Fremmedartsvurdering av Leptoglossus occidentalis Heidemann, 1910

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som er utendørs i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Amerikabartege Leptoglossus occidentalis er en stor og kraftig kanttege. Arten er innført til Europa fra Nord-Amerika, og har hatt en eksplosiv spredning på det europeiske kontinentet, og er påvist også i Afrika og Asia. Arten lever av nåler og kongler på bartrær, hovedsakelig gran og furu. Arten kom først til Norge i 2009, trolig med egenspredning fra kontinentet, samt med importerte varer.  Den er siden registrert på en rekke lokaliteter fra Agder til nord i Vestland. Det er ett funn av arten i Troms, samt ett funn fra Østfold. Den er i tillegg påvist på installasjoner i Nordsjøen. Arten er en av de største tegene i Norge, og den er dermed trolig ikke oversett. Det er ikke påvist nymfer av arten i Norge og det er derfor usikkert om arten er selvstendig reproduserende her og den vurderes derfor som en dørstokkart inntil selvstendig reproduksjon utendørs er dokumentert. I Europa er det kjent at denne arten kan spre seg med kjøretøy og varer. I Norge er den påvist med importerte varer og planteimport. Arten har en betydelig egenspredning, som funn fra Nordsjøen bekrefter. Funn fra Norden tyder på at denne kommer i "bølger" uvisse år, da vind- og egenspredt. Arten overvintrer som voksen, og søker da til menneskeskapte konstruksjoner og annet. Av den grunn er det påvist individer i ulike handelsvarer og transportmidler. Amerikabartege Leptoglossus occidentalis er vurderert til høy risiko HI. Invasjonspotensialet er vurdert som stort og den økologiske effekten som liten.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til høy basert på forventet kolonisering og mange introduksjoner. Spredningsevnen er også vurdert å være høy gitt artens evne til egenspredning og mange muligheter for introduksjon. Det er knyttet en viss usikkerhet i artens klimatiske tålegrense. Det er mulig at Sørlandskysten utgjør artens nordgrense i Europa (Barta 2016), men arten kan muligens også spre seg nordover langs kysten til Nordland (Zhu mfl. 2014). Arten er i Norge også påvist i Troms, men det er lite trolig at arten vil kunne etablere seg der med det første.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 15 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 15 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 582 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert å ha liten økologisk effekt. Arten lever på kongler av en rekke ulike bartrær, og kan redusere frøproduksjonen (Lesieur mfl. 2014). Den kan også bidra til å overføre soppsykdommer, samt muligens også konkurrere med stedegne arter. Artens vurderes å ha svak økologisk effekt i en begrenset geografisk utstrekning.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: furu
Pinus sylvestris 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: gran
Picea abies 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Både Lis et al. (2008) og Bates (2016) advarer mot muligheten for at arten kan konkurrere i samme økologiske nisje som lokale arter og dermed fordrive lokalt biologisk mangfold. 

I. Overføring av parasitter og patogener

Arten overfører parasitter og patogener til ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen laveste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Overføring av parasitter og patogener: Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
Vert Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Parasittens Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Navn Status Delkategori
furu
Navn: Pinus sylvestris 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*: nei Nøkkelart?: nei Parasittens navn: Diplodia pinea Parasittens status: kjent for verten og stedegen Parasittens delkategori: laveste Omfang**: begrenset Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko (HI) til potensielt høy risiko (PH) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny tolkning av tidligere data

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse
Klimaendringer vil endre hvilke areal arten kan invadere i Norge, og også regulere bestandsstørrelsen.Påvirkning = areal x tetthet x effekt per individ   

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Arten er påvist i norsk natur, men det er usikkert om den er etablert, og hvorvidt individene som er påvist har overvintret utendørs.

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2009
Type observasjon: Individ innendørs Først observert: 2009

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten kom først til Norge i 2009, trolig med egenspredning fra kontinentet, samt med importerte varer.  Den er siden registrert på en rekke lokaliteter fra Agder til nord i Vestland. Det er ett funn av arten i Troms, samt ett funn fra Østfold. Den er i tillegg påvist på installasjoner i Nordsjøen. Arten er en av de største tegene i Norge, og den er dermed trolig ikke oversett. Det er ikke påvist nymfer av arten i Norge og det er derfor usikkert om arten er selvstendig reproduserende her og den vurderes derfor som en dørstokkart inntil selvstendig reproduksjon utendørs er dokumentert. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 12 Forekomstareal etter 10 år: 68 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 15 Forekomstareal etter 10 år: 152 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 18 Forekomstareal etter 10 år: 328 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nordland Antatt i fremtiden
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Det er en del usikkerhet i forhold til artens klimatiske begrensing. Barta (2016) beregnet at det ikke ville være nok døgngrader til at arten kunne ha en generasjon i året i Skandinavia. Zhu et al. (2014) modellerte for øvrig at det store deler av den norske vestkysten opp til Finnmark kunne være egnet for arten.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

  • Substrat på land

    Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn potensielt høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Ekspertenes begrunnelse
Vil trolig først og fremst kunne etablere seg i boreonemoral sone, og muligens i boreal og mellomborealsone langs vestkysten nordover. 

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

I Europa er det kjent at denne arten kan spre seg med kjøretøy og varer (Gall 1992). I Norge er den påvist med importerte varer og planteimport (Endrestøl 2019).

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med container/last


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med kjøretøy (ikke med last e.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har en betydelig egenspredning, som funn fra Nordsjøen bekrefter (Endrestøl og Hveding 2017). Funn fra Norden tyder på at denne kommer i "bølger" uvisse år, da vind- og egenspredt (Endrestøl 2019). Arten overvintrer som voksen, og søker da til menneskeskapte konstruksjoner og annet. Av den grunn er det påvist individer i ulike handelsvarer og transportmidler. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Blindpassasjer med transport: med container/last


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Ytterligere spredning i norsk natur vil hovedsakelig være med egenspredning.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Amerikabartege Leptoglossus occidentalis er en stor og kraftig kanttege. Arten er innført til Europa fra Nord-Amerika, og har hatt en eksplosiv spredning på det europeiske kontinentet, og er påvist også i Afrika og Asia (Werner 2011, Gapon 2016). Arten lever av nåler og kongler på bartrær, hovedsakelig gran og furu.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Leptoglossus.csv Funn fra Artskart Last ned

Referanser

  • Malumphy, C., Botting, J., Bantock, T. & Reid, S. (2008). Influx of Leptoglossus occidentalis Heidemann (Coreidae) in England. Het News 12: 7-9.
  • Mjøs, A.T., Nielsen, T.R. & Ødegaard, F. (2010). The Western Conifer Seed Bug (Leptoglossus occidentalis Heidemann, 1910) (Hemiptera, Coreidae) found in SW Norway. Norwegian Journal of Entomology 57: 20-22.
  • Bates, S.L. (2005). Damage to common plumbing materials caused by overwintering Leptoglossus occidentalis (Hemiptera: Coreidae). Can. Entomol. 137: 492–496.
  • Hornok, S. & Kontschán, J. (2017). The Western Conifer Seed Bug (Hemiptera: Coreidae) Has the Potential to Bite Humans. Journal of Medical Entomology 2017: 1-3.
  • Gall, W.K. (1992). Further eastern extension and host records for Leptoglossus occidentalis (Heteroptera: Coreidae): well-documented dispersal of a household nusiance. Great Lakes Entomologist 25: 159-171.
  • Werner, D.J. (2011). Die amerikanische Koniferen-Samen-Wanze Leptoglossus occidentalis (Heteroptera: Coreidae) als Neozoon in Europa und in Deutschland: Ausbreitung und Biologie. Entomologie heute 23(2011): 31–68.
  • Gapon, D.A. (2015). First record of Leptoglossus occidentalis (Heteroptera: Coreidae) in Morocco. Heteropterus Revista de Entomología 15(2): 161–163.
  • Barta, M. (2016). Biology and temperature requirements of the invasive seed bug Leptoglossus occidentalis (Heteroptera: Coreidae) in Europe. J. Pest Sci. 89: 31–44.
  • Zhu, G-P., Rédei, D., Kment, P. & Bu, W-J. (2014). Effect of geographic background and equilibrium state on niche model transferability: predicting areas of invasion of Leptoglossus occidentalis. Biol Invasions 16: 1069–1081.
  • Lis, J.A., Lis, B. & Gubernator, J. (2008). Will the invasive western conifer seed bug Leptoglossus occidentalis Heidemann (Hemiptera: Heteroptera: Coreidae) seize all of Europe?. Zootaxa 1740: 66–68.
  • Lesieur, V., Yart, A., Guilbon, S., Lorme, P.. Auger-Rozenberg, M.-A. & Roques, A. (2014). The invasive Leptoglossus seed bug, a threat for commercial seed crops, but for conifer diversity?. Biol. Invasions 16: 1833–1849.
  • Endrestøl, A. & Hveding, H. 2017. Leptoglossus occidentalis (Het. Coreidae) erobrer Europa. Insekt-Nytt 42 (3/4): 5-21.
  • Endrestøl, A. 2019. Leptoglossus occidentalis (Het. Coreidae) erobrer Europa. Insekt-Nytt 44 (2/3): 43-48.

Siden siteres som

Endrestøl A, Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A og Voith R (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av Leptoglossus occidentalis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2787


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko
  • 2018:
    HI
    Høy risiko
  • 2012:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning