1580 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 2000 km2 Fremtidig (om 50 år): 6000 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 6000 km2 Fremtidig (om 50 år): 30000 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 10000 km2 Fremtidig (om 50 år): 50000 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nordland Kjent Antatt i fremtiden
  • Troms Kjent Antatt i fremtiden
  • Finnmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er utbredt i lerkeplantasjer og parker med lerk over hele landet. De fleste funn i Artskart er fra plantet lerk. Per 2017 var arten bare dokumentert fra forvillet lerk i et område i Møre og Romsdal (Jordal 2003), men hyppig forekomst her indikerer at en slik introduksjon og etablering i villbestand av lerk skjer i utstrakt omfang. Det har blitt registrert langt over 100 nye lokaliteter siden 2017, men det er ikke kjent hvilke av disse representerer forvillete lerkebestander.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    kolonisert
  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør potensielt høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten opptrer sammen med innført/plantet (europeisk) lerk, og antas å være etablert med mykorrhiza (mutualisme) på frøplantene som innføres. Arten sprer seg til Norge sannsynlig også med sporer f.eks. fra Sverige.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som øvrig forurensning av planter


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan spre seg videre fra plantete eller forvillete lerkebestander til nye lerkebestander ved hjelp av sporespredning.    

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Lerkesopp Suillus grevillei er en mykorrhizasopp strengt knyttet til lerk (Larix spp.), hjemmehørende bl.a. i Mellom-Europa med europalerk (Larix decidua). De fleste funnene i Norge er knyttet til europalerk, men det finnes funn også fra sibirlerk (Larix sibirica), japanlerk (Larix kaempferi) og hybridlerk (Larix x marschlinsii). Lerkesopp er en jordlevende art, og sprer seg med sporer som dannes i fruktlegemer.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 16,67 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm (2011).
  • Jordal, J. B. (2003). Fungaen i et spredningsområde med lerk i Tingvoll. Rapport (upubl.) 12.

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av lerkesopp Suillus grevillei for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2764


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    PH
    Potensielt høy risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning