Fremmedartsvurdering av Hylastes ater (Fabricius, 1792)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Hylastes ater er en barkbille som vurderes til kategorien lav risiko (LO), med usikkerhet til høy risiko (HI), fordi invasjonspotensialet er vurdert til moderat (usikkerhet til begrenset eller stort) og den økologiske effekten er vurdert til liten. Det er ikke gjort funn av arten fra Norge, og alle funn på artskart er trolig av slektningen Hylastes brunneus som finnes naturlig i Norge. Det er muligheter for at arten kan overføre sopparter til furu og gran som ikke er kjent fra Norge, men dette er noe usikkert. Arten er funnet helt sør i Sverige, og kan potensielt spre seg naturlig til Norge, eller den kan importeres ved hele trestokker eller annen import av bartrær. 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Invasjonspotensialet er beregnet til moderat (med usikkerhet til begrenset eller stort) fordi median levetid er forventet å være lang og ekspansjonshastigheten er beregnet til mellom 50 og 159 m pr. år (med usikkerhet til under 50 m pr. år eller til mellom 160 og 499 m pr. år). 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 139 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

H. ater kan potensielt introdusere og være vektor for nye patogener av blåvedmuggsopp og arter i slekten Ophiostoma i Norge (flere kilder, CABI 2022). Slike sopper finnes allerede i økosystemet. H. ater vil også trolig være klimatisk begrenset i Norge, men H. brunneus kan tenkes å være vektor for nyintroduserte fremmede patogener utenfor H. ater sitt utbredelsesområde. Dette blir imidlertid spekulasjoner, men det er kanskje riktig å nevne.  

Kriterier som avgjør økologisk effekt

I. Overføring av parasitter og patogener

Arten overfører parasitter og patogener til ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen nest laveste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Overføring av parasitter og patogener: Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
Vert Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Parasittens Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Navn Status Delkategori
furu
Navn: Pinus sylvestris 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*: nei Nøkkelart?: nei Parasittens navn: Ophiostoma spp. Parasittens status: kjent for verten og fremmed Parasittens delkategori: nest laveste Omfang**: begrenset Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
furu
Navn: Pinus sylvestris 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*: nei Nøkkelart?: nei Parasittens navn: Leptographium spp. Parasittens status: kjent for verten og fremmed Parasittens delkategori: nest laveste Omfang**: begrenset Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: furu
Pinus sylvestris 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: fururotbille
Hylastes brunneus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse
Sannsynligheten for etablering og sannsynligheten for at et større geografisk område påvirkes øker med klimaendringene.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar

Kvamme og Lindelöv (2014) foretok en revisjon som viser at Hylastes ater ikke er dokumentert fra Norge. Oppgitte funn i kataloger og litteratur skyldes sammenblanding med Hylastes brunneus. De utelukker ikke at H. ater kan finnes i Norge, men det forekommer ingen nyere funn fra Norge. 

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Hylastes ater er ikke dokumentert fra Norge. Arten har historisk blitt sammenblandet med H. brunneus som er en vanlig art i Norge (Kvamme og Lindelöv 2014). 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 20 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 40 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Oppland
  • Vest-Agder
  • Rogaland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Basert på at dette er en mer vamekjær art enn slektningen H.brunneus, så vil den trolig bare kunne overleve i de mest varmekjære delene av Norge. Arten er trolig i utgangspunktet kontinental i Europa og begrenset til nemoral sone, men med endret klima kan det skje etableringer i furuskog på Østlandet og kanskje oppover Hedmark hvor det er mye furuskog.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

  • Substrat på land

    Levende og nylig død ved
    Gjelder furu Pinus sylvestris

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende og nylig død ved
    Gjelder gran Picea abies

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Stående død ved
    Gjelder furu Pinus sylvestris

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Stående død ved
    Gjelder gran Picea abies

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Hylastes ater vil kunne importeres til innendørs og utendørs lagre for ubarket tømmer, med ved og lignende.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: av trevirke og treprodukter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

I Sverige er det kun sikre funn av Hylastes ater fra rundt Skåne, men med endret klima kan arten i framtiden komme naturlig over landegrensen fra Sverige. Arten vil mest sannsynlig introduseres i forbindelse med lagring utendørs av importert ubarket tømmer, ved og lignende. Det er derimot lite import av hel tømmer til Norge. H. ater er en aktiv flyver og anvender duftstoffer til å finne fram til egnet substrat fra ferske stubber etter hogst eller nysaget tømmer. Dersom arten i fremtiden sprer seg naturlig fra Sverige, bør den trolig fjernes fra fremmedartslisten. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: av trevirke og treprodukter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Når arten først er introdusert vil den under årlig sverming kunne spre seg naturlig der klimaet tillater det. I tillegg vil transport av tømmer kunne gi etableringer i nye regioner/områder. Arten kan også følge med i rotklumpen eller som voksen ved transport og planting av furuplanter.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: 101-1000
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: av trevirke og treprodukter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som øvrig forurensning av planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Hylastes ater er en barkbille som først og fremst går på furu, men også gran og andre bartrær. Hunnene gnager ganger under barken på nylig døde eller svekkede trær, stubber eller liggende stokker hvor de legger opptil 100 egg (CABI 2022). De voksne billene gjør næringsgnag i bark eller på unge furuplanter. Arten svermer en til to ganger i året og flyr aktivt etter lukt fra egnet substrat. H. ater regnes som opprinnelig palearktisk og er utbredt i Europa, men med en mer sørlig utbredelse enn H. brunneus. Disse to artene har likt levevis.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,5 år.

Referanser

  • Kvamme, T. & Lindelöw, Å. 2014. Corrections and comments to the Norwegian part of the Palaearctic list of bark beetles (Coleoptera, Curculionidae, Scolytinae). Norwegian Journal of Entomology 61, 201–212
  • Atkinson, T.H. (2022). Bark and ambrosia beetles of the Americas. http://www.barkbeetles.info. (Aksessert 16.09.2022).
  • CABI, 2022. Hylastes ater. In: Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. www.cabi.org/isc
  • Reay, S. & Walsh, P. 2012. Relative attractiveness of some volatiles to the introduced pine bark beetles, Hylastes ater and Hylurgus ligniperda (Curculionidae: Scolytinae). New Zealand Entomologist New Zealand Entomologist This journal doesn’t have a profile on ResearchGate yet. Interested in this journal? Get notified when it activates its profile, and start getting updates. I’m interested 2002(1):51-5

Siden siteres som

Solevåg PK, Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av Hylastes ater for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/3267


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko

Videre lesning