Fremmedartsvurdering av Leptoglossus occidentalis Heidemann, 1910
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Amerikabartege Leptoglossus occidentalis er en stor og kraftig kanttege. Arten er innført til Europa fra Nord-Amerika, og har hatt en eksplosiv spredning på det europeiske kontinentet, og er påvist også i Afrika og Asia. Arten lever av nåler og kongler på bartrær, hovedsakelig gran og furu. Arten kom først til Norge i 2009, trolig med egenspredning fra kontinentet, samt med importerte varer. Den er siden registrert på en rekke lokaliteter fra Agder til nord i Vestland. Det er ett funn av arten i Troms, samt ett funn fra Østfold. Den er i tillegg påvist på installasjoner i Nordsjøen. Arten er en av de største tegene i Norge, og den er dermed trolig ikke oversett. Det er ikke påvist nymfer av arten i Norge og det er derfor usikkert om arten er selvstendig reproduserende her og den vurderes derfor som en dørstokkart inntil selvstendig reproduksjon utendørs er dokumentert. I Europa er det kjent at denne arten kan spre seg med kjøretøy og varer. I Norge er den påvist med importerte varer og planteimport. Arten har en betydelig egenspredning, som funn fra Nordsjøen bekrefter. Funn fra Norden tyder på at denne kommer i "bølger" uvisse år, da vind- og egenspredt. Arten overvintrer som voksen, og søker da til menneskeskapte konstruksjoner og annet. Av den grunn er det påvist individer i ulike handelsvarer og transportmidler. Amerikabartege Leptoglossus occidentalis er vurderert til høy risiko HI. Invasjonspotensialet er vurdert som stort og den økologiske effekten som liten.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til høy basert på forventet kolonisering og mange introduksjoner. Spredningsevnen er også vurdert å være høy gitt artens evne til egenspredning og mange muligheter for introduksjon. Det er knyttet en viss usikkerhet i artens klimatiske tålegrense. Det er mulig at Sørlandskysten utgjør artens nordgrense i Europa (Barta 2016), men arten kan muligens også spre seg nordover langs kysten til Nordland (Zhu mfl. 2014). Arten er i Norge også påvist i Troms, men det er lite trolig at arten vil kunne etablere seg der med det første.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 15 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 15 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 582 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert å ha liten økologisk effekt. Arten lever på kongler av en rekke ulike bartrær, og kan redusere frøproduksjonen (Lesieur mfl. 2014). Den kan også bidra til å overføre soppsykdommer, samt muligens også konkurrere med stedegne arter. Artens vurderes å ha svak økologisk effekt i en begrenset geografisk utstrekning.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
furu Pinus sylvestris |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: fytofagi | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
gran Picea abies |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: fytofagi | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Både Lis et al. (2008) og Bates (2016) advarer mot muligheten for at arten kan konkurrere i samme økologiske nisje som lokale arter og dermed fordrive lokalt biologisk mangfold.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
overføring er usannsynlig
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
Hvorfor tilsvarer overføringen laveste skår?- Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
- Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
- En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
| Vert | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Parasittens | Omfang** | Grunnlag | Effekten tilsvarer | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Navn | Status | Delkategori | |||||||
|
furu Navn: Pinus sylvestris |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*: nei | Nøkkelart?: nei | Parasittens navn: Diplodia pinea | Parasittens status: kjent for verten og stedegen | Parasittens delkategori: laveste | Omfang**: begrenset | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko (HI) til potensielt høy risiko (PH) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny tolkning av tidligere data
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Ekspertenes kommentar:
Arten er påvist i norsk natur, men det er usikkert om den er etablert, og hvorvidt individene som er påvist har overvintret utendørs.
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Arten kom først til Norge i 2009, trolig med egenspredning fra kontinentet, samt med importerte varer. Den er siden registrert på en rekke lokaliteter fra Agder til nord i Vestland. Det er ett funn av arten i Troms, samt ett funn fra Østfold. Den er i tillegg påvist på installasjoner i Nordsjøen. Arten er en av de største tegene i Norge, og den er dermed trolig ikke oversett. Det er ikke påvist nymfer av arten i Norge og det er derfor usikkert om arten er selvstendig reproduserende her og den vurderes derfor som en dørstokkart inntil selvstendig reproduksjon utendørs er dokumentert.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 2 | 12 | 68 km2 |
| Beste | 4 | 15 | 152 km2 |
| Høyt | 6 | 18 | 328 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Det er en del usikkerhet i forhold til artens klimatiske begrensing. Barta (2016) beregnet at det ikke ville være nok døgngrader til at arten kunne ha en generasjon i året i Skandinavia. Zhu et al. (2014) modellerte for øvrig at det store deler av den norske vestkysten opp til Finnmark kunne være egnet for arten.Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Leptoglossus.csv | Funn fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Malumphy, C., Botting, J., Bantock, T. & Reid, S. (2008). Influx of Leptoglossus occidentalis Heidemann (Coreidae) in England. Het News 12: 7-9.
- Mjøs, A.T., Nielsen, T.R. & Ødegaard, F. (2010). The Western Conifer Seed Bug (Leptoglossus occidentalis Heidemann, 1910) (Hemiptera, Coreidae) found in SW Norway. Norwegian Journal of Entomology 57: 20-22.
- Bates, S.L. (2005). Damage to common plumbing materials caused by overwintering Leptoglossus occidentalis (Hemiptera: Coreidae). Can. Entomol. 137: 492–496.
- Hornok, S. & Kontschán, J. (2017). The Western Conifer Seed Bug (Hemiptera: Coreidae) Has the Potential to Bite Humans. Journal of Medical Entomology 2017: 1-3.
- Gall, W.K. (1992). Further eastern extension and host records for Leptoglossus occidentalis (Heteroptera: Coreidae): well-documented dispersal of a household nusiance. Great Lakes Entomologist 25: 159-171.
- Werner, D.J. (2011). Die amerikanische Koniferen-Samen-Wanze Leptoglossus occidentalis (Heteroptera: Coreidae) als Neozoon in Europa und in Deutschland: Ausbreitung und Biologie. Entomologie heute 23(2011): 31–68.
- Gapon, D.A. (2015). First record of Leptoglossus occidentalis (Heteroptera: Coreidae) in Morocco. Heteropterus Revista de Entomología 15(2): 161–163.
- Barta, M. (2016). Biology and temperature requirements of the invasive seed bug Leptoglossus occidentalis (Heteroptera: Coreidae) in Europe. J. Pest Sci. 89: 31–44.
- Zhu, G-P., Rédei, D., Kment, P. & Bu, W-J. (2014). Effect of geographic background and equilibrium state on niche model transferability: predicting areas of invasion of Leptoglossus occidentalis. Biol Invasions 16: 1069–1081.
- Lis, J.A., Lis, B. & Gubernator, J. (2008). Will the invasive western conifer seed bug Leptoglossus occidentalis Heidemann (Hemiptera: Heteroptera: Coreidae) seize all of Europe?. Zootaxa 1740: 66–68.
- Lesieur, V., Yart, A., Guilbon, S., Lorme, P.. Auger-Rozenberg, M.-A. & Roques, A. (2014). The invasive Leptoglossus seed bug, a threat for commercial seed crops, but for conifer diversity?. Biol. Invasions 16: 1833–1849.
- Endrestøl, A. & Hveding, H. 2017. Leptoglossus occidentalis (Het. Coreidae) erobrer Europa. Insekt-Nytt 42 (3/4): 5-21.
- Endrestøl, A. 2019. Leptoglossus occidentalis (Het. Coreidae) erobrer Europa. Insekt-Nytt 44 (2/3): 43-48.
Siden siteres som
Endrestøl A, Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A og Voith R (2026). Terrestriske invertebrater: Foreløpig vurdering av Leptoglossus occidentalis for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2787
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
