Fremmedartsvurdering av Cercyon laminatus Sharp, 1873

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten reproduserer utendørs i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Cercyon laminatus er en bille knyttet til komposter med varmgang og annet råtnende plantemateriale. Arten vurderes til kategorien lav risiko. Det er ingen kjente negative økologiske effekter av arten. Selv om arten trolig har kommet for å bli er det få nye forekomster av arten siden det første funnet i 2020, den er bare funnet noen få steder i Sør-Norge. Det er usikkerhet knyttet til hvor raskt arten sprer seg, men trolig har den spredd seg til flere steder langs kysten av Sør-Norge. Arten er en aktiv flyger, og egenspredning vil være en viktig faktor, i tillegg til spredning med transport av habitatmateriale, for eksempel kompost og halm i hestehengere.  

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Invasjonspotensialet er vurdert til moderat (med usikkerhet til begrenset eller stort) fordi forventet median levetid er lang og ekspansjonshastigheten er beregnet til mellom 50 og 159 m pr. år (med usikkerhet til lavere eller høyere hastighet). Med bakgrunn i klimaendringer er det sannsynlig at denne arten med god spredningsevne kan etablere seg i flere fylker i Sør-Norge i løpet av vurderingsperioden.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (164 km²) og om 50 år (300 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (164 km2) og om 50 år (300 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 50 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Åker Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge, obs. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge, obs. fra Norge, skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Løs sterkt endret fastmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge, skriftlig dok. fra Norge, skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse
Det kan tenkes arten vil etablere seg i andre habitater enn varme komposter utover i vurderingsperioden.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Trolig er arten avhengig i Norge av varmeproduserende komposter anlagt av mennesker for å overleve vinteren. 

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2020 (± > 5 år)
Ekspertenes kommentar rundt tidligere observasjoner av arten i Norge

Arten reproduserer trolig i varme komposter anlagt av mennesker. 

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Første funn i Norge ble gjort i 2020 i Lier kommune i Buskerud. I 2021 ble det gjort et funn i Kvinesdal i Agder, og få spredte funn i Sør-Norge i årene frem til 2025. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 28 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 100 km2 Fremtidig (om 50 år): 200 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 164 km2 Fremtidig (om 50 år): 300 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 200 km2 Fremtidig (om 50 år): 400 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Med bakgrunn i klimaendringer er det sannsynlig at denne arten med god spredningsevne kan etablere seg i flere fylker i Sør-Norge i løpet av vurderingsperioden.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Åker Bilde av naturtypen Åker
    Fastmarkssystemer

    Åker

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Bilde av naturtypen Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark
    Fastmarkssystemer

    Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    kolonisert
  • Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg Bilde av naturtypen Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    kolonisert
  • Løs sterkt endret fastmark Bilde av naturtypen Løs sterkt endret fastmark
    Fastmarkssystemer

    Løs sterkt endret fastmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan komme til innendørsarealer ved import av stallmaetriale eller annet forurenset organisk materiale. Den vil da i første rekke komme til staller eller andre steder der det oppbevares kompost eller råtnende plantemateriale innendørs. 

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Direkte import: til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er en aktiv flyger og er i spredning i Europa. Den finnes ofte i driftrender ved strender i Europa og det kan tenkes at individer kommer til Norge med gunstig vindretning på egen hånd. Mer sannsynlig er kanskje at arten kommer med habitatmateriale jord/kompost, eller at den kommer som blindpassasjer med transport av dyr der det benyttes strømateriale, halm og lignende, for eksempel en hestehenger.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: øvrige blindpassasjerer


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Rømning/forvilling: fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er en aktiv flyger (Hansen 1987) og egenspredning vil være en viktig faktor. I tillegg vil transport av habitatmateriale som kompost og halm i hestehengere kunne gi hopp i utbredelsen. Det foreligger derimot få funn av arten, noe som kan tyde på at den er klimatisk begrenset. 

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Cercyon laminatus er en bille i familien vannkjær Hydrophilidae som lever i råtnende plantemateriale. Arten ble beskrevet fra Japan rundt 1850 og fra 1950 og framover er det gjort mange funn i sentral-Europa. Arten er trolig på spredning i Skandinavia (Hansen 1987) 

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Hansen, M. (1987). The Hydrophiloidea (Coleoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica 18: 1-254.

Siden siteres som

Solevåg PK, Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av Cercyon laminatus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/3280


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko

Videre lesning