Fremmedartsvurdering av Rabdophaga viminalis (Westwood, 1847)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Gallmyggen Rabdophaga viminalis er en art som danner galler på den fremmede busken kurvpil (Salix viminalis), og den introduseres til Norge primært gjennom import av infiserte planter. Mens de voksne individene er vanskelige å skille fra andre gallmygg, gjenkjennes larvene på sin oransje eller røde farge under barken på kvister. Arten vurderes å ha et stort invasjonspotensial, særlig sør og øst i landet der vintrene er milde, men fordi den er strengt knyttet til en fremmed vertsplante, regnes den økologiske effekten på stedegne arter som ingen eller liten. Samlet sett er arten klassifisert til potensielt høy risiko PH, selv om det foreligger usikkerhet som peker i retning av lavere risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert å ha et stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat. Artens estimerte mediane levetid ligger over 650 år, eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%. Artens estimerte ekspansjonshastighet ligger mellom 160 m/år og 500 m/år (beste anslag: 470 m/år).

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 20 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 20 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 473 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Åpen flomfastmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Løs sterkt endret fastmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny løs fastmark på tørrlagt ferskvannsbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny løs fastmark på drenert våtmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Strandsumpskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Semi-naturlig våteng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Strandeng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Flomskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert til ingen kjent. Arten er knyttet til den fremmede arten kurvpil Salix viminalis og den har trolig liten effekt på stedegne arter.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt negative effekter på arter som er ikke egnet NA på Rødlista for arter.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: kurvpil
Salix viminalis 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Ekspertenes begrunnelse

Arten er knyttet til den fremmede arten kurvpil og den har trolig liten effekt på stedegne arter.

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er trolig begunstiget av et mildere vinterklima.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar

Arten er foreløpig ikke registrert fra Norge.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Antageligvis vil arten ha størst potensial for etablering i Sør- og Øst-Norge der hvor vintrene er milde. Men, hele utbredelsesområdet til kurvpil vil være aktuelt.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 20 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 108 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 40 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 1032 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten har antatt potensial til å etablere seg i Sør-Norge der hvor vertsplanten kurvpil forekommer.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Åpen flomfastmark Bilde av naturtypen Åpen flomfastmark
    Fastmarkssystemer

    Åpen flomfastmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Løs sterkt endret fastmark Bilde av naturtypen Løs sterkt endret fastmark
    Fastmarkssystemer

    Løs sterkt endret fastmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ny løs fastmark på tørrlagt ferskvannsbunn Bilde av naturtypen Ny løs fastmark på tørrlagt ferskvannsbunn
    Fastmarkssystemer

    Ny løs fastmark på tørrlagt ferskvannsbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ny løs fastmark på drenert våtmark Bilde av naturtypen Ny løs fastmark på drenert våtmark
    Fastmarkssystemer

    Ny løs fastmark på drenert våtmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Strandsumpskogsmark Bilde av naturtypen Strandsumpskogsmark
    Våtmarkssystemer

    Strandsumpskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Semi-naturlig våteng Bilde av naturtypen Semi-naturlig våteng
    Våtmarkssystemer

    Semi-naturlig våteng

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Strandeng Bilde av naturtypen Strandeng
    Fastmarkssystemer

    Strandeng

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Flomskogsmark Bilde av naturtypen Flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Flomskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

  • Substrat på land

    Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør potensielt høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten danner galler på kurvpil og kommer til landet ved import av infiserte busker av denne arten til Norge.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: > 1000
    Kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Det er antatt at arten vil kunne bli introdusert til norsk natur ved at infiserte planter blir plantet ut i Norge.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten følger vertsplanten kurvpil når denne sprer seg i norsk natur. I tillegg er det antatt at arten vil kunne spre seg til forekomster av kurvpil ved egen spredning.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Rabdophaga viminalis er en gallmygg. Arten danner galler på kurvpil Salix viminalis som er en fremmed art i Norge. Larvene er oransje eller rød og finnes under barken på kvister. De voksne individene ligner andre arter av gallmygg og er vanskelige å artsbestemme.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • Plant Parasites of Europe - Rabdophaga viminalis (Westwood, 1847) https://bladmineerders.nl/parasites/animalia/arthropoda/insecta/diptera/nematocera/cecidomyiidae/cecidomyiinae/lasiopteridi/oligotrophini/rabdophaga/rabdophaga-viminalis/

Siden siteres som

Gammelmo Ø, Amundsen M, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av Rabdophaga viminalis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/3318


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    PH
    Potensielt høy risiko

Videre lesning