Fremmedartsvurdering av Impatientinum asiaticum Nevsky, 1929
map Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
map Arten er en dørstokkart som er utendørs i Norge
map Arten er terrestrisk
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til ingen kjent risiko NK.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Bladlusa Impatientinum asiaticum er en asiatisk art beskrevet fra Kazakstan og introdusert til Europa på 1960-tallet. Den ble påvist i Danmark i 1972, og er funnet i sør-Sverige. Arten lever på springfrø, hovedsakelig mongolspringfrø Impatiens parviflora og kjempespringfrø Impatiens glandulifera. Det foreligger to funn av arten fra Drammen i Artsobservasjoner. Vi antar at arten er rett bestemt. Vi kan ikke si med sikkerhet om arten overlever utendørs i Norge, og vi vurderer den derfor her som dørstokkart. Arten vil kunne introduseres til norsk natur gjennom flytting og utplanting av vertsplanten springfrø. Den vil også kunne introduseres med egenspredning fra Sverige. Vi antar den kan etablere seg langs kysten på vertsplanten springfrø. Bladlusa Impatientinum asiaticum vurderes til lav risiko (LO) med usikkerhet mot ingen kjent risiko (NK) basert på begrenset invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3 og 1.
Arten er vurdert til å ha begrenset invasjonspotensiale med usikkerhet mot lite og moderat. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til mellom 60 år og 650 år på forventet kolonisering med en ekspansjonshastighet på rundt 46 m/år.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er mellom 59 og 650 år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
artens levetid er mellom 60 og 650 år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 46 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.
Øvrige kriterier
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Strandeng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Semi-naturlig strandeng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Flomskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Arten lever på fremmedartene kjempespringfrø Impatiens glandulifera og mongolspringfrø Impatiens parviflora. Arten er også beskrevet fra springfrø Impatiens noli-tangere, selv om det er usikkert om den kan være vertsplante for arten i Europa (Holman 1971). Arten har derfor ingen kjent økologisk effekt.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
E. Effekter på ikke-trua arter
Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
springfrø Impatiens noli-tangere |
Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: fytofagi | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko (NK) til lav risiko (LO) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny kunnskap
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Individ i norsk natur | Først observert: 2024 |
Det foreligger to funn på Artsobservasjoner fra 2024. Sannsynligvis riktig art, men den er ikke sjekket.
Utbredelse i Norge
Det foreligger to funn av arten fra Drammen i Artsobservasjoner. Vi antar at arten er rett bestemt. Vi kan ikke si med sikkerhet om arten overlever utendørs i Norge, og vi vurderer den derfor her som dørstokkart. Vi antar den kan etablere seg langs kysten på vertsplanten springfrø.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag: Lavt | Antall forekomster fra én introduksjon: 1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 | Forekomstareal etter 10 år: 4 km2 |
| Anslag: Beste | Antall forekomster fra én introduksjon: 1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 | Forekomstareal etter 10 år: 8 km2 |
| Anslag: Høyt | Antall forekomster fra én introduksjon: 2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 | Forekomstareal etter 10 år: 16 km2 |
Regionvis utbredelse
- Østfold Antatt i fremtiden
- Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
- Buskerud Antatt i fremtiden
- Vestfold Antatt i fremtiden
- Telemark Antatt i fremtiden
- Aust-Agder Antatt i fremtiden
- Vest-Agder Antatt i fremtiden
- Rogaland Antatt i fremtiden
- Hordaland Antatt i fremtiden
- Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
- Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
- Hedmark
- Oppland
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Svalbard
- Jan Mayen
- Nordsjøen og Skagerrak
- Norskehavet
- Grønlandshavet
- Barentshavet nord og Polhavet
- Barentshavet sør
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
Strandeng
-
Semi-naturlig strandeng
-
Flomskogsmark
-
Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpregFastmarkssystemer
Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg
antatt kolonisert i fremtiden
-
Fastmarksskogsmark
Artens livsmedier
For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.
-
Substrat på land
Levende, ikke forvedete planter på land
antatt kolonisert i fremtiden
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Arten vil kunne importeres til Norge med vertsplanten. Siden vertsplantene kjempespringfrø Impatiens glandulifera og mongolspringfrø Impatiens parviflora er ansett som alvorlige fremmedarter i Norge og er omfattet av Forskrift om fremmede organismer, anser vi det som mindre sannsynlig at arten vil bli importert til Norge.
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Arten vil kunne introduseres til norsk natur gjennom flytting og utplanting av vertsplanten springfrø. Den vil også kunne introduseres med egenspredning fra Sverige.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: UkjentPågående -
Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Arten vil kunne spres i norsk natur gjennom flytting og utplanting av vertsplanten, samt egenspredning.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden -
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden
Lær mer om arten
Bladlusa Impatientinum asiaticum er en asiatisk art beskrevet fra Kazakstan og introdusert til Europa på 1960-tallet (Holman 1971). Den ble påvist i Danmark i 1972, og er funnet i sør-Sverige. Arten lever på springfrø, hovedsakelig mongolspringfrø Impatiens parviflora og kjempespringfrø Impatiens glandulifera.
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,3 år.
Referanser
- Heie, Ole E. (1994). The Aphidoidea (Hemiptera) of Fennoscandia and Denmark. V. Fauna Entomologica Scandinavica 28: 242 pp.
- Holman J. 1971. Taxonomy and ecology of Impatientinum asiaticum Nevsky, an aphid species recently introduced to Europe (Homoptera, Aphididae). Acta ent. bohemoslov. 68: 153-166.
Siden siteres som
Endrestøl A, Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A og Voith R (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av Impatientinum asiaticum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/3342