Fremmedartsvurdering av Telmatogeton japonicus Tokunaga, 1933

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er limnisk og marin

Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Telmatogeton japonicus er en marin fjærmygg som opprinnelig stammer fra Japan, men som nå har spredt seg globalt, inkludert funn til Rogaland og Oslofjordområdet. Arten trives i grunne kystområder og koloniserer effektivt harde, bølgeutsatte underlag som betong, bøyer og vindmøllesokler, der larvene lever av alger og cyanobakterier. Selv om de voksne individene lever i kun få dager og har begrenset bevegelighet, spres arten effektivt over store avstander via skipsfart og naturlige prosesser. Arten er vurdert til lav risiko LO i Norge fordi den har et moderat invasjonspotensial og evnen til å raskt dominere nye substrater, men det er foreløpig ikke registrert noen kjente negative økologiske effekter, selv om langtidskonsekvensene for lokale arter er usikker.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert å ha moderat invasjonspotensial med usikkerhet mot begrenset. Artens estimerte mediane levetid ligger over 650 år, eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%. Ekspansjonshastigheten er beregnet til 51 m/år basert på det beste anslaget på artens forekomstareal i dag (120 km²) og om 50 år (480 km²). Basert på funn og observasjoner i Belgia, Nederland og Danmark, ser man at arten er rask til å kolonisere nye områder som blir gjort tilgjengelig, og i løpet av et par år kan bli den dominerende arten på slike substrater. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (120 km²) og om 50 år (480 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (120 km2) og om 50 år (480 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 123 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Littoralbassengbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast brakkvanns-fjærebeltebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Ingen kjente økologiske effekter, men arten må antas å kunne utkonkurrere lokale arter der den koloniserer nye substrater. Langtidseffekter er ukjent.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er trolig begunstiget av et mildere vinterklima.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2018 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2018

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er kjent fra Rogland (RY); funnet før 1996, men nøyaktig årstall ukjent. Nye funn fra Oslofjordområdet i perioden 2018-2021.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 0 til 0.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 12 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 12 km2 Fremtidig (om 50 år): 32 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 120 km2 Fremtidig (om 50 år): 480 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 200 km2 Fremtidig (om 50 år): 1600 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er aktiv året gjennom, og også voksne individer har blitt observert vinterstid (Brodin & Andersson 2009). Gjennom passiv og aktiv egenspredning vil arten  kunne kolonisere nye områder innenfor en relativt kort tidsperiode. Arten synes å ha en forkjærlighet for å leve på betong og annet hardt underlag (Jensen 2010; Pederson et al. 2017).

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Littoralbassengbunn Bilde av naturtypen Littoralbassengbunn
    Marine bunnsystemer

    Littoralbassengbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    kolonisert
  • Fast brakkvanns-fjærebeltebunn Bilde av naturtypen Fast brakkvanns-fjærebeltebunn
    Marine bunnsystemer

    Fast brakkvanns-fjærebeltebunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan spres til nye områder med skipsfart (på skrog), men også ved naturlig spredning fra allerede etablerte populasjoner i og utenfor landet.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Larven beveger seg minimalt, så egen spredning vil i hovedsak foregå passivt eller aktivt ved at voksne individer forflytter seg. Voksne individer har også begrenset bevegelighet da de kun lever noen få dager.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Telmatogeton japonicus er en fjærmygg. Arten ble beskrevet fra Japan, men nå er spredt over store deler av verden. Den er en av få marine fjærmygg, og er kjent fra estuarier og grunne kystområder, gjerne med lavt saltinnhold, men også i mer eksponerte kystområder. Larvene lever på marine grønnalger eller cyanobakterier. Larven trives særlig på hardt underlag som betong og annet. Langs kysten av Belgia har arten flere steder blitt funnet blant tang og påvekst på bøyer, også bøyer langt til havs. Her forekommer den i den øvre, bølgepåvirkede sonen. I Danmark er arten funnet på sokkelen til vindmøller plassert utenfor kysten. I sitt opprinnelsesområde (Japan) kan arten ha to generasjoner i året, og de voksne dyrene lever kun et par dager. Arten er aktiv året gjennom, og også voksne individer har blitt observert vinterstid. 

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • Raunio, J., Paasivirta, L. & Brodin, Y. (2009). Marine midge Telmatogeton japonicus Tokunaga (Diptera: Chironomidae) exploiting brackish water in Finland. Aquatic Invasions 4 (2): 405-408.
  • Aagaard, K. & Dolmen, D. (red.). (1996). Limnofauna Norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna.
  • Jensen, Kathe R. (2010). NOBANIS – Invasive Alien Species Fact Sheet – Telmatogeton japonicus. Identification key to marine invasive species in Nordic waters – NOBANIS www.nobanis.org, Date of access 5/05/2017. www.nobanis.org
  • Pederson JA, Gollasch S, Laing I, McCollin T, Miossec L, Occhipinti-Ambrogi A, Wallentinus I, Werner M. (Eds) (2017). Status of introductions of non-indigenous marine species to the North Atlantic and adjacent waters 2003–2007. ICES Cooperative Research report 334: 1-144.
  • Leonhard SB, Pedersen J. (2005). Hard bottom substrate monitoring Horns Rev Offshore Wind Farm -. Annual status report 2004. ELSAM Engineering 1-79.
  • Brodin Y, Andersson MA. (2009). The marine splash midge Telmatogon japonicus (Diptera; Chironomidae) - extreme and alien?. Biological Invasions 11: 1311-1317.

Siden siteres som

Gammelmo Ø, Amundsen M, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av Telmatogeton japonicus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2853


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    LO
    Lav risiko

Videre lesning