Fremmedartsvurdering av gulrotvevkjerring Opilio canestrinii (Thorell, 1876)
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Gulrotvevkjerring Opolio canestrinii er et edderkoppdyr som har sin naturlige utbredelse i Italia og Nord-Afrika, men har spredt seg til store deler av Europa. Spredningen skjer først og fremst med varetransport og med kjøretøy og arten er nå kjent fra en rekke steder langs kysten av Sør-Norge. Arten forekommer særlig i antropogene habitat som parker og hager og har flere steder vist å ha en negativ effekt på hjemmehørende arter av vevkjerringer. Gulrotevkjerring er vurdert til svært høy risiko SE med usikkerhet mot høy risiko HI.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til over 650 år på forventet kolonisering med en ekspansjonshastighet på 160 - 499 m/år. Det er stor sannsynlighet for at gulrotvevkjerringen kan opprettholde en levedyktig bestand i Norge over lang tid, med stor mulighet for ekspansjon fremover. Invasjonspotensialet er kraftig oppjustert etter vurderingen i 2018. Da var anslått forekomstareal om 50 år 500 km2, mens det allerede i 2022 basert på data fra Artskart er 344 km2.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 500 km²) og om 50 år (5 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
| År | Kjent forekomstareal (km2) | Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak |
|---|---|---|
| År: 2008 | Kjent forekomstareal (km2): 24 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 24 |
| År: 2025 | Kjent forekomstareal (km2): 972 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 972 |
Kommentar til datagrunnlaget:
Kjent forekomstareal for 2008 er beregnet ut fra de 6 funnene som var registrert per 2008.
Ekspansjonshastigheten er estimert til 1 101 m/år, med usikkerhet fra 804 m/år til 1 272 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2008 til 2025, og et anslått mørketall på 1. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 0 til 2.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Myr- og sumpskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Hard sterkt endret fastmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Det er vist fra flere steder at gulrotvevkjerring har en negativ innvirkning på bestanden av andre vevkjerringarter (Hillyard 2000, Toft 2004), kanskje først og fremst sine to slektninger O. parietinus (finnes i Norge, rødlistet som VU) og O. saxatilis (påvist i Norge i 2015 (Bezděčka m. fl. 2017)); i Danmark er det imidlertid ikke registrert noen tilbakegang av denne arten (Toft 2004)). I tillegg har den vist seg å fortrenge andre vevkjerringer som Leiobunum gracile (Brodersen m.fl. 2023).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
murvevkjerring Opilio parietinus |
Kategori Rødlista 2021: VU - Sårbar | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: fortrengning | Omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Opilio canestrinii har vist seg å fortrenge O. parietinus i Danmark, Tyskland, Nederland og Sverige (Jonsson 2013).
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
lyshoftevevkjerring Leiobunum gracile |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: fortrengning | Omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Opilio canestrinii har vist seg å fortrenge O. parietinus i Danmark, Tyskland, Nederland og Sverige (Jonsson 2013).
Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1) Gjeldende etableringsklasse
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Gulrotvevkjerringen ble påvist første gang i Norge i 2008 (Abel m.fl. 2009). Siden er den påtruffet en rekke ganger, og på diverse steder, bl.a. i Fredrikstad, Hvaler, Halden, Oslo, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Grimstad og Risør (Abel m.fl. 2009, Artskart, K.M. Olsen upubl.). Pr. 2022 var det 369 registreringer av denne i Artskart og nå 950 registreringer, hovedsakelig langs kysten fra Halden til Haugesund. Den har økt voldomst i antall forekomster siden forrige vurderinger i 2018 og 2023.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 940 km2 | |
| Lavt anslag | 800 km2 | 2000 km2 |
| Beste anslag | 1500 km2 | 5000 km2 |
| Høyt anslag | 2000 km2 | 8000 km2 |
Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Ut fra artens nåværende utbredelse så kan man forvente at arten kan etablere seg lenger nord til og med Trøndelag om 50 år, ihvertfall langs kysten på steder med mildere vintre.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Toft S. (2004). Mejerne. Natur og Museum 43 (3): 1–35.
- Enghoff, H. (1987). Opilio canestrinii (Thorell, 1876) – en nyindvandret mejer i Danmark (Opiliones). Entomologiske Meddelelser 55 (1): 39–42.
- Abel, K., Olsen, K.M. og Blindheim, T. (2009). Oppdatering av naturtypekartet for Nøtterøy kommune 2008. BioFokus-rapport 2009-15. 122 s. http://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2009-15.pdf
- Hillyard P. (2000). Opilio canestrinii (Thorell, 1876) -- new species record for Britain. Ocularium 3: 1--2.
- Bezdecka, P., Bezdecková, K. & Kvamme, T. (2017). Revised checklist of Nordic harvestmen (Opiliones) with five species new to Norway. Arachnologische Mitteilungen / Arachnology Letters 54: 59-62.
- Meinertz N.T. (1964). Eine zootopographische Untersuchung über die dänischen Opilioniden. Videnskabelige Meddelelser fra Dansk Natur-historisk Forening i København 125: 417--449.
- Enghoff, H (1988). Operation Opilio 1987 – en undersøgelse af mejere på mure, stakitter o.l. steder i Danmark. Entomologiske Meddelelser 56 (2): 65–72.
- Gruber J. (1984). Über Opilio canestrinii (Thorell) und Opilio transversalis Roewer (Arachnida: Opiliones, Phalangiidae). Naturhistorisches Museum, Wien. Annalen Serie B. Für Botanik und Zoologie 86: 251–273.
- Jonsson, L. J. (2013). Grenolocke Dicranopalpus ramosus – en för Sverige ny art av lockespindel. Fauna och Flora 108: 18–21.
- Prieto, C.E. & Merino-Sainz, I. 2022. Opilio canestrinii (Thorell, 1876) (Arachnida, Opiliones, Phalangiidae), the most recent Harvestman species of the Iberian Fauna. Revista Ibérica de Aracnología, nº 40 (30/06/2022): 109–113.
- Brodersen, K.E., Hansen, T.H., Vo, T., Toft, S. (2023). Different interaction effects between two invasive harvestmen and a native relative in the laboratory. Biological Invasions 25: 551-562.
Siden siteres som
Hatteland BA, Amundsen M, Gammelmo Ø, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Foreløpig vurdering av gulrotvevkjerring Opilio canestrinii for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/3079
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
SESvært høy risiko
-
2018:
SESvært høy risiko
-
2012:
SESvært høy risiko