Fremmedartsvurdering av gulrotvevkjerring Opilio canestrinii (Thorell, 1876)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Gulrotvevkjerring Opolio canestrinii er et edderkoppdyr som har sin naturlige utbredelse i Italia og Nord-Afrika, men har spredt seg til store deler av Europa. Spredningen skjer først og fremst med varetransport og med kjøretøy og arten er nå kjent fra en rekke steder langs kysten av Sør-Norge. Arten forekommer særlig i antropogene habitat som parker og hager og har flere steder vist å ha en negativ effekt på hjemmehørende arter av vevkjerringer. Gulrotevkjerring er vurdert til svært høy risiko SE med usikkerhet mot høy risiko HI.



Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til over 650 år på forventet kolonisering med en ekspansjonshastighet på 160 - 499 m/år. Det er stor sannsynlighet for at gulrotvevkjerringen kan opprettholde en levedyktig bestand i Norge over lang tid, med stor mulighet for ekspansjon fremover. Invasjonspotensialet er kraftig oppjustert etter vurderingen i 2018. Da var anslått forekomstareal om 50 år 500 km2, mens det allerede i 2022 basert på data fra Artskart er 344 km2. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 500 km²) og om 50 år (5 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 2008 Kjent forekomstareal (km2): 24 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 24
År: 2025 Kjent forekomstareal (km2): 972 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 972
Ekspertenes kommentar til datagrunnlaget

Kjent forekomstareal for 2008 er beregnet ut fra de 6 funnene som var registrert per 2008.

Ekspansjonshastigheten er estimert til 1 101 m/år, med usikkerhet fra 804 m/år til 1 272 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2008 til 2025, og et anslått mørketall på 1. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 0 til 2.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Myr- og sumpskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Hard sterkt endret fastmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Det er vist fra flere steder at gulrotvevkjerring har en negativ innvirkning på bestanden av andre vevkjerringarter (Hillyard 2000, Toft 2004), kanskje først og fremst sine to slektninger O. parietinus (finnes i Norge, rødlistet som VU) og O. saxatilis (påvist i Norge i 2015 (Bezděčka m. fl. 2017)); i Danmark er det imidlertid ikke registrert noen tilbakegang av denne arten (Toft 2004)). I tillegg har den vist seg å fortrenge andre vevkjerringer som Leiobunum gracile (Brodersen m.fl. 2023).      

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten fortrenger trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: murvevkjerring
Opilio parietinus 		Kategori Rødlista 2021: VU sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: fortrengning Omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Opilio canestrinii har vist seg å fortrenge O. parietinus i Danmark, Tyskland, Nederland og Sverige (Jonsson 2013).

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten fortrenger ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: lyshoftevevkjerring
Leiobunum gracile 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: fortrengning Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Opilio canestrinii har vist seg å fortrenge O. parietinus i Danmark, Tyskland, Nederland og Sverige (Jonsson 2013).

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er opprinnelig utbredt rundt Middelhavet, og vi antar at klimaendringer har økt artens invasjonspotensial de senere årene, og vil fortsette å gjøre det inn i fremtiden.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1) Gjeldende etableringsklasse
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2008

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Gulrotvevkjerringen ble påvist første gang i Norge i 2008 (Abel m.fl. 2009). Siden er den påtruffet en rekke ganger, og på diverse steder, bl.a. i Fredrikstad, Hvaler, Halden, Oslo, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Grimstad og Risør (Abel m.fl. 2009, Artskart, K.M. Olsen upubl.). Pr. 2022 var det 369 registreringer av denne i Artskart og nå 950 registreringer, hovedsakelig langs kysten fra Halden til Haugesund. Den har økt voldomst i antall forekomster siden forrige vurderinger i 2018 og 2023. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 940 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 800 km2 Fremtidig (om 50 år): 2000 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 1500 km2 Fremtidig (om 50 år): 5000 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 2000 km2 Fremtidig (om 50 år): 8000 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Ut fra artens nåværende utbredelse så kan man forvente at arten kan etablere seg lenger nord til og med Trøndelag om 50 år, ihvertfall langs kysten på steder med mildere vintre.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med container/last
    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    kolonisert
  • Myr- og sumpskogsmark Bilde av naturtypen Myr- og sumpskogsmark
    Våtmarkssystemer

    Myr- og sumpskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med container/last
    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    kolonisert
  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med container/last
    kolonisert
  • Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Bilde av naturtypen Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark
    Fastmarkssystemer

    Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med container/last
    kolonisert
  • Hard sterkt endret fastmark Bilde av naturtypen Hard sterkt endret fastmark
    Fastmarkssystemer

    Hard sterkt endret fastmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med container/last
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Man antar at en av hovedgrunnene til at denne arten har økt i utbredelse er at den spres som blindpassasjer på ulike varer og kjøretøy  (f.eks. Jonsson 2013, Prieto og Merino-Sainz 2022). Vi antar at dette også er tilfeller for Norge, selv om dette ikke er dokumentert.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Blindpassasjer med transport: med kjøretøy (ikke med last e.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med container/last


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten vil trolig kunne introduseres direkte til norsk natur gjennom transport og varer, eventuelt etter mellomlagring innendørs.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Blindpassasjer med transport: med kjøretøy (ikke med last e.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med container/last


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten vil kunne spres videre i norsk natur gjennom flytting av varer og kjøretøy, samt en viss egenspredning. 

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med kjøretøy (ikke med last e.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Blindpassasjer med transport: med container/last


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Gulrotvevkjerring, Opolio canestrinii, er opprinnelig fra Italia og Nord-Afrika og begynte å spre seg nordover etter andre verdenskrig (f.eks. Prieto og Merino-Sainz 2022). På 1980-tallet fant man arten i Danmark og Sverige, og første funnet i Norge ble gjort i 2008. Arten forekommer fremst og fremst i miljøer med sterk menneskelig påvirkning, som på husvegger og i hager/parker. 

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Toft S. (2004). Mejerne. Natur og Museum 43 (3): 1–35.
  • Enghoff, H. (1987). Opilio canestrinii (Thorell, 1876) – en nyindvandret mejer i Danmark (Opiliones). Entomologiske Meddelelser 55 (1): 39–42.
  • Abel, K., Olsen, K.M. og Blindheim, T. (2009). Oppdatering av naturtypekartet for Nøtterøy kommune 2008. BioFokus-rapport 2009-15. 122 s. http://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2009-15.pdf
  • Hillyard P. (2000). Opilio canestrinii (Thorell, 1876) -- new species record for Britain. Ocularium 3: 1--2.
  • Bezdecka, P., Bezdecková, K. & Kvamme, T. (2017). Revised checklist of Nordic harvestmen (Opiliones) with five species new to Norway. Arachnologische Mitteilungen / Arachnology Letters 54: 59-62.
  • Meinertz N.T. (1964). Eine zootopographische Untersuchung über die dänischen Opilioniden. Videnskabelige Meddelelser fra Dansk Natur-historisk Forening i København 125: 417--449.
  • Enghoff, H (1988). Operation Opilio 1987 – en undersøgelse af mejere på mure, stakitter o.l. steder i Danmark. Entomologiske Meddelelser 56 (2): 65–72.
  • Gruber J. (1984). Über Opilio canestrinii (Thorell) und Opilio transversalis Roewer (Arachnida: Opiliones, Phalangiidae). Naturhistorisches Museum, Wien. Annalen Serie B. Für Botanik und Zoologie 86: 251–273.
  • Jonsson, L. J. (2013). Grenolocke Dicranopalpus ramosus – en för Sverige ny art av lockespindel. Fauna och Flora 108: 18–21.
  • Prieto, C.E. & Merino-Sainz, I. 2022. Opilio canestrinii (Thorell, 1876) (Arachnida, Opiliones, Phalangiidae), the most recent Harvestman species of the Iberian Fauna. Revista Ibérica de Aracnología, nº 40 (30/06/2022): 109–113.
  • Brodersen, K.E., Hansen, T.H., Vo, T., Toft, S. (2023). Different interaction effects between two invasive harvestmen and a native relative in the laboratory. Biological Invasions 25: 551-562.

Siden siteres som

Hatteland BA, Amundsen M, Gammelmo Ø, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av gulrotvevkjerring Opilio canestrinii for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/3079


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2012:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning